I dag fikk jeg vedtaket i fra fylkesnemda levert av Bv og 2 politimenn.

De banker på døra som om de har tenkt å rive døra av hengslenne. De sier at de kommer for å hente mitt barn. De har fått vedtaket i dag på faks. Jeg har ikke fått det på faks, har heller ikke faks.

Politimannen følger etter meg opp på rommet til barnet. Står der som en vokter å ser på at barnet pakker noen av sine eiendeler i en ryggsekk.

Hvor er empati og medfølelse for barnet som skal rives opp og bort i fra sitt hjem. Hvorfor kunne de ikke ha ventet til til vi hadde fått vedtaket i posten. Slik at barnet kunne ha fått dette innover seg og tid til forsoning med det som skal skje.

Her er det snakk om ett barn som ikke bruker stoff, røyker eller er kriminel, bare skolelei.

Ikke er det vold, rus eller andre ting i hjemmet. De henter barnet fordi barnet ikke vil gå på skolen. Barnet syns det er vanskelig og tungt på skolen da barnet har ad/hd.

PPD har sagt i alle år at neida, det har ikke barnet. Men joda sier BUP nå, det har han. Så at vi nå har startet med medisinering og kommet med nye tiltak vil ingen vedkjenne seg. PPD sitter så på sin høye hest, de betviler Bup sin diagnose.

Skole, PPD, Bup og Bv har ikke vært villig til å imøte komme ett samarbeids møte, selv om jeg har vedtak i fra Fylkesmannen om at de skal samarbeide. Nei, de har bare sittet på vent og sett hva Fylkesnemda ville komme frem til. Og som de fleste andre så tapte jeg.

Hvordan har ikke barnet det nå i seg selv da det blir hunset av gårde uten en eneste ting av sine personlige ting. De sender barnet 30 mil unna sin familie. Nettverket som barnet hadde, har de revet vekk.
Alt har de tatt i fra barnet.

Men Bv mener at det beste for barnet er en plass på instutisjon.
Ja, hvordan vil ikke det gå? Om ett år har vel barnet lært seg alt om stoff og kriminalitet. Og hvordan skal jeg da få tatt Bv for de overgrep som de gjør mot mitt barn og den omsorgssvikt som de kan komme til å utøve.

Føler meg så liten og rettsløs.

Her er det faktisk etatene som ikke har gjort det de skal. Men hvordan skal man få bukt med dette.

Føler en så stor frustrasjon her jeg sitter og er så jævlig forbannet over den makt de har men vi er så rettsløs.

ja man kan lure på om man har rettigheter i dette landet.

føler det likens som du,man stanger mot en vegg og ingenting skjer.

personlig i vår sak, vet jeg ikke om vi klarer å få våre små heim igjen,må innrømme at det virker håpløst i den her sovjetstaten,og et sinnsykt barnevern.


men vit at vi er mange i samme båt Pumamor,du er ikke alene.

du har vår fulle støtte i den vanskelige tid.

synes det var trist.

_________________
HUGO CHARLES OLSEN

Det er ganske enkelt lovløshet. Naturlige prinsipp og rettigheter (les: sanne lover potensielt nedlagt/medfødt i tenkning og instinkter hos hvert normalt menneske) tilsidesettes av maktpakket, delvis støttet av en kriminell menneskerettighetsstridig barne"verns"lovgivning.

Norge er ikke på noen måte en rettstat. Det er delvis anarkistiske forhold i byråkrati og maktetater.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Alle dere der ute
som har følt og føler Bv sin terror på kroppen.

KOM FREM.

Sammen blir vi sterke.
Sammen skal vi rope ut vår frustrasjon.
Sammen skal vi slåss mot de overgrepet Bv gjør.

Jeg selv har hatt Bv etter meg i 12 år.
Fant ikke forumet for mindre enn noen mnd siden.

Vet at det er en modnings prosess før man tør å komme frem.
Man tenker på konsekvenser både her og der.

Det er ingen skam.
Det er disse følelsene som Bv flyter på.
Som holder oss nede.

Vi lever alle i vår trygge lille verden.
Så en dag skjer det noe som snur opp ned på hele livet.
Og man begir seg ut på søken etter sannhet og rettferdighet.
I denne søken etter sannhet og rettferdigheten skjer det noe i en selv.
Og det blir som om man har sett lyse.
Alt er ikke svart og hvitt lenger.
Man tar i mot signaler i fra omverden på en ny måte.
Man ser alt på og alle som lider på en ny måte.

Søken etter mennesker som kan hjelpe og bidra med erfaringer er lang.
Kanskje det også er det som gjør at det kommer så få frem,
selv om dere er her i det skjulte.

Dere trenger bare start hjelp.
Meld dere inn i Gruppen til Familiens Selvstendige Rett.
Kom frem, tiden er inne nå.

Ting tar tid.

Huffda...

Jeg fikk høre om det - og jeg fikk ikke sove - og alt jeg kan si akkurat nå - det er at jeg føler med deg - fra bunnen av mitt hjerte.

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!