MH Skånland wrote:
Adriana Lie:
Jeg blir opprørt av demoniseringenJeg og andre rumenere protesterte mot fremstillingen av det norske barnevernet i Romania. Vi ble angrepet som forrædere.Bergens Tidende, 8 februar 2016
Jeg må innrømme at jeg er ganske tilbøyelig til å tilgi Adriana Lie. Det fremgår nemlig ikke i artiklene noe om hvorfor hun mener at denne "demoniseringen" er så ille. Det fremgår ikke hvilke fakta eller hvilken kjennskap til barnevernet som ligger til grunn for synspunktene. Altså regner jeg med at hun har det slik mange nordmenn har det: Man antar at barnevernet er en etat som har et noenlunde fornuftig grunnlag for sin virksomhet, men at barnevernet selvsagt gjør feil, og at saken med denne familien i høyden dreier seg om at barnevernet kan ha gjort feilvurderinger.
Adriana Lie er lykkelig uvitende, slik jeg også selv var. I dag vet jeg mer, og forstår hvilken risiko familier som er i kontakt med barnevernet løper.
Hun kan nok ikke i sin villeste fantasi tenke seg at vi har en etat i Norge som opererer på en måte som så til de grader står i kontrast til våre grunnverdier.
Når man derimot selv får innblikk i etaten, oppdager man flere ting:
-Barnevernet har mye makt, som de bruker.
-Barnevernet bruker også makt som de egentlig ikke har.
-Barnevernet er dårlige på samarbeid. Dårlig samarbeid med foreldrene øker på sin side risikoen for at barna mister sine foreldre.
-Barnevernets nærvær vil ofte virke forsterkende på kriser, psykisk sykdom og alle slags belastninger som familiene opplever.
-Kriteriene for dårlige foreldre baseres i siste instans på skjønn, og barnevernet kan bruke all slags irrelevante argumenter for å begrunne nedsatt omsorgsevne.
-Barnevernet inntar en holdning, og denne forsvarer de uansett hvilke fakta som senere kommer inn i saken.
-Barnevernet selekterer dokumenter slik at de passer med deres saksforståelse.
-Barnevernets tiltak brukes i praksis også for å overvåke familier
-Barnevernets tiltak virker ofte ikke, og forskning klarer heller ikke å påvise effekt av de fleste barnevernstiltakene.
-Barnevernet mistenkeliggjør og demoniserer foreldre. De bruker ærekrenkelser når de mangler saklige argumenter, uten at de som skulle ha et overordnet ansvar reagerer.
-Barnevernet presser og truer foreldre til å gå ifra hverandre.
-Barnevernet bruker "økende bekymring" (les omsorgsovertakelse) som trussel og pressmiddel for å få foreldre til å "samarbeide".
-Barnevernets tiltak virker ofte utmattende på familiene.
- Svært mange foreldre får redusert arbeidsevne og fungerer i praksis dårligere som omsorgspersoner når de stresses av barnevernets nærvær.
-Egne notater som barnevernet gjør, kan være forsvunnet når man etterspør dem.
-Ingen av klageinstansene ønsker å gå i rette med barnevernet.
-Ingen i kommuneadministrasjonen tar ansvar for barnevernets disposisjoner.
-Sakkyndige betales og oppnevnes av barnevernet, og støtter nesten alltid barnevernets konklusjon.
-Barnevernet overprøver gjerne medisinsk informasjon.
-Fylkesnemnda støtter barnevernet i 80-90% av sakene.
-Barnevernet hører ikke på foreldres egne/privat oppnevnte sakkyndige. Disse blir heller ikke hørt i særlig grad i nemnda.
-Barnevernet anser egne sakkyndige for å være objektive, mens de anser motpartens sakkyndige som partiske. Fylkesnemnda ser det ofte på samme måte.
Man oppdager rett og slett et system som er vanntett, som ikke kan vise til resultater, som ikke blir kritisert fra andre instanser i byråkratiet, som ofte ikke er lydhør overfor foreldre, og hvor man fort kommer inn i en prosess hvor kommunikasjonen låser seg, og som gjerne ender med omsorgsovertakelse.
Adriana Lie, i all vennlighet;- Skaff deg litt kunnskap, og gå gjennom dine standpunkter på nytt!