Det er blitt snakket akademikerne og politikernes språk i 20 år. Det hjalp ingen ting.
Freud er blandt den "håndfullen" personer som har påvirket vår kultur mest. Freud er ideologi.
I
"forrige samtale" ble det nevnt en kamerat. Den kameraten trenger trolig å få Freud ut av forestillingsverdenen sin. De fleste lastebilsjåfører har ikke en "freudiansk" tenkning som akademikerne, og som de som vil være noe. Heller ikke de uutdannede. Heller ikke empirikere eller skikkelig intellektuelle.
Noe generalisert: Desto mer man er surret inn i slik tankegods, desto mer er man motparten vår, med så mange livsløgner at det vil ta en evighet å plukke de vekk. Da er det bedre å henvende seg til "de vanlige".
Hvorfor ikke oppdage det store liksomfaglige bedraget som vi kaller sosio-babbel og psyko-babbel. Hvorfor ikke oppdage at den kliniske psykologien, altså den sykdomsbehandlende psykologien, er i liten grad bygd på EMPIRI. DET er Freuds destruktive arv.
Hva er boken min til for?
Boken min er til for at de mest jordnære mennesker skal finne støtte for sitt syn. Den er til for at de enkle normale menneskene skal se at det går an å ta et oppgjør med det/de som overfalt dem. Den er for at de redde skal se at man kan ha mot. Den er et forsvar for de som sliter seg til døde i fordømmelse og undertrykkelse. Den er til de som trenger mer selvtillit.
Det er også et kampskrift.
Jeg forsøker, sammen med andre, ikke primært å omvender barnevernsarbeidere og psykobablere. Vi driver med å vekke opp- og samle en stor gruppe mennesker til KAMP mot svineriet.
DET i seg selv skremmer politikere, for da får de helt enkelt færre stemmer.
Idéen om at politikerne med mest makt skal høre på oss, kan man bare glemme. Det er MASSENE vi kan få hjelp fra.
Politikerne hører på fagbevegelsen, for de er størst, har mest penger og kan lamme landet med streiker. Politikerne hører på byråkratene for de er medias "eksperter". Ikke fordi retorikken deres er best. Det er den ikke. Den er regelrett DUM. Men de har ytringsfrihet. Barnevernet har elendig retorikk, men ytringsfrihet.
Vi manglet ytringsfrihet. Uansett hvor pent jeg skriver, så tar ikke media det inn.
Motparten vinner grunnet at motargumentene i hovedsak ikke finnes i media.
Kun FrP har lyttet til oss (av stortingsparti). Nå lukter de makt, og har derfor brukt noen år på å gjøre seg til venns med fagbevegelsen. Fagbevegelsen er bl.a FO som vil dramatisk bygge ut såkalt barnevern.
Hvorfor skal de lytte til oss, og bli hindret regjeringsmakt?
Politikerne hører på SIN IDEOLOGI. For sosialdemokratene har det betydd bl.a
1. utviding av offentlig sektor,
2. nedbygging av betydningen av familie og slekt og
3. likhetsideologi.
1. Familien er ikke offentlig sektor. Barnevernet er i hovedsak det.
2. Familien er ikke institusjonalisering. Barnevernet er det.
3. Familiene er forskjellige. Likhetsideologien må altså svekke familiene, eller familienes påvirkning av barna.
Politisk ideologi er ikke barnevernsnøytralt.
Vi kan i svært liten grad endre ideologiene, men lage motmakt.
Partier med ideologier som er FOR familien kan vi påvirke, OM VI ER MANGE (inkludert Kystpartiet, Demokratene og Kristent Samlingsparti). Eller partier som er mer nøytrale til familiene (Eks Senterpartiet. Kommunister i Øst er ikke så familiefientlige som ideologiske demokratiske søsken i Vest.).
Pr i dag finner vi mest støtte i Rødt og FrP (av stortingsparti). Men både Venstre og Høyre har en ideologi som grunnleggende sett er relativt familievennlig, selv om de pr i dag er bitt av barnevernsbasillen. Kristne er i utgangspunktet relativt familievennlige, men KrFs ledelse har i tyve år lagt seg sammen med SV og Arbeiderpartiet i motsetning til grasrota i partiet. Jeg tipper at KrF er ute av politikken om et valg eller to.
SV og Arbeiderpartiet skal vite at vi blir mange, og at den familiefientlige politikken deres kan koste dem makta.
For alt dette må vi bli MANGE. Vi blir ikke MANGE av pen retorikk for å tekkes et lite mindretall med mye makt eller en liten klikk med mer eller mindre politisk korrekte "eksperter". Disse kommer ikke til å redde oss, og da må vi arbeide ut fra det.
Massene kan redde oss, og da har vi fått fantastiske redskap i form av internett og f.eks Facebook. Facebook har økt tempoet i kampen dramatisk, for her får vi samlet folk og når massene. Dette er vår nye media, som vi skal lære oss å bruke mye bedre.