Mor mot Norge i EMDNorge ber Strasbourg ligge unna i betent adopsjonssakMor er god nok for sine to yngste barn. Likevel ble hennes førstefødte adoptert bort. - Menneskerettsdomstolen er ikke i posisjon til å overprøve, hevder Regjeringsadvokaten.
Dagbladet, 17 oktober 2018
Den norske regjeringsadvokaten er freidig nok til å fokusere på formalia, og til å hevde at Menneskerettighetsdomstolen ikke har rett til å overprøve norsk lovgivning.
Jaha, vi er altså medlem av Europarådet, og derfor forpliktet til å overholde Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon. Hva ville innholdet av en slik konvensjon av rettigheter være hvis Domstolen var hjelpeløs overfor statenes lovgivere? Skulle Domstolen bare være en administrasjon for å kontrollere om et land følger sine egne lover, og si "storartet" til et land som utstyrer seg med hvilke lover som helst? Sverige har i barnevernssaker prøvet seg med akkurat det samme. Juristen Siv Westerberg slo ned på det for mer enn 20 år siden, og hevdet med styrke at hele "the margin of appreciation" – skjønnsmarginen som en nasjon har, burde oppheves.
Det later til at statsansatte jurister er rene nikkedukker for sin arbeidsgiver. Desto større grunn til at en så viktig ting som barnevern
ikke kan overlates til jurister. Den er foraktelig og til stor skade for befolkningen som loven skal tjene, den fremgangsmåten og tankegangen regjeringsadvokaten legger for dagen.
Det er skammelig.
Lobben-saken er ikke vanskelig. Det er staten, gjennom regjeringsadvokat Sejersted, som vrir fakta i motsatt retning av virkeligheten, og nærmest prøver å antyde at det er rett og rimelig at Trude Lobben skal svi for den inkompetanse og de grusomheter de har påført henne og hennes barn og øvrige familie:
"- Spørsmålet er om dette er brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Det mener staten bestemt at det ikke er. Tvert imot har både barnevernet og norske domstoler samvittighetsfullt søkt å ivareta hensynet til barnets beste, slik de er forpliktet til, både etter norsk lov, etter FNs barnekonvensjon og etter EMK."Samvittighetsfullt? Og det evindelige, udefinerte "barnets beste"? Det er en sørgelig standard i norske myndigheters etikk.
" - Hvordan kan man si at de ekstraordinære omstendigheter, som må foreligge ved tvangsadopsjon, var tilstede i denne saken, i lys av at mor fikk nye barn som hun har beholdt omsorgen for?
- På bakgrunn av omfattende bevis- og vitneførsel, fant retten at det likevel forelå ekstraordinære omstendigheter som gjorde at det klart ville være til barnets beste å bli adoptert av fosterforeldrene, sier Sejersted."Bevis? Vitneførsel? Ekstraordinære omstendigheter? Det begynner med en falsk diagnose på mødrehjemmet hvor hun ble tvunget inn. Myndighetene selv har sørget for at feilene aldri ble rettet opp, og intet i saksgangen er forøvrig ekstraordinært – det er planlagt og intendert at barn først skal tas på uvederheftig grunnlag, og så tvangsadopteres bort. I forhold til oppvekst hos foreldrene hevder barnevernet fortsatt, etter flere tiår med elendige resultater, at fosterhjemstilværelse er bedre. Når det så kommer frem at det tvert imot er dårlig, hevder de at adopsjon er løsningen.
Det stemmer ikke. Den forskning norske myndigheter har imponert også dommere i Menneskerettighetsdomstolen med, som skulle vise adopsjon som storartet, er ikke det myndighetene gir den ut for. Oppvekst hos egne foreldre er langt bedre enn både fosterhjems-tilværelse OG adopsjon.
Så får vi høre ren sjikane av Trude Lobben, da:
"Under dagens høring understreket Sejersted at barnet har stått i sentrum for norsk barnevern.
- Har hans rettigheter blitt brutt? Svaret er nei. Han er blitt beskyttet, sier regjeringsadvokaten.Og det vanlige sludderet:
"Sejersted hevdet at norsk barnevern er blant de beste i verden, og påpekte at saker som denne er i fåtall."Så justismordene og ødeleggelsene av barn og familier spiller ingen rolle fordi de er få? Norsk barnevern ble imidlertid dømt for de samme forhold som så førte til tvangsadopsjon i 1996, i Adele Johansen-saken. Etter dommen i EMD da, holdt myndighetene her hjemme sammenstimlinger for sosialarbeidere hvor de sa at den saken bare var en sjelden feil, og at alt var bedre nå (i 1996-) med fylkesnevnder og det hele.
Siden har galskapen fortsatt.
Så den norske regjeringsadvokaten taler ikke særlig sant når han står foran EMD i Strasbourg. Han fortsetter:
" - Det er et større problem i tilfeller der barnevernet griper inn for sent, påpeker han.
Avviser systemfeil
Sejersted avviser at det er noe galt med barnevernet som system. Når det gjelder adopsjon, er det riktig at dette er foretrukket framfor langvarige plasseringer i fosterhjem."Barnet skulle aldti vært i fosterhjem i det hele tatt, hverken kortvarig eller langvarig.
Trude Lobbens røvede barn skulle returneres til henne. Det er langt fra for sent å forsøke å gjøre
noe riktig,
noe for å beklage og rette opp grusomhetene.
Hele bunten av forsvarere av alt norsk barnevern, rettsapparat og byråkrati har gjort, hører hjemme i fengsel.
Det er ikke Lobben-saken som er betent. Det er norske myndigheter.