Fylkesnemnda kan heller ikke se at det kan skapes tilfredsstillende forhold i hjemmet med de hjelpetiltak som barneverntjenesten rår over. Avlastningsopphold er ikke egnet til å påvirke mors omsorgsutøvelse.Dette er ett pungt dere der ute må få med dere, bv mener egentlig at avlastning ikke er ett egnet virkemiddel.Selv om tett oppfølging fra barneverntjenesten med råd og veiledning ga noe umiddelbar effekt, har det ikke medført varige endringen i mors omsorgsatferd.Psykolog Lyle opplyser at mor er inne i en positiv behandlingsutvikling,Og det fikk nemnda til å se rødt og tengte dette må vi få stoppet, vi tar ungene hennes, og er vi heldige tar hun sitt liv. men at prosessen vil ta tid. Det synes for nemnda som verken mors behandlingHer kjenner fylkesnemndsgribbene seg storsinnet og tenker: nå hjelper vi mor. eller barna er tjent med at hun har omsorgen for S og E. Fra beredskapshjemmet er det opplyst at barna aldrig spør etter mor.Kansje ungene innerst inne føler seg så trygg på mamma at de vet instingtivt at hun ikke har overgitt de?Det foreligger ingen faglig utredning av deres tilknytningsforhold til moren,det ville vel blitt litt i skumleste laget for barnevernet men de har ikke framvist tydelige reaksjoner på å bli fjernet fra henne.Man ser det man vil se.

Omsorgsovertakelse vil bety flytting fra beredskapshjemmet og skifte av barnehage. Dette er i seg selv belastninger for barna. Nemnda anser det klart at dette er ulemper som oppveies av de fordeler omsorgsovertakelsen antas å være i et lengre perspektiv.Dette må bare ses på som en dårlig unnskyldning som fylkesnemndas medlemmer bruker for å kunne sove om natten. Jeg har ivertfall ikke hørt på makan til psykobabbel.

_________________
"Sjefen" på eidskogen

På denne bakgrunn og etter en samlet vurdering er fylkesnemnda kommet frem til at en omsorgsovertakelse og påfølgende plassering i fosterhjem vil være nødvendig for å sikre S og E en forsvarlig utvikling og omsorg for framtida, jf § 4-12 annet ledd. Tiltaket anses dessuten å være til barnas beste, jf § 4-1. Er det virkelig så enkelt? Er det virkelig til barnas beste å ikke få vokse opp hos en mor som elsker de? Er det virkelig til barnas beste å se sin mor 3 timer annenver måned?

Plasseringsalternativene framgår av barneverntjenesteloven § 4-14. Det er ingen uenighet om at fosterhjemsalternativet er det riktige for S og E, jf § 4-14 bokstav a. Fylkesnemnda forutsetter at de søkes plassert i samme fosterhjem.

Samvær.
Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta stilling til omfanget av samværsretten. Etter barneverntjenesteloven § 4-19 har barn og foreldre, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre. Samværsretten skal fastsettes ut fra hensynet til barnets beste, jf § 4-1. Det vil bl.a. være bestemt av hvilket behov barnet har for kontakt med sine biologiske foreldre og av hvor langvarig fosterhjemsoppholdet trolig vil bli. Det må også tas hensyn til hvilken relasjon barnet har til sine biologiske foreldre og hvordan de følger opp samvær og besøksavtaler.Det jeg etterlyser her er hensynet til barnets naturlige instingter? At adskillelse fra biologiske foreldre er meget skadelig for ett barn er hevet over enhver tvil, og da burde lista for å ta barn ifra deres biologiske foreldre være atskillig høyere enn slik det praktiseres i dag. Jeg mener at grensen bør gå når foreldrene beviselig skader barna sine alvorlig og ikke er villige til å se sine feilgrep. Uansett bør barn så langt det lar seg gjøre få vokse opp hos sine biologiske foreldre.

_________________
"Sjefen" på eidskogen

Siden mor har den daglige omsorgen for S og E, er omsorgspørsmålet vurdert i forhold til henne. Nemnda har ikke vurdert hvorvidt far på et senere tidspungt vil kunne komme i rettslig og faktisk posisjon til selv å utøve omsorgsansvaret. Utgangspungtet for nemnda er at det i forhold til mor sannsynligvis vil være nødvendig med en langsiktig fosterhjemsplassering.

Det er således fosterhjemmet som skal sikre S og E den trygghet, stabilitet, forutsigbarhet og utviklingsstøtte de trenger i tiden framover. Deres primære tilknytning og identifikasjon vil være til den familien som har den daglige omsorgen og ansvaret, dvs. fosterforeldrene.Hadde det vært så enkelt, men da forutsetter vi at barn ikke har noen naturlige, medfødte instingter. Vi er ikke mer enn pattedyr, og dermed er vi underlagt de samme medfødte behov og instingter for å holde oss til våre biologiske foreldre.Og ved å bryte dette naturlige båndet, skades barna alvorlig både psykisk og fysisk. I naturen finnes det ikke fosterforeldre, barna dør om ikke foreldrene er der og tar vare på de, kansje naturen har en logisk mening med det?Målsetningen med samvær vil således ikke være at de biologiske foreldrene skal utgjøre en viktig del av barnas hverdagsliv, men at de skal bevare kontaten med dem. Dette er en måletning som ikke er gjennomførbar da det strider for mye mot naturens lover.

