It is currently Mon May 20, 2024 11:40 pm



Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: Kapittel nr. 27: No Problem ~mmpi-testen~
PostPosted: Wed Sep 19, 2007 9:57 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Mon Aug 21, 2006 4:18 pm
Posts: 1851
Location: Bergen
Og ps; husk å signere OPPROP MOT mmpi-testen!

mmpi-testens tolker tror at den har røntgensyn....:

Image

men den kunne likvel ikke forutse
kapittel nummer 27:

1 Fra personlighetstesten. 2 En åpen og ærlig måte. 3 Positivt eller negativt lys. 4 Trøst gjennom å snakke. 5 Problemområder. 6 Å håndtere. 7 Hvordan menn reagerer. 8 Mangelfullt utviklede sjelsevner.

1 FRA PERSONLIGHETSTESTEN MMPI. wrote:
Informanten synes dessuten å ha besvart spørsmålene på en åpen og ærlig måte. Jeg kan ikke se indikasjoner i testprofilen som skulle tilsi at hun har forsøkt å fremstille seg selv i noe spesielt positivt eller negativt lys. Informanter med lignende profil fremfører ofte at de har en rekke problemområder i livet sitt, og at de selv ikke makter å håndtere alle disse problemene alene.


2 EN ÅPEN OG ÆRLIG MÅTE. Hvis folk skal være helt ærlig må de innrømme at de ikke er det, Otto Ludwig. For å få innpass hos deg, må utspørreren først vinne din tillit... -Så derfor starter han ”samtalen” med å kose-prate litt med deg. -Og plutselig så fikk jeg nesten et menneskelignende ”trekk” av testens tolk! Men vent nå litt; -for når utspørreren har fått deg til å slappe riktig godt av i stolen, så begynne du å åpne deg frivillig - og når du viser deg frem i all din sårbarhet - så vil du lettere kunne avsløre dine svake sider. Det er dette forsvarsløse øyeblikket overgriperen har ventet på... -Og nå har du blitt et lett bytte for motparten. Personlige seriemordere gjør akkurat det samme med sine ofre. Først satser de på å vinne deres tillit - og så slår de til mens offeret aner fred og ingen fare.

Svein Magnar Hansen benyttet seg av det samme trikset, og det var derfor jeg lesset sånn av meg. Ja-da, han lurte meg trill rundt, ved å gi inntrykk av at han bare var en harmløs liten kjælegris. Og jeg "hevnet" meg på ham ved å late som om jeg var helt sønderknust... -So what? Uten noen særlig store proqlemer klarte jeg å bytte om på rollene våre, slik at jeg fikk ham til å åpne seg, og sånn sett fikk vi jo et greit innblikk i hva han tenker på...

Testens tolk fikk i hvert fall full klaff på "informantene vil kunne oppfatte andre mennesker som selvopptatte, uærlige og opportunistiske. Dette foranlediger at informanten ser seg berettiget til å utvise samme atferd selv". -Men jeg sa jo at dette UTPRESSINGS-aspektet er kalkulert med i testresultatet. For hvis du og jeg tar igjen overfor disse menneskeskapte gudene - psykologer og mmpi-testen, så beviser vi nettopp gjennom våre handlinger, at den diagnosen som de stilte for oss - er "reliabel".

Gjennom mmpi-testen, forsøker tolken seg igjen: "Informanten synes dessuten å ha besvart spørsmålene på en åpen og ærlig måte." -Når psykologen får mmpi-testen til å "kose-prate" litt med deg, så gjør han det bare for å gi testen et litt mer menneskelig preg. -Det er ikke Mona, tolken og testen snakker om! Så bare glem det. For jeg var nemlig ikke så "åpen og ærlig" som testen påstår at jeg var. Selv om jeg forsøkte meg på det, så gjorde jeg ikke det likevel. Jeg blandet inn flere fleip enn fakta, fordi at jeg var påvirket av min midlertidige vanskelige livssituasjon; den uhyggelige "undersøkelsen" - samt den UVANLIGE "testsituasjonen".

Jo-da, visst var jeg redd. Selv om jeg forsøkte å late som om jeg hadde is i magen. Og da jeg tok testen, gnagde det også fysisk i magen, og så hadde jeg så fryktelig dårlig tid. Selv om jeg forsøkte å tenke klart, valgte jeg likevel "feile" svar.

For eksempel så trodde jeg at jeg ville fremstå som en mer ansvarsbevisst person ved å være interessert i krig fremfor sport. -Og da kan ikke mmpi-testen gi et korrekt bilde av meg. Verken på "en åpen eller ærlig måte", eller i måten jeg "fremstilte" meg selv på. Og hvis jeg virkelig skulle svart ut i fra meg selv, så hadde jeg krysset av for at "jeg er Gud". For jeg bærer jo en flik av Guds gnist i meg, selv om jeg ikke går rundt og oppfører meg som Ham. Men dette var det nemlig kristendommen som lærte oss å tro, at Guds nærvær bare finnes utenfor oss selv. Og denne vranglæren hjernevasket prestene oss selvsagt til å tro på for å berike seg selv og få MAKT. Psykologene forsøker seg på det samme knepet - for å tilrane seg MAKTEN OVER MATERIEN.

