LH-2013-106700 Instans Hålogaland lagmannsrett - Dom Dato 2013-11-21 Publisert LH-2013-106700 Stikkord Strafferett. Barnevern. Straffeloven § 326 første ledd nr. 1. Sammendrag 50 år gammel mann domfelt for overtredelse av straffeloven § 326 første ledd nr. 1 for forsettlig å ha søkt å hindre ansatte i barneverntjenesten i deres lovlige utførelse av tjenesten. Straffes fasattt til bot stor 12 000 kroner. Henvisninger: Straffeloven (1902) §326 Saksgang Brønnøy tingrett TBRON-2013-69556 - Hålogaland lagmannsrett LH-2013-106700 (13-106700AST-HALO). Parter Statsadvokatene i Nordland (politiadvokat Monica Nøtland) mot A (advokat Tore Walle-Jensen). Forfatter Lagdommer Nils Asbjørn Engstad, førstelagmann Arild O. Eidesen, ekstraordinær lagdommer Iver Huitfeldt. Meddommere: daglig leder Johnny Torolf Brovold, pedagogisk leder Ann Christin Steinrud, undervisningsinsp. Kjell Johnsen, bibliotekar/klubbarbeider Marina Elisabeth Eliassen. Henvisninger i teksten Straffeloven (1902) §127, §128 | Straffeprosessloven (1981) §268, §436 Skriv merknad Helgeland politidistrikt utferdiget 28. november 2012 forelegg mot A, født 0.0.1963, for overtredelse av Straffeloven § 326 nr 1 for å ha hindret eller søkt å hindre en offentlig tjenestemann i den lovlige utførelse av tjenesten eller vegret seg med å gi ham adgang til steder, hvor han var berettiget til dette Grunnlag: Torsdag 17. mai 2012 i X, sendte han brev til barneverntjenesten v/B i X kommune, hvor han skrev at dersom barneverntjenesten ikke henla sak 164 som gjaldt hans barnebarn så ville han politianmelde blant annet saksbehandler B og barneverntjeensten i X. Brevet ble fulgt opp med et nytt brev sendt den 08.06.12 hvor han informerer om at han registerer at henleggelsen ikke har funnet sted og at dette brevet er det første i av alt 11 brev som inngår i en arbeidsmetode for å bygge sak/søksmål mot de omtalte parter i brevet av 17. mai 2012. Forelegget ble ikke vedtatt, hvoretter politiet fremmet saken for Brønnøy tingrett idet forelegget trådte i stedet for tiltalebeslutning, jf. straffeprosessloven § 268. Brønnøy tingrett avsa 22. mai 2013 dom med slik domsslutning: 1. A, født 0.0.1963, dømmes for én overtredelse av straffeloven § 326 nr. 1 til en bot på kr 12.000 - tolvtusen - kroner, subsidiært 24 - tjuefire - dager fengsel. 2. A, født 0.0.1963, dømmes til å betale saksomkostninger med kr 3.000 - tretusen - kroner. A har erklært anke over dommen. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og saksbehandlingen. Hålogaland lagmannsrett besluttet 27. juni 2013 å henvise anken til ankeforhandling. Ankeforhandling ble holdt i Mosjøen 21. november 2013. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble ført fem vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Aktor la ned slik påstand: 1. A, født 0.0.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven § 326 nr. 1, til en ubetinget bot stor kr 12 000, subsidiært 24 dager fengsel. 2. Saksomkostninger idømmes etter rettens skjønn. Forsvarer la ned slik påstand: A frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte. Lagmannsretten skal bemerke: A er 50 år gammel, bosatt i Y, og arbeider innen ---næringen. Han har en brutto inntekt på ca. 340 000 kroner per år, er uformuende og forsørger ett fosterbarn. Han har en sønn, C, som er født i 1987. C har sammen med D fellesbarnet E, født 0.0.2011. I august 2011 påbegynte barneverntjenesten i Sør Helgeland undersøkelser knyttet til Es omsorgssituasjon. Undersøkelsen ble avsluttet i slutten av november 2011, og konkluderte med at verken barnets mor alene eller sammen med barnets far kunne ivareta omsorgen for barnet. Far alene ville derimot kunne ha omsorgen for barnet. Det ble ikke begjært tiltak overfor Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, men barneverntjenesten innledet dialog med barnets foreldre. A deltok i noen møter med barneverntjenesten som støtte for Es foreldre, og A var også i noen grad i telefonisk kontakt med ansatte i