bente wrote:
men bv skal jo alldri tape ansikt og ga seg ikke.... selv om fylkesmannen hadde skreve til dem og sagt at de skulle føre min sønn hjem øyeblikkelig.
Dersom det er viktigere for barnevernet å unngå tap av ansiktet enn å verne barna, så kan det forklare mange av de uforståelige avgjørelsene som skader barn og foreldre.
Dersom barnevernet først har fattet et vedtak, så kan de ikke snu, noensinne. Tvertimot blir det særdeles viktig for dem å føre saken frem til sin faste løsning på alle problemer av enhver art: fosterhjem for barnet.
Disse forstokkede ansatte i barnevernet er mer opptatt av personlig prestisje enn av barna de har fått makt av myndighetene til å verne. Det fører til store tragedier for dem det gjelder.
Hva kan gjøres for å stille barnevernskonsulenter personlig ansvarlig for sine handlinger når de gang på gang setter egen ære foran hensynet til barna?
Det er barnevernet som er pådriver i en omsorgsovertagelsesprosess. Derfor bør de barnevernsansatte ha en ydmyk holdning istedenfor for å handle som om dette gjelder dem selv først og fremst.
Det kan virke som om de fleste som arbeider innen barnevernet er så selvopptatte at de ikke klarer å sette hensynet til barna foran hensynet til seg selv.
Barnevernskonsulenter setter bokstavelig talt egne behov foran barnets behov. Det er hensynet til barnevernskonsulenten som teller, ikke hensynet til barnet.