Fra: Liv Marit Bakke
Sendt: 8. oktober 2008 01:41
Til: Ole Tom Røed
Emne: Meddommers inhabilitet
Viktighet: Høy
Fylkesnemndleder Wendy Bell har tidligere jobbet som advokat for Fredrikstad kommune og er dermed inhabil.
Her følger en dom, som omhandler en lignende barnevernsak, hvor saken ble opphevet som ugyldig og barna tilbakeført.
Dette er ankepunkt godt nok til Høysterett!
Mvh Liv
http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?p=21954#21954
INSTANS: Haugaland tingrett - Dom.
DATO: 2008-04-09
PUBLISERT: THAUG-2007-176600
STIKKORD: Barnevernloven § 4-12, domstolloven § 66 nr. 5.
SAMMENDRAG: Overprøving av Fylkesnemndas vedtak i en barnevernssak. Vedtaket kjent ugyldig som følge av at nemndas alminnelige medlem ikke lovlig kunne gjøre tjeneste i nemnda - hun var ansatt i påtalemyndigheten.
Henvisninger: lov-1915-08-13-5-§66 (Dl § 66), lov-1992-07-17-100-§4-12 (Bvl § 4-12).
Saken gjelder overprøving av Fylkesnemnda i Rogalands vedtak om omsorgsovertakelse av C, f. *.*.2002 og D, f. *.*.1999. Saken er begrenset til avgjørelse av spørsmålet om Fylkesnemndas vedtak er gyldig med bakgrunn i spørsmålet om nemnda var korrekt sammensatt ved sin behandling av saken.
Rettens bemerkninger:
Retten er kommet til at Fylkesnemndas vedtak i saken av 6. november 2007 må bli å oppheve som ugyldig grunnet mangler ved nenmdas sammensetning ved avgjørelsen.
Det følger av sosialtjenesl. § 9-2, 1. ledd hvilken kompetanse som skal utgjøre fylkesnemdene. Av litra b) fremgår det at nemnda skal bestå av ett utvalg av sakkyndige og av litra c) at det skal være ett alminnelig medlemsutvalg som departementet oppnevner. Av 2. ledd fremgår det at utvalget i litra c) skal taes fra utvalget for meddommere som velges i henhold til lov om domsstolene § 64.
Av sosialtjl. § 9-6 fremgår Fylkesnemndas sammensetningen i den enkelte sak. Det fremgår her at det skal pekes ut ett medlem fra hver av utvalgene som er nevnt i § 9-2, 1.ledd litra b) og c).
Det fremgår av domstoll § 66 nr. 5. at tjenestemenn i påtalemyndighet og politiet er utelukket fra å bli valgt til meddommerutvalget. Det er således på det rene at Elisabeth Rød ikke er valgbar som meddommer, og hun har og blitt utelukket fra dette utvalget ved vedtak fra Haugesund bystyre den 28.4.04.
I o.m. at Rød ikke er en del av meddommerutvalget så er hun etter loven utelukket fra å være alminnelige medlem av fylkesnemnda jfr. ordlyden i sosialtjenstel. § 9-2, 2. ledd. Hun faller nemlig utenfor den personkrets som kan oppnevnes til dette utvalget. Dette fører til at fylkesmenda ikke var korrekt sammensatt da den traff sin avgjørelse i herværende sak og dette må ha som konsekvens at vedtaket som nemnda har truffet må kjennes ugyldig.
Retten baserer sin avgjørelse ikke utelukkende på de formelle regler her, men mener at dette resultatet også har sin forankring i de grunnleggende prinsipper som gjelder for behandling av saker i Fylkesnemdene. Fylkesnemdene er i utgangspunktet ikke domstoler men forvaltningsorganer. Imidlertid er en rekke av reglene som gjelder for rettspleien gitt tilsvarende anvendelse for nemdenes saksbehandling. Dette gjelder for eksempel reglene om habilitet i domstoll kap 6 jfr. sosialtjenestell § 9-7 og reglene om vitneførsel, vitneplikt og dokumenbevis i tvistemålsloven., jfr. lovens § 9-8, 3. ledd.
Det er videre i nemdene lagt opp til en prosess hvor reglene om kontradiksjon og saksbehandling som gjelder for domstolene også blir lagt til grunn i nemdene. I NOU 2005:9 er det uttalt at:
« Fylkesnemdene representerer en krysning av kjente og innarbeidede kategorier. Denne dobbeltheten - at fylkesnemdene konstitusjonelt, organisatorisk og administrativt skal være forvaltningsorganer, mens de grunnleggende sett skal arbeide som domsstoler i den konkrete sak - representerer en særlig og til dels lite belyst utfordring. Den kommer til uttrykk på flere måter, blant annet ved uklarhet om hvilke saksbehandlingsregler som gjelder i den enkelte situasjon ».
