Min sønn Andreas, 19 år, flyttet for seg selv i går, onsdag den 28. mars 2007.
Faren hans har kjøpt en flunkandes ny leilighet på 32 kvm i den gamle HSD-bygningen i C. Sundtsgt., og den flyttet altså Andreas inn i i går. Jeg og voffsen var på besøk i går, og leiligheten var drit-stilig. Og det var en stor dag for meg og pappaen hans som også var der.
Så, hva sier du nå da, Lillian Kjelsvik, Elisabeth Paus og Svein Magnar Hansen?
I følge dere, hadde ikke denne gutten utsikter til å klare seg så godt her i livet? Og attpåklatten min fikk unngjelde fordi at dere mente at jeg ikke kom til å være en god nok mor for ham. Men, Andreas fremgang beviser at jeg har vært en strålende god nok mor. For han klarer seg utmerket. Du kan jo bare ringe til ham for å høre hvordan han har det, eller stikke innom en tur for å se om jeg snakker sant!
Den sakkyndiges vurderingen av Andreas, side 24 av 46,
Svein Magnar Hansen wrote:
Etter min vudering har Andreas hatt en belastende oppvekst. Han mor har vist vedvarende vansker med å tilpasse seg voksen alder, og hadde i lengre tid et større alkoholforbruk. Hun har hatt flere parforhold og kortere samlivsforhold. Det er også min vurdering at hun har vist redusert oppfølging av guttens skolearbeid.
Det har kommet bekymringsmeldinger fra flere forhold vedrørende guttens omsorgssituasjon, - fra våren 1998.
Andreas har i sin skolegang fremstått som atferdsmessig påfallende. Han har i lengre perioder hatt utagering, og fremtrer ellers urolig og ukonsentrert. Han har etter min vurdering, - i flere situasjoner, vist liten evne til selvkontroll, og har i slike situasjoner et provoserende språkbruk.
Gutten viser selv til mor, som modell for hans handlinger og utagering.
Han ligger etter klassen faglig, og oppfattes som underyter av skolen.
Mine egne undersøkelser av gutten indikerer at han evnemessig befinner seg innenfor normalt variasjonsområde. Dette underbygger oppfattelsen av at gutten er underyter.
Det er min vurdering at guttens problemer, slik de her er beskrevet, kan tilbakeføres til svikt i omsorgssituasjonen hos mor. Han modellerer henne, og hun har gitt ham mangelfulle forbilder for hvorledes en opptrer i pressede situasjoner. Det er således flere paralleller i hvordan mor og sønnen oppfører seg.
Jeg skal site meg selv vedrørende Svein Magnar Hansen sine uttalelser om meg, så skitt på det nå.
Fra undersøkelsen med WISC - R, ser du at Andreas har fått gode karakter fra skolen. Nå jobber han som lærlig, han skal bli "motormann".
Og hvor jeg enn snur meg så skryter folk over hvor kjekk og flink og pålitelig osv. de synes at han er. Og ja, han er det. Selv om det er min egen sønn, så fortjener han alle komplimentene. Og hvis du har sett noen av de bildene som jeg har lagt ut av "smilegutten" min, så ser du det at hele hans behagelige og kjekke vesen formelig hopper ut av bildet...
Poenget mitt nå er det, at selv om Andreas, og andre barn vokser opp med en så forferdelig mor som barnevernet påstår at jeg har vært;
- som er alkoholiker
- som horer i vei med alle mulige slags mannfolk
- som driter oppi barnets lekser og skolegang
- som blir nedrent av bekymringsmeldinger
- som har liten selvkontroll og provoserende språkbruk
- som har sviktende omsorgssituasjon
- som gir mangelfulle forbilder
så blir det likevel folk av disse stakkars barna. Skjønne du?
Og selv om barna har dårlige foreldre og er helt elendig;
- er atferdsmessig påfallende
- er utagerende
- er urolig og ukonsentrert
- har liten selvkontroll
- har et provoserende språkbruk
- ligger etter klassen faglig
- oppfattes som underyter av skolen
- har dårlige rollemodeller og forbilder
så blir det også enda en gang til, folk av disse såkalte stakkars barna!
Men, sannheten er jo den at Svein Magnar Hansen umulig kan snakke om meg og Andreas, for vi kjenner oss ikke igjen i denne beskrivelsen. Og det er en helt annen side av saken.
Men, jeg ser da som sagt ikke poenget med å tvangsflytte barna i fra sine foreldre fordi om de, foreldrene eller barna, har noen ymse lyter som ikke følger den vanlige moralkodeksen.