|
Drivkraften bak barnevernets virksomhet er romslige budsjetter og mange ansatte som leter etter arbeidsoppgaver. Dette fører til at de ansatte vil kaste seg over potensielle klienter som sultne ulver – enten de kommende klientene trenger ”hjelp” eller ikke. Det er ikke opp til klientene selv å definere hvilken hjelp de måtte trenge eller om de trenger ”hjelp” overhodet. Dette privilegiet tilhører de ansatte i barneverntjenesten, og de vil ofte gå svært langt i sine bestrebelser på å skaffe ”kunder” til sine unødvendige og tullete ”tjenester”.
Barnevernet står ovenfor oppgaven å selge sand til beduinene i Sahara. Beduinene er, naturlig nok, ikke særlig interessert i å kjøpe sand av barneverntjenesten, men dette problemet løser barneverntjenesten ved å innføre kjøpeplikt. Beduinene skal kjøpe enten de vil eller ikke. På samme måte fallbyr barneverntjenesten sine ”tilbud” til barnefamiliene. De påtvinger barnefamiliene sin verdiløse rådgivningstjeneste. Deres mye oppskrytte ”råd og veiledning”, som stort sett består av barnevernernes personlig synsing om ditt og datt, trues på foreldrene, og prisen foreldrene må betale for disse verdiløse, og til dels skadelige, ”rådene” er deres eget privatliv og individuelle frihet. Snakk om å bli utbyttet! Foreldre er blitt husfolk i sine egne hjem, og barnevernerne står med pisken som om de skulle være de rettmessige eierne. Foreldrene står med luen i hånda mens de forfengelige barnevernerne kjører i offentlig betalt Mercedes drosje hjem til klienten, uten invitasjon. Barnevernstorpedoene varsler i beste fall at de kommer før de med plirende blikk trer inn over dørstokken til sitt neste offer.
Prisen foreldrene blir presset til å betale for barnevernernes uønskede ”tjenester” er svært høy. Ingen ønsker å selge seg selv som slave til slavehandlere, og ingen har rett til å forlange at andre skal gå i slaveri for at de skal ha et levebrød. Likevel er det akkurat det barnevernerne forlanger av foreldrene. Hvis ikke truer barnevernerne med å ta barna, og stilt opp mot denne brutale trusselen gir mange foreldre etter for barnevernernes utpressing.
Barnevernerne er som sagt, på konstant leting etter klienter. Dersom de ved en tilfeldighet kommer over en klient skal det derfor svært mye til før de slipper taket. Med sine glupske hender holder de klienten fast i et jerngrep. Klienten trenger advokathjelp for å slippe fri fra barnevernernes revesaks. Barnevernerne vil forfølge klienten med alle midler når klienten signaliserer at nok er nok. Vemmelige telefonoppringninger fra insisterende barnevernskonsulenter som vekselvis truer og lokker klienten tilbake i slaveburet, er et av middelet som tas i bruk. Hvis det ikke fører frem så kjører barnevernerne hjem til klienten, gjerne på et upassende tidspunkt utenfor ordinær arbeidstid. Nå skal klienten tas hardt for sin obsternasige motstand mot de kloke bedreviterne med ”barnevernfaglig kompetanse”. De forfengelige og selvopptatte barnevernerne betrakter seg selv som verdens midtpunkt og de nyter maktovergrepene mot klienten i fulle drag. De onanerer seg frem til makterotisk klimaks og spruter utover klienten som de har fått tvunget ”i posisjon”, som de liker å uttrykke det.
Den perverse seansen blir nøye nedtegnet i ”journaler” som hefter ved klienten til evig tid. Etter maktovergrepet føler barnevernerne seg tomme, men snart venter en ny arbeidsdag, og de er på’n igjen med nye insisterende telefonoppringninger til offeret. Nå vil de forsikre seg om at offeret ikke bærer nag til dem. Det var jo bare en et liten voldtekt som fant sted. - Vi skjønner at det opplevdes ubehagelig for deg, så nå vil vi gjerne følge opp med en vennskapelig husinkvisisjon og litt forplay slik at vi kan bli enda bedre kjent! De tror overgrepet har gjort offeret mykt og lettere mottagelig for deres perverse lyster. Alle de barnevernsansatte er nå våte eller har reisning, og de fantaserer om å misbruke offeret på nytt og ikke minst ”dokumentere” seansen med subjektive ”referater”. Disse ”referatene” planlegges fremlagt for fylkesnemnda når den tid kommer. Tvangsfjernelse av barna er barnevernernes endelige mål, og dette målet jobber de iherdig mot helt fra de mottar første falske melding om bekymring. Er de i beit så melder de sin "store bekymring" på egen hånd!
Jeg tror barnevernet fordrer en helt spesiell avstumpet mennesketype. De som jobber der mangler fullstendig evne til å se sannheten for løgnen overskygger sannheten fullstendig. Sannheten er at de bedriver en ondskapsfull, pervers forfølgelse av barn og foreldre. Løgnen er at virksomheten er til ”barnas beste”. Deres eget makt- og pengebegjær blinder dem for sannheten.
_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)
|
Board index » ''DEN FEMTE STATSMAKT'' - BLOGGSEKSJON » >> Alt mulig om barnevernsovergrep » >> Bloggen til agrippa