barneverntjenesten etterjulsvinteren og våren 2012. C og D skilte lag i juni 2012, og C har siden hatt den daglige omsorgen for barnet alene. Basert på det representanter for barneverntjenesten har forklart for lagmannsretten, legges det til grunn at barneverntjenesten har satt inn hjelpetiltak, som fremdeles pågår etter ønske fra C. D har samvær med barnet annenhver helg. Lagmannsretten legger til grunn at A torsdag 17. mai 2012 sendte et brev til Sør Helgeland barneverntjeneste v/ B, hvor han skrev at dersom barneverntjenesten ikke henla sak 164, som gjaldt hans barnebarn E, så ville han politianmelde blant annet saksbehandler B og barneverntjenesten. Brevet av 17. mai 2012 ble fulgt opp med et nytt brev sendt 8. juni 2012 hvor A informerte om at han registerte at saken ikke var henlagt. Av brevet framgår det at det var det første brev i en serie på elleve brev, «som inngår i en arbeidsmetode for å bygge sak/søksmål mot de omtalte parter i brev av 17. mai». Det framgår videre at kopimottakerne, som var angitt som mottaker lokal nr. 1 og nr. 2, og mottaker nasjonal nr. 1 og nr. 2, hadde mottatt hele materialet og de resterende ti brev. Han skrev avslutningsvis at videre avsløringer og bevis ville komme i de neste brev: «I de neste brevene vil videre avsløringer/bevis komme. Konkretiseringen vil være tydeligere og treffsikkerheten fastere, herunder navn på saksbehandlere som har utført feil/misbrukt sin kompetanse». A skrev 15. juni 2012 nytt brev til barneverntjenesten, hvor han redegjorde for at han inntil videre hadde stoppet utsendelse av brev nr. 2 i påvente av et møte som han ventet ville være avklart «innen fellesferiens start 2012». Med kursivert skrift framgikk det av brevet at han i brev nr. 2 ville sette fokus på kompetansen til enkeltpersoner i barneverntjenesten. En av de ansatte var omtalt uten navn, men med klare hentydninger om at negative forhold i denne personens privatliv ville bli omtalt. Forut for dette, nærmere bestemt natt til 11. mai 2012, hadde A kontaktet nestleder ved barneverntjenesten i Sør Helgeland, B, på Facebook og lagt igjen tre meldinger til henne. I den første meldingen skrev han følgende: «Du er muligens klar over at det er for seint å angre dine overgrep. Jeg er klar over at du har stengt meg ute (A), men dette er et løfte: Du skal forfølges til rettferdighet skjer fyldest, uansett kostnad. Jeg håper du anmelder meg, det vil forkorte tiden. Stå på!». I den andre meldingen postet på Facebook 11. mai 2012 skrev han blant annet at B gjerne måtte kontakte han, men hun skulle være klar over at alt ville bli tatt opp på bånd. I den tredje meldingen samme natt skrev A følgende til B: «For øvrig: Vi har venner over alt som reflekterer rettferdigheten. Gjør du det du føler er rett. Vi vil advare deg. Personlig: Jeg ønsker deg et kort liv. God natt.» I samtaler med barneverntjenesten, både under møter og under telefonsamtaler, hadde A vinteren/våren 2012 holdt en aggressiv tone, og barneverntjenesten fant det nødvendig å informere politiet om det. Politiet gjennomførte på den bakgrunn en samtale med A, som beklaget disse hendelsene. Lagmannsretten legger til grunn at ansatte ved barneverntjenesten i Sør Helgeland etter hvert følte uro og utrygghet på bakgrunn av henvendelsene fra A. Det var elleve ansatte i denne regionale barneverntjenesten, og de fryktet at A med de elleve brev han hadde beskrevet ville komme, i brev for brev ville utlevere personlige forhold om de ansatte. Barneverntjenesten innga 11. juni 2012 anmeldelse til politiet mot A. Det beskrevne hendelsesforløpet er ikke omstridt. Det vises til forklaringene fra A og fra vitnene B og F. Sistnevnte er leder for Sør Helgeland barneverntjeneste. Videre vises det til brevene av 17. mai 2012, 8. juni 2012 og 15. juni 2012, som alle er fremlagt for lagmannsretten. Det samme gjelder meldingene på Facebok av 11. mai 2012. Straffeloven § 326 første ledd nr. 1 rammer den som hindrer eller søker å hindre en offentlig tjenestemann