I en kronikk i Aftenposten 7. juli 2006 går Aino Lundberg, institutttsjef ved A-senteret, Kirkens Bymisjon hardt ut mot kontantstøtten. Hun skriver: ”Vis meg den tre-åring som ikke blir utagerende av et rolig liv hjemme med mor”.
Aino Lundberg glemmer at kontantstøtten gis til måneden før barnet fyller tre år. Ingen barn over tre år er hjemme fordi moren mottar kontantstøtte.
I samme artikkel skriver Aino Lundberg at flere foreldre ønsker barnehageplass fra barnas tidlige år. Det er et åpent spørsmål om foreldrene egentlig ønsker barnehageplass fra barnas tidlige år: 9 måneder? Eller om de simpelthen er nødt til å ha barnehageplass for å kunne arbeide.
Det rike Norge, som vi stadig hører om, er så fattig at selv småbarnsmødre tvinges ut i arbeidslivet. Ganske likt gamle dagers fabrikk-arbeidersker arbeider de heltid mens deres små barn vansmekter i heldags barnehage. Og barnevernet får stadig mer å gjøre. ADHD-diagnosen sprer seg som ild i gress. Dette til tross for at stadig flere barn kun ser sin mor de tilmålte to timer per dag.
Vi foreldre blir til stadighet fortalt av våre allvitende politikere at barnehagene er barnas paradis. Intet mindre. Like fullt blir mange foreldre svært slitne av lange arbeidsdager, og de skulle gjerne sett mer til sine barn enn de to timene de rekker per dag. Det hadde man tid til før man fant olje i Nordsjøen. Oljen har vært en forbannelse for landets innbyggere. De eneste som er blitt rike er styrelederne i Statoil. Vi andre føler oss fattigere enn vi var under Svartedauen.
Det sosialistiske velferdsparadiset Norge stiller strenge krav til sine innvånere. Det er latskap å ikke arbeide mens barna er små. Samtidig er det mangel på barnehageplasser, for den sosialistiske politikken er best retorisk. I virkelighetens verden kommer den til kort. Å sette Kristin Halvorsen til å skaffe barnehageplasser er som å sette en grevling til å klippe plenen; Det er dømt til å mislykkes.
Statsrådene Solheim og Brustad er begge ivrige tilhengere av makspris på barnehageplasser, men
selv betaler de tre - 3 – ganger så myesom den tillatte maksprisen. Statsråd Solheim har endog plassert barna sine i en barnehage han var sterkt imot, nemlig den i Telthusbakken. Miljøhensyn, må vite.
Det er mange blant våre politikere og andre som vil styre våre liv. De har ett sett regler for seg selv og ett sett regler for oss vanlige dødelige. Vi er alle like, men noen er likere enn andre.