Hvis jeg tror at jeg har en "kanal" til Gud, hvordan kan det da ha seg at en sånn "galning" som jeg kunne klart å besvare spørsmålene på "en åpen og ærlig måte"? Forvirrende? Men sannheten er ganske opplagt og grei den: Jeg besvarte spørsmålene ut ifra hvordan jeg vil bli sett på av PSYKOLOGEN, og ikke slik som jeg faktisk er. Men, det er vel nettopp dette selvbedrageriet mmpi-testen mener at den åpenbarte i sine avsløringer? Selv om jeg ikke hadde krysset av for at "jeg er Gud," så var det likevel det som ble resultatet: "Hos informanter med lignende personlighetsprofil vil en ofte finne urealistiske høye selvvurderinger."

Men hvordan skal et menneske som er "selvopptatt, uærlig, og opportunistisk, følelsesmessig ustabil og har store raseriutbrudd, som er irritert og fiendtlig, med lav frustrasjonstoleranse, har vansker med å kontrollere sitt sinne og sin aggresjon," og som er "narsissistisk" med så lite "erfaring" - plutselig kunne klare å skjule sin sanne legning ved å være i stand til å "fremstå" som en "informant" som har besvart spørsmålene på "en åpen og ærlig måte"?

3 POSITIVT ELLER NEGATIVT LYS. Formålet med psykologi er å gi oss en fullstendig annerledes oppfatning av de tingene vi kjenner best, Paul Valery. Nå har jeg begynt å venne meg til at psykologen har lov til å være selvmotsigende, uten at det har noe å si for hans psykiske sunnhetstilstand. I så måte er det ingenting å si på sunnhetstrekket til mmpi-testen heller!

Men det er noe muffens her; det heter: "Jeg kan ikke se indikasjoner i testprofilen som skulle tilsi at hun har forsøkt å fremstille seg selv i noe spesielt positivt eller negativt lys", men når han sjøl skal "vektlegge testresultatet på følgende måte" så skriver han i kap. 34.1.b): "Funnene i testen om at hun er generelt oppstemt av manisk karakter, sammenfaller med hvorledes hun i sakkyndighetsperioden har beskrevet seg selv og barna. Denne beskrivelsen har til tider vært idylliserende, og lite tatt for seg hennes egne vansker med barna. Også hennes generelle metafysiske interessefelt sammenfaller med dette." -Hvis jeg ikke "har forsøkt å fremstille meg selv i noe spesielt positivt eller negativt lys", så skulle jo også testresultatet stemt litt mer overens med utsagnet i punkt b). Men så "modererer" han seg heldigvis i punkt 7): "Til tross for det ytre bildet av sikkerhet og høy aktivitet, vil informanter med lignende ofte være misfornøyde..." Litt av en BÅDE OG versjon! Men hvordan kan det ha seg at en person som er "selvopptatt, uærlig og opportunistisk med et ytre bilde av høy sikkerhet" klarer å "fremstille" seg selv "i et lys som verken er positivt eller negativt"? Og hvordan skal en person som er "hemningsløs og pratsom" kunne klare å skjule sitt innerste vesen? Jeg skjønner mindre og mindre... -Aha, nå skjønner jeg hva psykologen vil frem til: Jeg er en bedre skuespiller enn jeg selv trodde, men likevel så klarte jeg altså ikke å lure mmpi-testen!

4 TRØST GJENNOM Å SNAKKE. Når en kvinne blir stresset, føler hun behov for å snakke om hvordan hun har det og om alle de problemer som er forbundet med tilstanden hennes. Når hun begynner å snakke, prioriterer hun ikke betydningen av problemene. Hvis hun er nedfor, da er hun nedfor over alt, stort som smått. Hun er ikke i første rekke opptatt av å finne løsninger, men søker snarere trøst gjennom å uttrykke seg og bli forstått. Ved å snakke om problemene uten noen bestemt plan, blir hun mindre ute av seg. Mens en mann under stress gjerne konsentrerer seg om ett problem og glemmer andre, har en kvinne under stress lett for å forstørre og ta inn over seg alle problemer. Det hjelper henne å snakke om alle mulige problemer uten å konsentrere seg om å løse dem. Ved å utforske følelsene hun har i denne prosessen, oppnår hun en større klarhet over hva som egentlig plager henne, og da kjennes det plutselig ikke lenger så tungt. For å lette presset, snakker kvinner om tidligere problemer, fremtidige problemer, potensielle problemer, også om problemer som ikke kan løses. Jo mer snakk og utforskning, desto bedre kjenner de seg. Det er slik det fungerer for kvinner. Å vente seg noe annet, er det samme som å frakjenne henne følelsen av identitet. På samme måte som mannen som sitter fast i hulen trenger små problemer til å avlede seg, vil kvinnen som ikke føler at hun blir hørt, ha behov for å snakke om andre problemer som er mindre påtrengende for å få trøst. For å glemme sine egne vonde følelser, kan hun bli følelsesmessig engasjert i andres problemer. I tillegg kan hun finne trøst i å drøfte problemene til venner, slektninger og kolleger. Når hun snakker om sine eller andres problemer, er samtalen en naturlig og sunn venusiansk reaksjon overfor stress, John Gray.