i den lovlige utførelse av tjenesten, eller hindrer ham adgang til steder han er berettiget til. Spørsmålet i saken er om A, ved å skrive de brev og med den ordlyd som er beskrevet i forelegget, forsettlig forsøkte å hindre ansatte i barneverntjenesten i den lovlige utførelsen av tjenesten. Lagmannsretten legger uten videre til grunn at ansatte i barneverntjenesten er beskyttet av straffeloven § 326 første ledd nr. 1. Det vises til at uttrykket offentlig tjenestemann i straffeloven § 326 har samme innhold som i straffeloven § 127, jf. straffeloven § 326 andre ledd. Det alminnelige utgangspunkt er at uttrykket omfatter de personer som i kraft av valg eller ansettelse kan utøve offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, noe de ansatte i barneverntjenesten utvilsomt utøver. Utenfor faller de ansatte som ikke har noen slik myndighet. Det vises til Rt-1983-868. Å hindre en tjenestehandling etter straffeloven § 326 første ledd nr. 1 omfatter hindringer av enhver art så lenge hindringsmidlet ikke er vold eller trusler mv. som rammes av henholdsvis straffeloven § 127 og § 128. Overtredelsen er fullbyrdet ved en forsøkshandling. Hindringen kan være av fysisk eller av psykisk art, og krever en positiv handling eller en aktiv opptreden. Det stilles likevel ikke strenge krav til aktivitet eller positiv opptreden. Det vises til Bratholm og Matningsdal, Straffeloven, kommentarutgave, del III om forselser, side 13-14. Lagmannsretten finner bevist ut over enhver rimelig tvil at de brev som er omtalt i forelegget ble skrevet av A med det forsett at barnevernet skulle henlegge saken som omhandlet As barnebarn. Det vises til As forklaring om at det var hans formål. Videre finner lagmannsretten bevist utover rimelig tvil at A, ved å formulere seg slik han gjorde i brevene, hadde som mål å skape slikt ubehag for de ansatte ved barneverntjenesten i Sør Helgeland at de måtte henlegge saken. Lagmannsretten finner det utvilsomt at brevene skapte uro og utrygghet blant de ansatte, noe som blant annet resulterte i at en av de ansatte i barneverntjenesten sa opp sin stilling som følge av As handlinger. Med de beskrevne handlinger forsøkte A å legge hindringer for de ansatte i barneverntjenesten i Sør Helgeland i deres lovlige utførelse av tjenesten. Det følger av det foran beskrevne at han handlet med forsett. Både de subjektive og de objektive vilkår for domfellelse er oppfylt. A blir etter dette å domfelle for overtredelse av straffeloven § 326 første ledd nr. 1. Ved straffutmålingen legges det vekt på at handlingene skapte utrygghet og uro blant de ansatte i barneverntjenesten. Det vises til at han i meldingen 11. mai 2012 på Facebook til en av de ansatte ønsket henne et kort liv, og at han i brevene av juni 2012 truet med å offentliggjøre personlige negative forhold om en av de ansatte i barneverntjenesten. Det legges også vekt på at handlingene ble begått etter at han hadde vært i samtale med politiet om hans handlemåte. Lagmannsretten finner som tingretten at straffen passende kan settes til en bot på 12 000 kroner, subsidiært 24 dager fengsel. A har ikke oppnådd et bedre resultat etter anke, og pålegges å betale erstatning til staten for sakskostnader for lagmannsretten, jf. straffeprosessloven § 436 andre ledd. Sakskostnadene settes skjønnsmessig til 5 000 kroner. Det gjøres ingen endringer i tingrettens ileggelse av sakskostnader med 3 000 kroner. Sakskostnader idømmes med til sammen 8 000 kroner. Dommen er enstemmig. Domsslutning 1. A født 0.0.1963, dømmes for én overtredelse av straffeloven § 326 første ledd nr. 1 til en bot stor 12.000 -tolvtusen- kroner, subsidiært 24 -tjuefire- dager fengsel. 2. A, født 0.0.1963, dømmes til å betale 8.000 -åttetusen- kroner til staten i sakskostnader for tingretten og lagmannsretten.
Dokumentet ble sist oppdatert: 28.11.2013 12:55
_________________ “ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State, Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)
|