USTABIL
Ustabil - folkelig sekkebetegnelse på foreldre, især mødre, som er fratatt sine barn med tvang av det såkalte "barnevernet"
Den mest yndete karakteristikken av mødre som er eller skal fratas sine barn med makt, er diagnosen "ustabil", også kalt labil personlighetsforstyrrelse, som kan deles opp i to undergrupper, impulsiv og borderline.
Alle som ikke kan forstå hvorfor en mor er fratatt sitt barn, faller til slutt ned på denne forklaringen: Moren må være ustabil, for det er den vedtatte sannheten blant legfolk. Det skilles ikke mellom årsak og effekt; En psykiater sa at den enkleste ting i verden er å få en mor til å bli ustabil ved å true med å ta hennes barn. Særlig rett etter en tvungen "omsorgsovertagelse" vil nær sagt 100 % av mødrene være nokså "ustabile". De vil ha vanskeligheter med å sove og være særdeles stressete. I denne situasjonen synes både kommuneadvokat og barnevernsleder det er morsomt å peke på moren og si: Se, så rar du er, da! De sitter og gotter seg over morens lidelse mens de fryder seg over den "vellykkede" aksjonen, som resulterte i at nok et barn havnet i fosterhjems-gulag.
Utrolig mange mennesker tenker automatisk at en mor nødvendigvis må være ustabil om hun er fratatt sitt barn. At "ustabil" strengt tatt, betegner en alvorlig personlighetsforstyrrelse, synes de ikke å reflektere over. Alle behøver en rasjonell forklaring på hvorfor staten bortfører barn fra foreldrene. Istedenfor å tenke at det kan være staten det er noe i veien med, så velger de fleste å feste sin lit til at det nok er foreldrene som er "ustabile", og dermed er saken grei for de fleste. Denne forklaringen slår de fleste seg til ro med. Det er langt mer foruroligende å tro at det kan være Staten som begår overgrep.
Hvis foreldrene noen gang i sitt liv har vært opprørte, kan den påståtte "ustabiliteten" bekreftes. At det faktisk er en naturlig reaksjon å bli sint imøte med personer som kommer med falske beskyldninger for å ta fra deg ditt barn, blir helt oversett. De mest groteske påstander fremsettes av saksbehandlerne i "barnevernet" og deres samarbeidspartnere når de har bestemt seg for å ta et barn. I møte med dette uvesenet, skal det godt gjøres for en hardt prøvet forelder å ikke bli provosert.
La oss slippe flere lettvinte diagnostiseringer av foreldre som er urettmessig fratatt sine barn med makt av "barnevern" og politi. Det er faktisk ikke foreldrene det er noe i veien med i 90 % av tilfellene, men personene som utgjør systemet som muliggjør disse grove brudd på menneskerettighetene.
Det er blitt en folkesport å diagnostisere sine medmennesker. Dette er en uverdig og nokså ondskapsfull måte å forsøke å heve seg over sine medmennesker. Man trenger slettes ikke være "ustabil" for å bli offer for det såkalte "barnevernet". At man kan bli det i etterkant, er en annen sak. "Barnevernet" ønsker å knekke foreldrene og blir skuffet når foreldrene ikke lar seg knekke. Det er utrolig hardt og vondt å bli fratatt sitt barn. Det kan knekke den sterkeste. Men når man snakker med disse kjerringene og gubbene som står som ansvarlig for de ondskapsfulle handlingene, så forstår man at det ikke er man selv som er gal. Det er noe galt med personer som misbruker sin makt til å krenke andre på det grovste. Man kan mistenke antisosial personlighetsforstyrrelse, også kalt psykopati. Kanskje kommuneadvokat og barnevernsleder burde forsøkes motivert til å la seg innlegge for observasjon? Dessverre er pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelsen lite mottagelige for behanding, for de forstår ikke selv at det er noe i veien med dem. Det er alltid alle andre det er noe i veien med. Med sine løgnhistorier og fordreininger av sannheten får de dermed lov til å fortsette å utøve vold mot sine medmennesker. Utrolig mye lidelse kunne vært unngått om myndighetene tok menneskerettighetene på alvor og beskyttet borgerne mot overgrep fra myndighetene. De er dessverre ikke alle engler som er ansatt i offentlig administrasjon.
Vær obs neste gang du støter på noen som karakteriserer et medmenneske som "ustabil". Spør om de har snakket med vedkommendes lege og fått bekreftet at vedkommende lider av labil personlighetsforstyrrelse. Hvis ikke, be dem høflig om å la være å komme med simple insinuasjoner uten rot i virkeligheten. På samme måte som kvinner bør få slippe å bli kalt "hore", så bør mødre slippe å bli kalt "ustabile".
Neste diagnose-betegnelse jeg vil ta for meg, er "paranoid", også den uhyre populær blant såkalte "barnevernere" og deres klakkører.
_________________ “ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State, Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)
|