En løgn blir sann når du tror på den.
Annette Olsen wrote:
Mor mangler impulskontroll, hun blir veldig fort sint uten at barna vet hva det dreier seg om. Eksempel fra en bekymringsmelding fra en veninne(se dok nr 5) hun kan bli så sint at hun kaster barna ut av soffaen uten noen som helst forklaring.Denn såkaldte veninnen som har sendt denne bekymringsmeldingen, er for det første ikke en veninne av meg, har heller aldrig vært det. Hun heter Elin Hoverud og er ei jeg har ved en par anledninger mødt i butikken til en felles bekjent av oss. Hun har aldrig vært hjemme hos meg, hun har aldrig sett meg sammen med mine barn og hun har så absolutt ikke observert dette stuntet hun melder meg for. Elin Hoverud vitnet i fylkesnemda for bv og da min advokat spurte henne om hun hadde observert noe av dette hun påsto selv, svaret Elin Hoverud at nei, dette hadde hun hørt av noen andre. At andre og tredjehånds opplysninger kan i det heletatt blit tatt seriøst i en norsk "rettsal" er et så stort slag mot rettsikkerheten at vedkommende som tillot noe sånt burde vært satt i gapestokk og ofentlig ydmyket. Men her skal dere få den riktige versonen av denne hendelsen, som fylkesnemdslederen ikke var interisert i å høre, : Det som skjedde var at jeg prøvde å oppdra min datter, (bv mener at dette evner ikke jeg) og hun reagerte med trass, slik mange unger i 2-3 års alderen gjerne gjør. Jeg tok tak i ungen og satte henne forsiktig men bestemt i soffaen, for å kunne ta en "øye til øye" prat med henne. Hun vrir seg løs ifra meg og "spretter" ut på gulvet. Dette har da Elin fått gjenfortalt av en eller annen som igjen har fått det fortalt ifra meg eller Sten som var tilstede. Elin i samarbeid med bv har da vridd denne så uskyldige historie til at jeg var så sint at jeg kastet jenta ut av soffaen. Den virkelige, sanne historien var tydeligvis ikke interesant nokk for Elin Hoverud og Monica Gressberg, så de måtte bruke fine egne forestillinger og "pynte" på historien. Jeg blir litt betengt på hvordan fantasier disse to har da de klarer å få til noe så jævlig utav en uskyldig historie. Hun kjefter og skriker til barna " er du så dum i ditt tjukke hode" Her har Elin Hoverud hatt både rønkensyn og teleskopører, samt en god porsjon fantasi. Dette er også en uskyldig historie forvrengt til noe sykt av en person med en syk fantasi. For det første skriker jeg ikke, det har jeg ikke lungekapsitet til for det andre var dette en engangsforetredelse det jeg spurte min sønn, etter at han hadde stjålet en lommebok ifra en annen gutt samt løyet om det rett opp i ansiktet mitt. Jeg spurte gutten om han ar så dum at han trodde han ikke ble tatt når han gjorde noe så dumt. Jeg var ikke sint, det har jeg viter på, jeg var utrolig skuffet over gutten min for jeg ville gjerne tro at jeg hadde lært han at slikt gjør man ikke. Det hele endte med at gutten måtte gi pengene tilbake og han måtte også gi 100,- av egne lommepenger til denne stakkars gutten som et plaster på såret. Dette er som dere ser helt uskyldig og bare min måte å oppdra mine barn på. At da Monica Gressberg vrir dette til noe helt sykt for å gi et inntrykk av at jeg er et monster av en mor, viser at det er ikke jeg som er den med psykisk sykdom.Melder har sagt at barna er redde for mor når hun blir sint. Dette har vel ikke Elin Hoverud dekning for å si? Kansje det er henne selv hun prater om? Slike "meldere" har ofte store egne problemer som de overfører til "offeret" sitt.Mor er psykisk ustabil og er av og til svert deprimert. Og det har Elin Hoverud kommet frem til når hun har mødt meg i butikken til Aase? Imponerende!Hun kan ene stunden kose på barna for i neste sekund avvise dem.Dette har da Elin Hoverud oppservert uten å ha vært på besøk hos meg og ungene. Har vi en kikker her?
