Siste uken har det kommet signaler fra FrP som sitter i regjering om at ressursene i familiene må tas i bruk, istedenfor å fosterhjemsplassere hos fremmede.

Besteforeldre bør være førstevalget
http://www.midtsiden.no/besteforeldre-b ... rstevalget

Lignende tanker ser vi uttalt i Dagsrevyen:

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA ... 16#t=4m12s

Regjeringen foreslår at kommunene skal ha plikt til å vurdere om barna kan plasseres i nær familie. I første omgang høres jo dette svært positivt ut.

På den annen side er uttalelsene om at familiene nå skal sees på som en ressurs ganske betegnende for hele barnevernssystemet. At kommunene og barnevernet må tvinges til dette, sier i grunnen det meste. Det som burde være barnevernets ABC- at løsninger så langt det overhodet lar seg gjøre bør finnes i familiene - fremstilles nærmest som en genial løsning som noen har kommet på nokså nylig. Men når all logikk er snudd opp ned, og man begynner i feil ende, kan jo selvfølgeligheter presenteres som store oppdagelser.

Også i vår egen sak ble barnevernet til slutt nødt til å vurdere familieløsninger. Barnevernet ble faktisk presset av BUFETAT på et møte der jeg og min kone satt som vingeklippet og umyndiggjort og skulle være med på å finne fosterhjem til barna våre, som fremdeles bodde hjemme hos oss. Barna skulle få fosterhjem som gav dem kjærlighet, ble det sagt. "Vi trenger ikke spille skuespill", sa jeg, "Det jeg har fått vite, er at fosterhjemmene gjør dette for pengene".

BUFETAT-damen spurte saksbehandler hvilke plasseringalternativer som var vurdert i familien. Saksbehandler måtte da innrømme at dette overhodet ikke var vurdert. Jeg kommer selv fra en stor familie med mange ressurser og mange plasseringsalternativer, men barnevernet liker jo verken foreldre eller familier med ressurser, og det var kanskje årsaken til at barnevernet lot som om slike muligheter ikke eksisterte.


Min hjemkommune ønsker nå å kvitte seg med BUFETAT, og fremstiller BUFETAT som en sinke som ikke klarer å skaffe fosterhjem tidsnok, slik at kommunen nå heller vil skaffe fosterhjem selv. Da kan man jo også tenke seg hvor mye de vil satse på familieplasseringer.

Familieplassering er vel og bra. Men hvordan kan et barnevern som er grunnleggende familiefiendtlig, forvalte et noe mer familievennlig (1) regelverk? Det faller faktisk på sin egen urimelighet. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at barnevernet vil trenere og se stengte dører, der et familievennlig system ville sett muligheter. I vårt tilfelle brukte barnevernet ethvert påskudd for å slippe å familieplassere, og de var heller ikke interessert i familieråd. Derfor ser jeg på Fremskrittspartiets forslag som nok et forsøk på å kamuflere det faktum at vi under den nåværende regjering har fått mer av det barnevernet vi ikke ønsker.

Før dette barnevernet endres eller fjernes fullstendig, vil utspill som de vi ser her dessverre ikke gi grunnlag for håp om vesentlige forbedringer.

1) Jeg kaller det "noe mer" familievennlig, fordi hovedproblemet i dag ikke er hvor barna plasseres, men at de i det hele tatt tas bort fra foreldrene, noe som antagelig kunne vært unngått i flertallet av sakene.