Samværsordningen må likeledes utformes slik at den ikke svekker hensikten med fosterhjemsplasseringen. S og E har bodd fem måneder i beredskapshjemmet og må flytte til nye omsorgspersoner. De utfordringer som ligger i barnas tilpasningsprosess til sin nye hverdag, tilsier at samværet med de biologiske foreldre ikke bør være for omfattende. Det er viktig å ha et helhetlig perspektiv på barnas livssituasjon. Samværsordningen må i tillegg være realistisk og forutsigbar, slik at foreldrene er i stand til å følge den opp.

_________________
"Sjefen" på eidskogen

Mor har ikke hatt samvær eller annen kontakt med S og E siden de i oktober 2004 ble plassert i beredskapshjemmet. Grunnet barnevernets trenering. Fem måneder er lang tid for så små barn, og mor viste i sin forklaring ingen forståelse for hva det kan ha betydd for dem å brått miste kontakten med sin nærmeste omsorgsperson.Hva fylkesnemnda her sikter til er for meg uforståelig. Jeg ga tydelig uttrykk for hva jeg mente om den saken og jeg la ekstra trykk på nettopp det faktum at det var skadelig for barna å bli tatt så brutalt bort og ikke ha noe kontakt med meg, men slik jeg så det var det barnevernets annsvar og ikke mitt, all den tid det var bv som hadde tatt ungene og det var bv som visste hvor de var og det var bv som hadde makten til å hindre meg kontakt.Ifølge beredskapshjemmet spør de aldri etter sin mor.Sjokk kansje?

Nemnda vil i denne forbindelse bemerke at barneverntjenesten på sin side burde vært langt mer aktiv for å prøve å få til samvær mellom jentene og mor etter akuttplasseringen. Av hensyn til barna er det ikke forsvarlig å overlate til mors eget ønske eller initiativ om det skal bli samvær eller ikke. Det har også etter fylkesnemndssaken vært kun opp til meg og mitt initiativ om det i det heletatt ble noe samvær. Jeg har kjempet og bråket og mast for at barneverntjenesten skal sette opp samværsdatoer. Jeg har opplevd det som meget belastende å bli mødt av barnevernet som om jeg er en pest og en plage når jeg har mast om samværsdatoene. Hadde barnevernet fått det som de vil hadde ikke ungene sett meg i det heletatt. I januar 2006 måtte jeg lage et helvetes spettakkel for at de skulle sette opp samværsdatoer, jeg måtte gå så langt at jeg ringte fostermor og ba henne om å hjelpe meg. Nå i januar 2007 har vi den samme situasjonen, ingen tar ansvar og setter opp samværsdatoer og det første samværet skal være i begynnelsen av februar. Jeg frykter at det ikke vil bli gjennomført da det er null respons fra barnevernets side. De skyller på sykmeldinger, samme unskyldning som de hadde i fjor og året før der. Jeg må vente til saksbehandler er tilbake på jobb, og utifra min erfaring skjer ikke det før i mai- juni. Så samværene før det må jeg bare finne meg i at det ikke blir noe av. Dette er jeg ikke villig til så jeg må lage helvete i år også, slik jeg sannsynligvis må neste år og neste år og neste år................

_________________
"Sjefen" på eidskogen

Det er opplyst at hun heller ikke har hatt kontakt med B etter akkuttplasseringen. B bor nå hos sin far, og mor sa i nemnda at hun har valgt å vente med samvær.Fasinerende hvodan disse menneskene hører kun det de vil høre. Det jeg sa i nemnda var at de første samværene skulle foregå hjemme hos far så vi i fellesskap skulle få overgangen for B til å bli så smertefri som mulig. Når B var trygg hos far og ville pøve seg på samvær hjemme hos meg skulle vi gå ett skritt videre. Vi måtte ta i betraktning at B var meget skadet psykisk av barnevernets overgrep mot henne og vi måtte være forsiktig. Samværene var på normalt nivå måneden etter fylkesnemndassaken. Og siden det har hun vært regelmessig her hos oss annehver helg, 4 uker i sommerferien, påske og vinter-høstferier. Hun skulle ha vært her i julen men far har tydeligvis misforstått dette.Mor har ikke hatt regelmessig samværsordning med noen av sine øvrige barn, Dette er undragelse av bevis og en straffbar handling. Jeg har i 16 år hatt samvær med mine to eldste barn på regelmessigt grunnlag, dette er ikke fylkesnemnda interisert i å vite, men siden min datter G vitnet i fylkesnemnda og fortalte selv at det har vært regelmessig samvær, så undrar fyklesnemnda bevis og burde vært straffet for dette helt klart straffbare forholdet.og det framstår som usikkert om og i hvilken grad hun vil komme til å gjennomføre en samværsordning med S og E. Selvsagt kommer nemnda frem til en slik konklusjon når de baserer seg kun på den informasjonen de vil høre. Nå har det da i ettertid vist seg at det er nettopp jeg, mor, som har fulgt opp samværene til pungt og prikke selv om barnevernet har gjort allt de kan for å sabotere samværene ved å ikke sette opp samværsdatoer frivillig.

