Lars Rathke er
pappaen til min elskede sønn Andreas.

Lars er den kjekkeste og greieste pappen i hele verden. Han har alltid stilt opp for både meg og Andreas og det gjør han fremdeles den dag i dag. Han er en enestående kjernekar, og jeg har alltid elsket ham dypt og inderlig, selv om det likevel ikke ble oss to...

Alle mennesker har både gode og dårlige sider, og Lars er en av de få personene jeg kjenner som har flest gode sider. I "min historie" er jeg uheldigvis nødt til å presentere leseren for et par sider ved Lars som det står et svakt minustegn foran. Jeg skulle ønske at jeg kunne strøket disse historiene, men hvis jeg gjør det, så vil ikke leseren kunne se og forstå hvor langt ut i det blå barnevernet og psykologen havner når de kommer med sine tåpelige konklusjoner og vurderinger.

Jeg appelerer til leserens sunne fornuft om forståelse for min kinkie situasjon (pest eller kolera?) og håper og ønsker at Lars lykkes over all forstand med sitt og sine, til tross for at det kan oppfattes som om jeg sverter andre folk for å frikjenne meg selv. Det er som sagt ikke min intensjon, for her er det barnevernets stasi-metoder som skal belyses og avsløres, og da kan ikke jeg / vi sitte her og sutre bare fordi om det skulle dukke opp et par skjønnhetsfeil hist og her.

Mona.