5 PROBLEMOMRÅDER. Menn blir også utålmodige når kvinner snakker svært detaljert om problemene, John Gray. De synspunktene som John Gray presenterer, er motstridene i forhold til mmpi-testens svar på hvordan den kvinnelige psyken skal være og ikke være. Alle disse misforståtte forskjellene - er årsaken til at menn begynte å patologisere og diskriminere kvinnens følelsesliv. Mannen har alltid hatt et forsprang på og overtaket på kvinner når det gjelder å "standardisere" den menneskelige psyke. Og den standarden som psykologene analyserer mennesket etter er: MANNEN.

Likestillingen har dessverre ikke gjort sitt inntog på den psykologiske arena, ennå. Den er fremdeles sterkt mannsdominert og det samme trekket skinner gjennom hele testen. "Min vurdering" av mmpi-testen er at den utelukkende FAVORISERER MASKULINE TREKK, mens den på motsatt side sykeliggjør typiske kvinnelige "trekk". Og det er lett å se. For hvis du skulle være så uheldig å ”syte” og beklage deg over en vond rygg - så er det også sykelig - enten du er mann eller kvinne...

6 Å HÅNDTERE PROBLEMER. Mannen tar feil når han tror at fordi kvinnen snakker svært detaljert, så er det fordi hun vil at han skal kjenne saken til bunns for å kunne finne en løsning på problemet hennes. Han strever med å finne frem til hvor relevante detaljene er, og blir utålmodig. Igjen forstår han ikke at hun ikke er på jakt etter en løsning fra hans side, men etter omsorg og forståelse! John Gray.

Mine "problemområder" kjenner du igjen fra barnevernets journalnotatene, del 1, og i "samtalene" med psykologen. Og psykologen misforstår mitt behov for å snakke så det smeller i deigen. Enda han er "spesialist i klinisk psykologi". Så du snakker meg om å være en elefant i et glassmagasin. -Og jeg blir veldig oppbrakt over at den dusten notorisk misforstår og mistolker min naturlige feminine uttrykksmåte og motiver. -Når jeg naivt nok, trodde at han hadde ekspertisen inne... -Jeg la ut jeg, og jeg la ikke bånd på meg selv, fordi at jeg vet at jeg har lov til å oppføre meg som et typisk kvinnfolk.

Jeg har lest John Gray sine bøker siden 1995, så jeg går ikke rundt og undertrykker mitt naturlige behov for å snakke for å ta hensyn til de pinglete mannfolkene i håpet om at de vil føle seg mer tiltrukket av meg. Det er faktisk det stikk motsatte som er tilfellet. Hvis de derimot presser meg til å holde kjeft, så mister i hvert fall jeg interessen for dem. Men, mannfolk har ikke et sånt enormt stort behov for å snakke, og de kan bare ikke skjønne hvorfor vi har det sånn.

Den maskuline psykologien har vært til stor hjelp for dem - alt det som de ikke forstår seg på, og som også føles som et nederlag for dem, kan de ved hjelp av psykologen patologisere som en "forstyrrelse". Som for eksempel før i tiden, når jeg hadde lyst til å snakke sammen med Per Helge, så sa han bryskt til meg: "-Men, du er jo helt syk, du!" Og det skjedde bare fordi at han, i likhet med psykologen og mmpi-testen, ikke har et like stort behov for å snakke om "problemområdene" som jeg.

Men mannfolk innbiller seg jo at det er noe i veien med kvinnfolk som bare prater og prater om "problemområdene" sine. Og mmpi-testen har akkurat det samme "problemet med å håndtere" kvinner, som flertallet av delen av den mannlige befolkningen, de skjønner seg bare ikke på kvinner, så derfor definerer den vårt behov for å snakke om våre "problemområder" som en "personlighetsforstyrrelse".