Fylkesnemdene omtales i denne NOU en som « hybrider », basert på den kombinasjon av forvaltningsorgan og domsstol som den i realiteten er. Med dette i bunn er det viktig at de grunnleggende kompetanse- og saksbehandlingsregler som har en klar side til rettssikkerheten også legges til grunn for Fylkesnemdene.
Spørsmål om fratakelse av omsorgen for barn dreier seg om spørsmål av særlig viktighet og betydning for foreldre og de barn som saken gjelder. Avgjørelsene er utpreget skjønnsmessige. I dette perspektivet er det svært viktig at der ikke hefter noen som helst usikkerhet omkring avgjørelsesgrunnlaget og de personer som treffer avgjørelsen. Når så lovgiver har lagt en begrensing inn i loven i f.t. hvem som kan være dommer i disse sakene, er det viktig at loven følges på dette punkt. Dersom en aksepterer et avvik fra disse reglene beveger en seg på en farlig vei i f.t. rettssikkerheten og det vil da skje en uthuling av regler som er satt for å ivareta denne.
Retten har også sett hen til tvml. § 384 og strpl. § 343 hvor det fremgår at en feil sammensetning av domsstolen skal tillegges ubetinget virkning og lede til opphevelse av dommer på sivil- og straffeprosessens område. De samme hensyn som utgjør det legislative grunnlaget bak disse bestemmelsene gjør seg og gjeldende for fylkesnemdene og retten finner derfor at disse reglene støtter opp under at ugyldighet også må bli følgen her.
I tråd med det som er anført i ovenstående avsnitt finner retten at det ikke er grunnlag for å la fvl. § 41 få anvendelse i saken. Retten ser ingen grunn for å behandle nemdssakene noe annerledes enn saker etter tvistemålslov eller straffeprosesslov. All den tid det her er snakk om følger som er av minst like inngripende karakter som saker etter disse lover, må der også her oppstå tilsvarende følger ved en mangelfull sammensetning av nemden. Det er således ingen reelle grunner som taler for at konsekvensene her ikke skal bli de samme.
Retten vil herunder vise til at Høyesterett bla. i Rt-2004-76 har reist spørsmålet om fvl. § 41 får anvendelse ved spørsmål om personelle kompetansemangler. Det samme er gjort i juridisk teori, bla. av Graver. Særlig i f.t. dette saksområdet så finner retten at denne bestemmelse ikke kan anvendes.
Retten kan videre ikke se at kommunens anførsel om at sosialtjenestell. § 9-2, 2. ledd ikke kommer til anvendelse overfor Rød, da hun var valgt inn i utvalget før loven ble vedtatt kan føre frem. Loven trådte i kraft 1. juni 2006 og må da gjelde for alle medlemmer som ble brukt etter denne dato i nemdene. Prosessuelle regler gjelder fra ikrafttredelsen og en annen forståelse av dette måtte eventuelt ha fremkommet av loven selv.
Fylkesnemndas vedtak om overtakelse av omsorgen for C og D blir etter dette å oppheve som ugyldig.
-----------------------------------------
From: Ole Tom Røed
To: Liv Marit Bakke
Subject: RE: Meddommers inhabilitet
Date: Mon, 13 Oct 2008 11:44:57 +0200
Dette er ikke en parallell sak. Denne personen var utelukket fordi loven hadde spesifikke bestemmelser om det. Bell var kommuneadvokat i Fredrikstad fram til høsten 2000. Etter domstolloven må dette i så fall tolkes slik at det utgjør en særlig grunn for at hun er inhabil. Jeg kan ikke se det slik at dette forhold medfører at hun kan være inhabil i en sak 8 år senere.
Som jeg har sagt deg før, så er det ikke grunnlag for å bringe saken inn for Høyesterett, idet man da må anføre at det foreligger saksbehandlingsfeil hos lagmannsretten. Det gjør ikke det . At vi er uenig i skjønnsutøvelsen er noe helt annet.
Når det gjelder klagen til sivilombudsmannen og justisdepartementet vil jeg sende deg utkast til dette senere i dag eller i morgen.
Med hilsen
Ole tom røed
----------------------------------------------
Fra: Liv Marit Bakke
Sendt:13. oktober 2008 19:57:23
Til: Ole Tom Røed
Skremmende mange gjengangere i Fredrikstadsaken kontra min sak.
GRUSOMME SAKSBEHANDLERE 14 AV 15 FRA 1997:
16.Lise Ødegaard
Er nå leder for Barnas Stasjon, Fredrikstad
18.Berit Langvik
Steg i gradene våren 2007 til avdelingsleder, Fredrikstad Barnevern
DOMMERE:
44.Inge.B.Tonholm SARPSBORG
Er nå Dommer i Fredrikstad Tingrett. Kom fra Halden Tingrett for 1 år siden.
