En barnevernsansatt med et par viktige opplysninger


Marit Katharina Wilhelmsen Andersen oppgir at hun er saksbehandler i barnevernet og miljøterapeut i Bufetat. Hun har skrevet en lang utgreiing om problemene hun mener barnevernsfolk står overfor.

Nå skal jeg mene noe om barnevern
Aftenposten, 2 februar 2016

Ja, jeg tviler ikke på at de opplever kaos og problemer hver en dag. Men det er spørsmål om hennes kritikk – manglende ressurser, for lite utdannelse – går i riktig retning.
    Det stemmer nå en gang ikke at mer utdannelse av samme slag som de allerede har, vil gi mere sim-sala-bim løsninger på hva de bør gjøre i arbeidet, hverken i konkrete saker eller angående overordnet tenkning og forståelse. Derfor går det slik som hun skriver:
    
".. og det er ingen hemmelighet at gjennomsnittstiden for en saksbehandler i barneverntjenesten ligger på ca. tre år. Etter tre år har altså gjennomsnittspersonen fått nok, møtt grensen, vil inn i noe annet. Behovet for nye hoder å brenne ut er forklarlig nok stort."

*

Dertil kommer et avsnitt hvor hun får presist frem hva som er DET grunnleggende problemet med den måten barnevernet driver på:

"Fosterforeldrene til et barn ringer deg. De orker snart ikke mer, de holder på å «sprekke». Hva skal de gjøre med dette «umulige barnet»? Som saksbehandler reiser du ned, du veileder, du kontakter andre instanser, du snakker med barnet. Allikevel er det ikke alltid nok, men du har rett og slett ikke tid til å bare følge opp denne ene saken. Du rekker ikke å veilede fosterhjemmet ved alle enkeltepisodene, og samarbeidspartnerne dine får du ikke tak i."

Hva skal fosterforeldre gjøre med dette 'umulige barnet', ja. Barn blir ulykkelige, redde, umulige når de berøves sin egen familie og plasseres hos andre, uten frihet til å komme hjem. Den veiledningen Marit saksbehandler ønsker å gi fosterforeldre, inkluderer neppe den eneste instruks som er human, anstendig, ansvars-erkjennende: "Skynd deg å bringe barnet til sin mor eller far, eller bestemor og bestefar! Det er der det hører hjemme. Det er det eneste sted hvor det kan falle nogenlunde til ro og bli lykkelig."

Barnevernets folk vet ikke dette, det helt grunnleggende. Og barnevernspolitikken går ut på at de aldri skal få vite det.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net