Dette som du skriver om her Annette, er helt vanlig praksis i barnevernet. Og dommeren og medlemmer av fylkesnemnda biter på agnet. Om du hadde hatt 100 vitner som vitnet for deg, så hadde det uansett ikke blitt tatt til etterretning. -For de har et vitne, som de har funnet i gaten, som forteller "sannheten", som vedkommende har hørt på bygda. Dersom disse folkene virkelig er så bekymret for at du har mishandelt barna dine over lang tid på denne måten, så burde barna ha blitt skadet, og da skulle jo selvfølgelig barna ha vært røntget, slik at skaden kunne blitt påvist. Men, det gjør de altså ikke, fordi de vet at de oppdiktede skadene ikke vil bli påvist. Dessuten er det så mye enklere å gi deg en diagnose og så på grunnlag av den; ta barna fra deg.
Det dumme med slike saker, er at hva dine vitner har sagt om deg, ikke blir PROTOKOLLERT AV DOMMEREN. Og om du så virkelig hadde stevnet 100 vitner for deg, så vil likevel ikke dommeren i fylkesnemnden skrive ned hva de sier og sa. Men, alt hva barnevernets ene vitne sier i retten, vil bli protokollert med den største selvfølge.
I fylkesnemnda er det viktig at du er klar over at den bare er barnevernets forlengede arm. Når barnevernet reiser sak mot deg for å få medhold i sin anklage, så henvender de seg til fylkesnemnda, som er deres rettsinstans. Så, dette er ingen vanlig rettsinnstans hvor den tiltalte skal få kunne bevise sin uskyld. I denne rettsalen legges det automatisk nemlig størst vekt på de "bevisene" de har mot deg.
Jeg har forresten helt make papirer på meg. Ordlyden er akkurat den samme. Beskyldingene óg. I følge en "bekymringsmelding" skal jeg ha "kastet" min sønn i gaten og "lugget" ham osv. Men ingenting av dette er riktig. Likevel blir dette fremsatt som en "sannhet". Politiet gjorde ingenting, for jeg tok med meg sønn på kammeret etter denne "hendelsen", og gutten hadde ikke en eneste skramme. Fordi at jeg "la" ham forsiktig ned i bakken. Dersom jeg hadde "kastet" ham ned i bakken, så hadde han fått brudd på hjerneskallen, eller i det minste en kraftig hjernerystelse. -Fordi at det er solide steinheller akkurat der hvor denne "hendelsen" skjedde. Og jeg hold ham i hode, for å legge ham ned, fordi at han slo meg og jeg var gravid. For noen stupide idioter som ikke kan se hva de sier og skriver. Logikken er i hvert fall fullstendig fraværende. Og så snart jeg får tid til det, vil jeg legge ut min sak på samme måte som du gjør nå Annette.
En annen person har også sagt noe lignende om meg, om at jeg skal ha slått babyen min. Ingen har sett det, og det har aldri feilt babyen noe som helst, bortsett fra vanlige halsbetennelser og ørebetennelser... Men, vedkommende som sa disse ordene mot meg, blir trodd på. Det er et bevis mot meg. Og psykolog Svein Magnar Hansen fant "funn" på meg i Mmpi-testen som bekrefter at denne personens utsagn er riktig. Bingo, så der har du beviset!
Og sånn går det opp igjen i alle disse bv-saken. Du aner bare ikke hvor mange jeg har hørt. Alt er bare fri fantasi og oppspinn fra ende til annen. Og alt dette blir altså gjort med vitende og vilje for å holde barnevernsmaskineriet i gang. Men, når du sier at vedkommende aldri har vært hjemme hos deg, så blir det sett på som om at du "benekter hendelser" som har skjedd, og dermed så er det deg det er noe i veien med, og ikke dem selv som tror på løgner.