_________________
"Sjefen" på eidskogen

Fylkesnemnda går ut fra at det vil være av betydning for barna å ha kontakt med sin mor(det var da en bombe)og at samvær vil kunne bevare kjennskapet til henne og gi dem gode fellesopplevelser. Når det gjelder hyppighet er fylkesnemnda kommet til at ett samvær med mor hver annen måned er passende. Hvert samvær kan ha en varighet av tre timer og bør foregå med utgangspungt i fosterhjemmet.Dette har da barnevernet laget en egen tolkning av og sagt at max 3 timer og samværene SKAL foregå i fosterhjemmet.Vedtaket er ikke til hinder for at enkelte samvær kan være av lengre varighet, hvis mor og barn deltar på aktiviteter der dette er naturlig.Dette har barnevernet bare sensurert og nekter plent å gi meg noen timer ekstra uansett!

Barnevernet har bedt om adgang til å etablere tilsyn under samværene. Fylkesnemnda ser pålegg om tilsyn som en vesentlig innskrenkning i samvær mellom foreldre og barn. Det må foreligge konkrete og tungtveiende grunner som indikerer at tilsyn er nødvendig av hensyn til barnet, jf Trude Haugli: Samværsrett i barnevernssaker s. 197. Hun påpeker også at det ikke er adgang til rutinemessig å pålegge tilsyn "for sikkerhets skyld"

Nemnda har vært i tvil, men på bakgrunn av det relativt kort samvær som nå fastsettes for mor, er det ikke sannsynliggjort noen stor fare for at hun skal utsette jentene for overgrep eller uheldige situasjoner som de må vernes mot. Fylkesnemnda finner derfor ikkr tilstrekkelig grunnlag for å pålegge mor et tvangsmessig tilsyn som skal overvåke samværene.Her er ett avsnitt barnevernet rett og slett dreit i. Samværene ble lagt til fosterhjemmet og med fosterforeldrene tilstede så var det i realiteten tilsyn under samværene. Og dette tilsynet måtte vi leve med hele det første året vi hadde samvær med jentene. Helt til jeg satte meg totalt på bakbena og nektet videre samvær om det ikke ble lagt til hjemmet mitt. Barneverntjenesten gikk motvillig med på dette men da måtte jeg godta at fostermor var tistede under samværene. Dette er jo også ett klart brudd på det fylkesnemnda hadde kommet frem til så jeg tok en sjans og sa klart NEI! dette finner jeg meg ikke i! Barnevernet måtte til slutt gi seg og samværene har foregått her hjemme og uten fostermor eller andre barnevernssympatisører tilstede. Og jeg angrer ikke ett sekund på at jeg sto på mitt og fikk til dette, for den kontakten jeg har hatt med ungene på de samværene uten tilsyn veier opp for den kampen jeg måtte ta for å komme dit hen

_________________
"Sjefen" på eidskogen

I slutningen står det blandt annet at eidskog overtar omsorgen og at S og E plasseres i fosterhjem , men på pungt 3 står det:

Annette Margareta Kjær skal ha rett til samvær med S og E tre timer annehver måned, jf §4-19. Barneverntjenesten gis ikke rett til å etablere tilsyn under samværene mot mors vilje.

Dette har barnevertjenesten ikke fulgt og min kamp for å få de til å følge dette pungtet fant jeg ut at INGEN bryr seg om det og INGEN er interisert i å ta ansvar for å få barnevernet til å følge dette. Jeg ringte til og med fylkesnemndslederen for å få han til å gjøre noe, men han reagerte med å bli sint. Han kjeftet meg huden full og sa klart ifra at har brydde seg ikke om de dommene han avsa ble fulgt eller ikke. Han mente også at hans ansvar var slutt i det sekund han hadde skrivi under på "dommen" Dette finner jeg meget skremmende med en slik annsvarsfraskrivelse, hadde jeg vært dommer hadde jeg hatt en meget annerledes holdning til de dommer jeg hadde avsagt. Men så lenge dommerstanden her i ladet har en slik slett holdning, får vi heller ikke rettferdige dommer. Det er lettere for en dommer å sitte i nemnda og dagdrømme for å så bare gi barnevernet medhold og si ifra seg allt ansvar. De rett og slett "driter" i de barna det her omhandler.

_________________
"Sjefen" på eidskogen

Bravo Annette!

Det som du har lagt ut er supert. Og, for et arbeid og for et pågangsmot du har; det er beundringsverdig.

Konklusjonen deres er som du riktignok også skriver, følgende:



Men det visste vi jo om på forhånd.

Her er en mager trøst, til ergrelse for barnefjernerne:

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!