Svein Magnar Hansen bør straffes med lovens strengeste straff, når han med et offentlig oppnevnt "mandat" - går hen og "tilrår" at en enslig, ammende kvinne, skal fradømmes "omsorgsretten" for barna sine, på grunn av at hun "fremfører" at hun "har en rekke problemområder i livet sitt, og at de selv ikke makter å håndtere alle disse problemene alene".

Men spiller det noen rolle da, når hennes behov for å snakke har gitt et sånt usedvanlig kraftig utslag på mmpi-testen, at det kvalifiserer henne til en "personlighetsforstyrrelse av manisk karakter"? -Og her følger resten av forklaringen over mine "problemområder":

7 HVORDAN MENN REAGERER NÅR KVINNER HAR BEHOV FOR Å SNAKKE. Når kvinner snakker om problemer, vegrer mannen seg som oftets. Han tror at hun snakker med ham om dem fordi at hun gjør ham ansvarlig for dem. Jo flere problemer, desto flere bebreidelser mener han at han får. Han skjønner ikke at hun snakker for å få det bedre. Mannen skjønner ikke at hun helst vil at han bare skal lytte. Mars-borere snakker om problemer utelukkende av to grunner: De bebreider noen, eller de ber om råd. Hvis kvinnen er virkelig oppbragt, tror han at hun ber om råd. Hvis han tror at hun ber om råd, tar han på seg Fikse-hatten for å løse problemene hennes. Hvis han tror at hun anklager ham, da trekker han sverdet for å beskytte seg mot angrep. I begge tilfeller finner han det snart vanskelig å lytte. Hvis han legger frem løsninger på problemene hennes, fortsetter hun bare å snakke om flere problemer. Etter å ha kommet med to-tre løsninger, venter han at hun skal føle seg bedre. Dette fordi Mars-boere selv synes det er best med løsninger når de selv har bedt om en løsning. Når det ikke hjelper henne, føler han at løsningene hans er blitt forkastet, og han kjenner seg miskjent. På den annen side, hvis han føler seg angrepet, begynner han forsvare seg. Han tror at hvis han forklarer seg, vil hun slutte å bebreide ham. Men jo mer han forsvarer seg, desto mer oppbragt blir hun. Han skjønner ikke at det ikke er forklaringer hun trenger. Hun har behov for at han skal forstå følelsene hennes og la henne få fortsette å snakke om flere problemer. Hvis han er klok og bare lytter, vil hun så fort hun er ferdig med å anklage ham, forandre samtaleemne og også ta for seg andre problemer. Menn blir også særlig frustrert når kvinnen snakker om problemer som han ikke kan gjøre noe med. For eksempel, når kvinnen er stresset, kan hun klage over: "-Jeg får for dårlig lønn på jobben. -Tante Louise blir dårligere og dårligere for hvert år. -Huset vårt er rett og slett ikke stort nok. -Det er fryktelig vått. Når skal vi få litt sol? -Vi har nesten overtrukket bankkontoen." Kvinnen kan komme med hvilken som helst av disse bemerkningene for å gi uttrykk for bekymringer, skuffelser og frustrasjoner. Hun vet kanskje at det ikke kan gjøres noe for å løse problemene, men for å finne trøst har hun likevel behov for å sette ord på dem. Hun blir hjulpet hvis lytteren forstår hennes frustrasjon og skuffelse. Men hennes mannlige partner kan nok også bli frustrert hvis han ikke forstår at hun bare har behov for å snakke om det, og at hun da vil føle seg bedre, John Gray.

8 MANGELFULLT UTVIKLEDE SJELSEVNER. Av all frihet er friheten til å få informasjon, til å snakke og kritisere den viktigste, Wickham Steed. På bakgrunn av opplysningene i punkt 7, kan vi begynne å lure på hvem av oss som har flest "problemområder", er det jeg, eller psykologen og den dustete testen hans?

På grunnlag av de fremtredende dysfunksjonalitetene som mmpi-testen har avdekket, synes en helhetsvurderingen av meg snarere å "fremstå" som om jeg har "mangelfullt utviklede sjelsevner". Jeg fant ut at jeg har "påfallende" mange likhetstrekk med den mistenkte i "Zedini-saken". Fra VG den 25. februar 2000: Vedkommende som mistenkes for å stå bak mordet på kvinnen, karakteriseres som en "selvopptatt person med mangelfullt utviklede sjelsevner. Han skal ha dårlig impulskontroll, ha vanskelig for å tåle kritikk og være uten evne til å tåle frustrasjoner over lang tid". -Meget smigrende, du. Min "profil" er fullt på høyden med en morders "personlighetsprofil". Jeg ”beskrives” da også som "selvopptatt og uærlig", og så har jeg "dårlig impulskontroll, fremviser mye irritasjon og fiendtlighet", samt "lav frustrasjonstoleranse". Fint. Nå er det bare liket som mangler...

Og ps; husk å signere OPPROP MOT mmpi-testen!

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 3 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]