Rådmannen i Vefsn, Magne Pettersen, uttaler at det er uforenlig med at Norge er et
rettssamfunnat foreldre går offentlig ut og kritiserer barnevernsansatte. Han må ha en underlig oppfatning av hva en rettsstat er for noe. Mener han at offentlige ansattes yrkesutøvelse skal være skjermet for kritikk, så befinner han seg langt ute på jordet. En rettsstat kjennetegnes nettopp ved at det er ytringsfrihet, og en ansatt i barnevernet må tåle å få virksomhetsutøvelsen omtalt uten at dette skal få strafferettslige følger for den det gjelder.
To barnevernsansatte i Vefsn har anmeldt en familiefar for å ha hengt opp plakater som beskriver deres virksomhetsutøvelse. De to barnevernerne har i lengre tid, ja, over flere år, trakassert en barnefamilie og kommet med urimelige og subjektive påstander om omsorgssvikt. Til tross for at barnevernet vanligvis vinner frem med sine falske anklager har barnevernet i denne saken ikke lyktes å frarøve ekteparet deres barn.
Belastningen på familien har likevel vært stor, og den ønsker derfor å advare andre barnefamilier mot barnevernet. Dette har blitt gjort ved å henge opp plakater og publisere bilder av de to barnevernsansatte på nettet. Bildene er tatt i ekteparets eget hjem mens de to barnevernerne var på såkalt ”tilsynsbesøk”.
Politiet i Vefsn har henlagt den ondskapsfulle anmeldelsen fra de to hysteriske barnevernskvinnene, Abel og Bangsund. De synes nok det er ”ubehagelig” å bli omtalt som de barnerøverne de faktisk er, men belastningen er intet mot den terroren barnevernet bedriver mot barnefamilier.
Barnevernet har makt til å røve barna fra hvilken som helst norsk familie. Barnefamilienes rettssikkerhet er illusorisk. Tre måneders undersøkelse iverksettes på grunnlag av sladder og ondsinnet oppspinn. Deretter kan barna tas dersom barnevernerne mener det er grunnlag for såkalt ”alvorlig omsorgssvikt” eller dersom det kan bli det en gang i fremtiden! Det er barnevernerne selv om avgjør hva som utgjør ”alvorlig omsorgssvikt”. Til dette benyttes gjerne barnevernsvennlige psykologer som etter en rask ”vurdering” av mor/far konkluderer med at barna trenger andre ”omsorgspersoner”.
Dersom en barnevernssak henlegges fordi barnevernet ikke får medhold i Fylkesnemnda eller fordi foreldrene ikke er tilstrekkelig ”samarbeidsvillige” kan nye undersøkelser åpnes fortløpende. Slik kan familier terroriseres i åresvis av et fryktinngytende og brutalt barnevern som under dekke av ”barnets beste” splitter familier og påfører barna livsvarige traumer.
Dette barnevernet er det altså familiefaren har funnet for godt å advare mot.
Rådmannen i Vefsn anser kritikken for å være et brudd med rettsstatens prinsipper. Hvis en rådmann har så liten forståelse for hva som kjennetegner en rettsstat så tyder det på at vi nettopp
ikke lever i en rettsstat. Et av de viktigste prinsipper i en rettsstat er
legalitetsprinsippet, som sier at den utøvende makt aldri kan gripe inn overfor eller dømme landets borgere uten å ha hjemmel i de gjeldende rettsregler. Dette kalles «negativ avgrensning». Folket nyter derimot «positiv avgrensning», det vil si at det kan gjøre alt hva det måtte ønske, så lenge det ikke bryter med de gjeldende rettsregler.
Barnevernet roper på nye lover som skal gjøre det forbudt å kritisere barnevernsansatte. Slik vil barnevernet omgå legalitetsprinsippet, som allerede omgås ved hjelp av den beryktede barnevernsloven. Barnevernsloven er en skjønnslov som gir de barnevernsansatte vide fullmakter til å gripe inn mot folket etter eget forgodtbefinnende.
Dersom Norge atter skal bli en rettsstat må barnevernsloven oppheves og prinsippet om ytringsfrihet håndheves.
Se også
Yrkesutøvelse er ikke unntatt offentlighet
Jeg leser at justisminister Knut Storberget vil
endre straffeloven for å beskytte barnevernsarbeidere som blir "sjikanert" på Internett. Husk nå endelig å gi loven
tilbakevirkende kraft, Storberget!