PSYKOLOGER:
56.May Anne Finstad MOSS
Fortsatt psykolog
63.June Djupang fungerende barnevernsjef Fredrikstad
Er nå leder for omsorg og oppvekstseksjonen, Barnevernet Fredrikstad
Denne gjengen har holdt på i mange mange år.
http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?p=22101#22101
Å som du sier Wendy Bell jobbet som barnevernets advokat frem til 2000. Hun er innhabil. Hjelper ikke om det er 8 år siden hun jobbet der. Begge har hatt befattning med min sak. Eller rettere sakt alle.
I rettledning om ankeadgangen i sivile saker står det:
Quote:
Sitat:
Høysteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål.
Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høysterett.
Hovedregelen sier altså at man ikke kan anke videre. Men det er en hovedregel. Da finnes det altså unntak fra hovedregelen.
Unntakene må være:
- at man kan reise spørsmål som har betydning utenfor det som allerede er behandlet av tingretten
- at andre hensyn taler for at anken bør prøves
- at man kan reise omfattende bevisspørsmål
feilbehandling som ikke allerede er blitt behandlet
Utredningen av meg, som er startet på grunnlag av bekymringsmeldingen på far. Altså ikke meg.
At jeg er utredet, alle dokumenter handler om meg og min omsorgsevne. Men det står tilnærmet ingenting i disse over 1000 sider med saksdokumenter om hvordan barna hadde det hjemme og hvordan di har det nå. I fosterhjemmene. Altså fokusen på barna.
vi kan altså reise spørsmål som har betydning utenfor det som allerede er behandlet av tingretten
At begge fylkesnemndsdommene er ugyldige, ettersom dommeren var innhabil. Hun har jobbet som kommuneadv i Fredrikstad tidligere.
At begge tingrettsdommene er ugyldige, ettersom disse er basert på ugyldige fylkesnemndsdommer.
At avslaget fra lagmannsretten er ugyldig, ettersom di har gitt avslag på å overprøve disse ugyldige dommene. Selv om lagmannsretten antagelig ikke visste det.
vi har altså andre hensyn taler for at anken bør prøves
at tingrettens dom om tilsyn ved samvær er basert på fostermors klipp og lim fra en annonym bruker på nett. Hun kan ikke engang bevise at påstanden hennes om at hun er "hengt ut" på nett er riktig.
jeg skal ha kledd av min sønn og tatt bilder av ham. (opprinnelig fostermors uttalelse) Det ligger da i ordene at jeg missbruker min sønn. Derfor har jeg fått tilsyn under samvær. Dette skal bevises, ellers er det ugyldig!
Jens Ivans nakkeskader, kombinert med bildet jeg tok av såret i pannen hans i samme tidsrom kombinert med mine notater i den perioden. November 2007.
Bekymringsmeldingen jeg sendte barnevernet i november 2007 om hvordan min sønn har det i fosterhjem, som barnevernet påstår di ikke har fått. Altså helt nye opplysninger.
vi kan altså reise omfattende bevisspørsmål
jeg vet jeg ikke kan leve med at mine barn er dømt til evig misshandling og omsorgssvikt i fosterhjem.
For i en slik sak som min. Hvor det er gått prestisje i saken fra barnevernets side. Tror du virkelig at barnevernet noen gang vil gå med på en slik tilbakeføringssak? Nei di kommer aldri til å gjøre det. Di vil alltid finne feil ved meg som jeg ikke viste jeg hadde. Di vil altid finne feil ved meg uansett om jeg prøver å rette opp disse feilene jeg ikke engang viste jeg hadde.
Jeg nekter å sitte å se på at di ødelegger barna mine. Jeg kan aldri leve et godt liv og vite at mine barn er utsatt for vold og likegyldighet i fosterhjem. Jeg er ikke skapt for å "glemme" mine barn. Det er barna mine jeg lever for og kun det. Derfor er min fokus kun på barna mine og hvordan di har det. Derfor er også min fokus på barnas overgripere.
Jeg kan ikke leve slik i minst 18 år. Møte opp til samvær og telle nye blåmerker, se barna mine smuldre bort og vite jeg ikke kan gjøre noe med det uansett hvor mye jeg prøver.
Jeg nekter å sitte å se på at barnevernet forvandler mine veloppdragne glade barn til deprimerte rusmissbrukende sosialklienter.
Mine barn er ikke et saksnr. Di er barn laget av kjøtt, blod og masse følelser og behov. Mine barn vil hjem til meg. Å det finnes ingen grunn til at di ikke skulle kunne være hos meg, for det finnes ingen omsorgssvikt hos meg. Det har du selv sittet her i min stue å sakt selv.
Harald Otterstad påsto du var en bedre advokat enn ham. Jeg begynner å tvile. Harald fikk i hvertfall barnet han representerte hjem.
Mvh Liv