Kommentar av Shamana Rehmann Gaarder, spaltist i Aftenposten:

I ett år har Fozia og Abbas sittet i kirkeasyl i Holmlia kirke. De har bodd i Norge i 18 år og gått på norsk skole.

Jeg møter to unge sårbare traumatiserte mennesker, som også viser en imponerende sunn styrke til tross for ha blitt forsømt som barn av barnevernetog regelrett forfulgt av utlendingsnemnda (UNE).

I ti år har de levd med trusselen om å bli sendt til Pakistan for en feil deres hjertesyke alenemor – hun er nå død – begikk da de var barn. Den ressurssvake moren kom i konflikt med norske myndigheter og mistet sin oppholdstillatelse.

Politiker Ivar Johansen (SV) skriver følgende:

Fozia og Abbas Butt kom til Norge 3 og 4 år gamle for 20 år siden sammen med sin mor. Moren er hjertesyk og barnevernet griper inn og plasserer barna i fosterhjem. I redsel for å miste omsorgen for dem tar hun de små barna med til Pakistan i 3 ½ år. Dette får fatale følger for henne og barna.


Les også: Utlendingsnemndas ansikt av Fozia og Abbas Butt

Kommentar: Søskenparet Fozia og Abbas har uten tvil blitt offer for byråkratens prestisje. Også etniske nordmenn opplever dette. Det er en skam for landet at byråkratenes har fått så stor makt. I likhet med Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker er Utlendingsnemnda (UNE) et forvaltningsorgan, ikke en domstol. Utlendingsloven gir forvaltningen rom for å bruke sitt frie skjønn når det kommer til å vurdere grad av tilknytning til riket. Den såkalte "barnevernsloven" gir forvaltningen rom for å bruke sitt frie skjønn med hensyn til å vurdere graden av tilknytning mellom barn og foreldre.

Både utlendinger og etniske nordmenn blir utsatt for maktovergrep i Norge. 17 års opphold i Norge burde være tilstrekkelig "tilknytning til riket". Vilkårlig utkastelse fra riket samt vilkårlige tvangsfjernelser av barna er grunnlaget for sakene som ender opp i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Norge behandler sine borgere dårlig. Byråkratene har blitt så eneveldige at det truer rettssikkerheten. Bruken av skjønn i svært alvorlige saker med store konsekvenser for de berørte, er i ferd med å frata borgerne deres sikkerhet mot uvilkårlig inngrep i privat- og familielivet.

I Fozia og Abbas Butts tilfelle tok moren dem med til Pakistan for å forhindre at småbarna ble tatt av "barnevernet", som ville ta barna da moren ble hjertesyk (noe som er ganske hjerterått). Dette oppholdet i Pakistan, som ble fremtvunget som følge av truslene fra "barnevernet", er årsaken til at Utlendingsnemnda krever at de nå voksne barna utvises fra Riket. Moren handlet utvilsomt i nødrett da hun tok med seg barna sine til Pakistan. Det er ingen drøm å havne i "barnevernet". Alle gode mødre kjemper for at barna deres skal unngå denne triste skjebnen. Moren handlet riktig og beskyttet barna. Etter tre år kom familien tilbake til Norge, men i mellomtiden hadde moren blitt fratatt oppholdstillatelsen sin, noe hunndjevlene i "barnevernet" antagelig hadde sørget for. Fozia og Abbas har aldri hatt norske pass, for de var bare innskrevet i morens pass. Idag sitter de i asyl i Holmlia kirke. Beveger de seg utenfor kirken risikerer de at politiet arresterer dem. Politiet har tidligere arrestert dem på skolen og kastet dem på glattcelle. Politiet er både Utlendingsnemndas og "barnevernets" lydige løpegutter.

Denne saken viser hvordan "barnevernet" ødelegger familier ved sin inngripen. Foreldre flykter fra landet i redsel for å bli fratatt barna. I familien Butts tilfelle har det ført til at søskenparet har blitt utvist. Oppsetsighet mot "barnevernet" skal straffes strengt.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)