Seminar i morgen – brygger de på "barnedomstol" ?Presseinvitasjon: Seminar om tillit og rettssikkerhet i barnevernetRegjeringen, 30 november 2011
Dette heldagsseminaret i regi av Horne & co har et opplysende program, med en lang rekke barnevernsentusiaster som skal holde foredrag og debattere. Programmet kan lastes ned. Man kunne på forhånd omtrent gjettet seg til talerlisten. Enkelte få kritikere er med, sannsynligvis som legitimering for departementet, for departementet forandrer aldri kurs. Til det har de for mye ødeleggende virksomhet som ballast, og det ville de måtte innrømme hvis man forandret retning.
*
Det trekker opp til "barnedomstol". Jeg vedder en kringle på at seminaret er enda et skritt i retning av å etablere en spesialdomstol for noe i retning av "barne-, ungdoms- og familiesaker", som det har vært forslag om iallfall i 15 år.
Og det høres jo så betryggende ut, for rettssikkerheten for barn og deres familier er i realiteten ikke-eksisterende i barnevernssaker, og fylkesnevndene, som startet opp i begynnelsen av 1990-tallet for å være mere betryggende enn barnevernsnevndene, er selvfølgelig en ulykke.
Men det som blir resultatet av en slik "barnedomstol" som erstatning for fylkesnevnden, er at sakene vil gå som før, men med enda større autoritet og makt til domstolen. Og da må man spørre seg: Hva har juristene – dommere, kommuneadvokater, privatpraktiserende advokater – utrettet opp igjennom tiårene til nå? Er det rimelig å tro at de kan ordne opp i uføret? De er barnevernets sandpåstrøere og det som verre er.
En av talerne på seminaret, advokat Thea Totland, fremstår som kritisk til barnevernet. Hun er imidlertid blant dem som mener at dette skal juristene greie opp med. Stiftelsen hun driver sammen med andre,
Stiftelsen Barnas Rettigheter, uttaler:
"Barn har rettigheter. Det er bare så synd at deres rettigheter så ofte taper når de må konkurrere med voksnes. Stiftelsen barnas rettigheter arbeider for å styrke barns rettsstilling."Dette er akkurat som barnevernet selv ynder å presentere det, og blir i praksis alltid tatt til inntekt for barnevernets oppfatning av "barnets beste".
I en kronikk
De rettsløse barna, Dagbladet 6 januar 2011, skrev Totland:
"Uforstand, feighet og misforstått respekt for privatlivets fred må motarbeides, samtidig som barnevernet, politiet og domstolene må få en mer egnet kompetanse."I
Lotto i norske rettssaler, Dagbladet 25 januar 2013, skriver hun uten forbehold om
"småbarn og tilknytningsproblematikk", og sier:
"Vi bør erkjenne at norske domstoler er lite egnet til å ta seg av de behov og rettmessige krav barn og ungdom har.
Også Norge bør derfor etablere egne barne- og ungdomsdomstoler, med dommere som har kompetanse på og interesse for barn."Det er helt riktig at vårt rettsapparats nåværende fungering i barnevernssaker er nærmest forbrytersk. Det er derimot ikke riktig at en ytterligere "styrking" av rettsaktørene med "kompetente" og "interesserte" dommeres vil hjelpe. Snarere vil det bli tvert imot. Fylkesnevndene har jo allerede levert klar dokumentasjon av hvilken retning slik interesse og kompetanse går i. Markedet flømmer over av litteratur produsert av "barnefaglige eksperter" og "barnefaglig interesserte og kompetente jurister", og den har ført oss dit hvor vi står i dag. Læreboklitteraturen i barnevernsrett er helt i barnevernspropagandaens ånd, og totalt fri for inntrengen bak fernisset og inn i det kvakksalveriet som barnevernssystemet presenterer som "forskning".
Totlands anbefaling av å følge andre land i å etablere egne domstoler, er spesielt alarmerende. Hun har visst ikke konkretisert hvilke land hun tenker på. Sverige, med sine forvaltningsdomstoler, er nærliggende å tenke på. De er nok den instans i systemet som er ansvarlig for at barnevernet i Sverige lenge har vært, og antagelig fortsatt er, enda mer grotesk enn i Norge.
Hva skal barnevernets ofre med fiender, når deres venner som Thea Totland er såpass overfladisk i sin tro på at simsalabim-løsinger i regi av den vanlige juridiske tankegangen vil gi rettssikkerhet?