Avdøde John Alvheim foreslo i sin tid å la eldre politifolk føre tilsyn i hjem der det foregikk grov vanskjøtsel av barn. I grunnen er det en god idé. I grunnen bør politifolk rykke inn i hele Barnevernet og faktisk drive det. Barneverns-pedagog-utdannede ansatte der, flyttes til alle de tomme stillingene i Politiet. Barneverns-pedagoger er forfølgere av rang, og vil få problemer når det ikke er stemplings-nemda de skal reise sakene sine i. Så kan de endelig lære noe, de óg.

Det vil ta svært lang tid å få fjernet barnevernet for godt, det er grodd fast i samfunnet, med mere enn hundre års historie av undertrykking, forfølgelse og overgrep. Sigrid Undset snakket om noe uforanderlig, én ting: Menneskene hjerter. Men minst to ting later til å ikke forandre seg: Forfølging av folk og tilfeldige, barnejakt, ødeleggelse av familier. Eliminering.

Derfor er det viktig å forbedre barne-vernet.

1. Fjern stemplings-nemdene, det vil hjelpe langt på vei at barnevernssakkyndige ikke lenger lever på å finne finurligheter for å frata foreldre barn. Men de kan få lønnen sin av retten. Tingrett, er bedre enn stemplingsnemd.

2.Rettsakene - som går i tingretten fordi stemlingsnemd-ansatte har mistet jobbene sine, - skal gå for åpne dører, kanskje pressen blir interessert. Men de får det travelt, det kommer ingen mere barnevernsskandaler, det bare renner som ei elv av overgrep, man må etablere nye aviser, hvis alle overgrepene skal få plass.

Det er på tide at barneverns-fremstilte skandalene forsvinner fra mediene. Det finnes ingen skandaler. - Dette ER vernet av barn! Alltid. Inkludert de som fikk "kjempebra hjelp av barnevernet". De er en del av systemet de óg - men de er DUMME. De spiller idiotens rolle i teateret. Det mest heslige jeg vet, er de menneskene som tar seg betalt for å huse andres barn, det er en forbrytelse mot barn, de skal vite at de er elsket. Jeg åpner gjerne dørene jeg hvis det er nødvendig, men ALDRI hadde jeg akseptert betaling! Jeg hadde nektet. Nei. La foreldrene, Gateavisen, hvem som helst få de. Bare ikke jeg.

Det skjer - det vil si skjedde før - at ei tenåringsjente kanskje bosatte seg hos familien til mammas bestevenninne ei stund. Det kan bli heftig når barn skal løsrive seg. Skal dette barnet være der for betaling? Forkastelig og kvalmende jeg orker ikke tenke på å treffe slike mennesker, jeg kommer bare på Odd Børresens sang om Måker, de skriker! - Skal Ha, skal Ha, skal Ha. Jeg fatter ikke, at det går an å gjøre levende vesener om til en vare.

I hekseforfølgelsenes tid - dvs slik de gjorde det den gangen, ble folk brent på bålet i all offentlighet, det var greit den gangen, i dag er det ikke greit, til erstatning har vi barne-vern. Frykten som kryper nedover langs ryggen er den samme: Bare det ikke rammer MEG. Offentlig gapestokk anno 2011: Skammen klistrer seg til offeret. Hviske, tiske,.. hun har vært i kontakt med barnevernet. Fordømt av alle. Unntatt de som kjente familien, den gangen. Før...

Foresten, hvor er vaskekjerringa blitt av. Hun trengs til å vaske ut barneverns-arbeidere, det stinker. Meddommere/barnevernssakkyndige de kan umulig huske hele tiden hvilken jobb de har. Her, eller der? Spiller ingen rolle, sa lenge man forer fosterindustrien. - Få politi inn i stedet, de har i det minste en utdanning, og de vet hvordan man etterforsker kriminalitet. Hvis de blir travelt opptatt av tilsyn og etterforsking og utredning av forbrytelser mot barn kan de ikke lenger kjøre razzia for å hente unger i hus, på nettene, på ordre fra barnevernet, akutt, fordi hvis de ikke gjør det akutt, får de simpelthen ikke tak i barna som skal selges på fostermarkedet.

Sakkyndige trengs ikke. Dommere kan selv vurdere folk, de har ikke lønn for fjerne barn i utgangspunktet. Pr. i dag er de kastrert. De lar seg kastrere ingen har mot når barnevernet har sagt det. Men det spørs om man får fjernet barnevernssakkyndige med det første. En får ta fatt i en ting av gangen, jeg ville byttet om samtlige barnevernere med politi, folk vet hva de har å forholde seg til. Det er bedre at sosionomer hjelper de fordi kriminelle vil bli sterkt fristet til å oppgi karrieren, hvis en aldri unngår å få hjelp av sosionomer så lenge man bedriver den.