Amy er ei modig jente fra Etiopia, adoptert til Danmark 9 år gammel.
Politiken har flere artikler om bakgrunnen for tvangshentingen i
Youtube-videoen, der det kommer fram, - at Amy vil bli i sin plejefamilie.
Quote:
De har en pige, der sidder inde på skolen. Hun vil ikke hjem til sine adoptivforældre.
Barnevernet finner akutt en plejefamilie/beredskapshjem. Men der trives Amy og det må ikke skje, må vite!
Amy vil ikke vinne fram, heller ikke Politiken, ikke plejefamilien, ikke Amy´s advokat, ingen. Og Amys bisitter fra Børns Vilkår, ble tvangsfjernet hun også. Dessverre er ikke barnevernet i Danmark annerledes enn det norske.
Hvis foreldre hadde gjort det barnevernet gjør, ville de blitt straffet for vold mot barn. Det gjenstår å se om 9.000 dansker demonstrerer , slik Inderne gjorde for Aishwarya og Abhigyan. Uten at det hjalp dem veldig. De får ikke treffe moren sin, familien er splittet. Aishwarya og Abhigyan bor hos en ung onkel og hans kjæreste. Barnevernet har
rett. Alltid.
Adopsjonsfamilien i Næstved, var ikke vellykket for Amys del. Hennes lillesøster på ett og et halvt ble adoptert samtidig, er også utsatt for vold, ifølge Amy.
(Imidlertid samarbeider adoptivforeldrene med barnevernet i motsetning til plejefamilien, som er anmeldt av Næstved kommune for å gjøre overgrepene kjent for allmennheten).
Hvem er de
ansvarlige? En
etat, kan ikke utsette barn for vold. Dét er det mennesker, som gjør. Når de står for det de har gjort, og mener det er bra, kan de også stå fram og vise ansikt.
Om ikke adoptivforeldrene likte Amy, gjør både adoptivonkelen, konen hans og barna deres. Og plejefamilien, overfor
dem har Amy ikke vært "vanskelig".
»Amy skal have ro på, det er bedst, hun ikke ser jer«, lyder beskjeden.Quote:
Politiken: Da de et halvt år senere sender en fødselsdagsgave til Amys lillesøster, kommer den uåbnet retur.
Det er mange lange år til Amy fyller atten. Sannsynlig ødelagt av barnevernets beste. At det neppe går henne like godt, som hennes plejesøster: Hun skal studere.
Børne og Kulturdirektør i Næstved kommune, heter
Per B. Christensen.Han har stelt i stand en salig saus,
av alle ingredienser en barneverns"sak". Med familiesplittelse. og det hele. Mellom adoptivfaren og hans biologiske bror har det ikke vært kontakt på ett og et halvt år. I velkjent stil sprer barnevernet sine ødeggelser i vide rekker.
Det er ca. 25 rammet direkte, i smerte, over de traumer Amy påføres. Et glanseksempel på en allminnelig barnevernssak.
Og
Enhedslistens socialordfører Pernille Skipper Trer inn på arenaen som barnevernets nyttige idiot: Hun vil stille spørsmål til socialministeren.
Hvis Pernille Skipper ville Amy vel, tok hun permisjon fra politikken fiksfakserier. En stund. Til fordel for en konstant demonstrasjon. Fireogtyve timer i døgnet, utenfor kommunehuset i Næstved. Stått der, inntil Amy kom tilbake til sin plejefamilie, hvor hun vil være.
Takk Amy for hennes mot til å synliggjøre overgrepene mot barn begått av staten. Men vil de gjøre retrett? Og Amy komme hjem igjen?
Nei.
Hennes håp er at plejefamilien tilbyr å ta imot henne, utenom barnevernets godkjenning.
Hun er å anse som flykting, på en smartere mate - moren adopterte henne bort i stedet for å sende henne til den danske Staten.
Så havnet hun i Statens fangenskap, likevel. En adopsjon på falske premisser.
Siden adoptivforeldrene ikke vil ha mere med Amy å gjøre og går så langt at hennes adoptivonkel må "velge mellom Amy og oss", kan hun søke om å blir adoptert av plejefamilien.
Da får barnevernet ett problem: De har godkjent plejefamilien både som langvarig fosterhjem og beredskapsfamilie. Er de gode nok for Amy? Neppe, skal en spørre Næstved kommune.
Kjære Amy. Hvis du sier at du hater alle i din plejefamilie, blir du sendt dit. Sier du at du elsker insitusjonen du er tvangsplassert i, blir du tatt vekk.
Det er barnevern.