Anne Brit Raaen wrote:
En annen ting:
da jeg selv -litt uforvarende ble gravid - var det første legen sa: Du skal vel søke om abort.
Riktignok ble han glad da jeg sa at det skulle jeg ikke.
Det er egentlig utrolig hva samfunnet venner seg til som "normalt". Det er blitt fullstendig normalt å ta abort dersom det ikke "passer", og det er like normalt at barn tvangsfjernes fra sine familier.
Normalitetsbegrepet endres. Det er egentlig veldig unormalt å ta livet av sitt foster, og det er også veldig unormalt at myndighetene går inn og fjerner barn fra deres familier.
Begge deler burde vært forbudt. Da hadde samfunnet markert en moralsk oppfatning av rett og galt.
Det er rart at Karita Bekkemellom blir voldsomt opphisset over at det er færre enn 40 % kvinner i styrer, men hun løfter ikke et øyenbryn over at fostre aborteres eller barn tvangsfjernes av barnevernet. Det er et temmelig spesielt verdisyn - om man i det hele tatt kan kalle det "verdier" det likestillings-statsråden står for.
Det å være kvinne er mer enn å pynte seg i utringede kjoler og klippe håret i stadig nye frisyrer, slik Karita Bekkemellom later til å tro. Det å være kvinne er også ensbetydende med å være mor. De fleste kvinner vil heller være mor for sine barn enn å sitte i et styre hvor de ikke engang har eierinteresser, kun fordi Karita har presset gjennom i Stortinget at 40 % av styrerepresentantene skal ha liten tiss.
Karita Bekkemellom har et uhyre primitivt syn på kvinnerollen. Hun tar fra kvinner deres viktigste rettighet, nemlig retten til å oppdra egne barn, mens hun slenger til dem et kjøttbein i form av styreplass som kun et fåtall av kvinner vil nyte godt av.