Her kommer enda en idealist.
Marianne Dæhlen:
Ta seg sammen er ikke rette medisinAftenposten, 18 februar 2015
Marianne Dæhlen vil ha forskning, hun mener vi vet for lite om årsakene til at barnevernsbarns utdannelse er dårlig, men at "Vi vet imidlertid at disse ungdommene er en svært sårbar gruppe".
Uten at hun altså fester seg ved at det finnes forskning som gir en god pekepinn, det er bare det at hun tenker i helt andre baner. Og den forskningen viser at det barneverns-barn/-ungdommer har felles i alle land hvor det finnes snev av skikkelig statistikk (dvs ikke basert på sosialvesenets egne ønsker om å opprettholde sine arbeidsplasser og sin makt), det er jo at de er fratatt sin egen familie, mens det
samtidig er slik at barn som vokser opp i slike famileforhold som – eller enda verre enn – barnevernsbarna er fjernet fra, de klarer seg bedre enn barnevernsbarna, blant annet utdanningsmessig og i arbeidslivet.
Familiene kan gjerne være dårlig stillet sosialt og økonomisk, familiemedlemmer kan være rusmisbrukere, asosiale, voldelige, deprimerte, vanskelige på alle måter å leve med. Men når andelen barn som vokser opp under slike forhold
og som
blir problembarn eller får store problemer senere, i de fleste statistikker holder seg ganske nær normalbefolkningens (jf f.eks om barn av rusmisbrukere:
Barnevern og narkomane), mens tilsvarende statistikker for barn som vokser opp under barnevernet jevnlig viser slike resultater for mellom ca 25 og 75 %, er det neppe grunn til å bortforklare den grunnleggende, positive virkningen det har for barn å være hos sin egen nære familie som de har kjærlighetsbånd til omtrent uansett.
*
Slike skoleresultater som mange barnevernsbarn dessverre ender med, repareres ikke på ved at man pøser på med at barnevernsbarna i
enda mer av tiden skal underkastes det Marianne Dæhlen har tro på: "støtte og omsorg" fra barnevernet og allehånde andre "hjelpe"personer: oppsyn, belæring, restriksjoner, tvang, babling, ideologi, "forståing". Enda mindre avhjelpes det ved at NOVA "forsker". NOVA er som kjent systemets egen bable-institusjon. Mange studier som kommer derfra er full av nøyaktig den ideologi som opprettholder barnevernets praksis og som nettopp har hovedskylden for at skole-resultater for barnevernets barn er så dårlige som de er.
Man reparerer på fallitten i utdannelse ved å sette barna fri fra disse livs-ødeleggerne. Kun i ekstreme tilfeller er det helt nødvendig å ta barn vekk fra sin egen familie – i bare en svært liten andel av de tilfellene hvor det gjøres, og heller ikke i de tilfellene må barna underkastes barnevernets regimer og hindres i å opprettholde kontakten med familien som de selv vil og beslutter.