20 juni 2015
Haag-konvensjonen i Norge – lovendringer på plassHer er annonseringen av at Norge tiltrer Haag-konvensjonen. Det innebærer utstrakt straffbarhet, og mulighet for Norge til å forlange utlevert barn fra utlandet. Å ta barn fra barnevernet ved akuttvedtak gjøres også straffbart.
Prop. 143 L (2014–2015)Endringer i barnebortføringsloven, barnevernloven, straffeloven 2005 og rettshjelploven (internasjonal barnebortføring)
Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet 19. juni 2015, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)
Hele dokumentetKort orientering om saken i noen aviser:
Regjeringa vil gjere det lettare å hente heim bortførte barnHordaland, 19 juni 2015
"Det gir oss også eit endå betre grunnlag for å utøve påtrykk i saker der barn er bortførte frå Norge, seier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp)."Samme i
AdresseavisenDagen (lenke inneholder norsk "å")
AltapostenEn litt lengre beskrivelse av innholdet har Bufdir:
Norge skal slutte seg til Haagkonvensjonen 1996Bufdir, 19 juni 2015
Det er grunn til å merke seg følgende:
"Ratifikasjon av konvensjonen vil gi Norge et nytt virkemiddel for å forebygge og løse internasjonale foreldretvister, barnevernsaker og barnebortføringssaker – og kan legge til rette for mer langsiktige omsorgsløsninger for de aktuelle barna."
"Det er vedtatt en egen lov om gjennomføring av Haagkonvensjonen 1996, samt endringer i barneloven, barnevernloven og ekteskapsloven. Barnelovens bestemmelse om jurisdiksjon endres slik at «vanlig bosted» blir det generelle jurisdiksjonsgrunnlaget i alle saker om foreldreansvar mv.
Det er videre vedtatt endringer i barneloven som blant annet vil bidra til å forebygge barnebortføring, og motvirke at barn etterlates i utlandet:
• Det presisere nærmere i hvilke tilfeller foreldre må samtykke for at barnet kan flytte til eller ta opphold i et annet land: Barneloven endres for å presisere at samtykke skal innhentes også der et avtalt opphold forlenges eller endres, inkludert der barnet etterlates.
• Det innføres krav om samtykke fra barn over 12 for å kunne flytte til eller ta opphold i utlandet alene – når dette skjer uten forelder med foreldreansvar.
• Foreldre gis rett til å reise sak for domstolen om flytting med barnet ut av landet.
Endringene i barnevernloven innebærer at det kan treffes vedtak om omsorgsovertakelse når et barn har vanlig bosted i Norge, selv om barnet oppholder seg i utlandet. Endringen kan hindre at foreldre unndrar seg et barnevernvedtak ved å reise fra Norge.
Det er også vedtatt å innføre en bestemmelse som gir mulighet til frivillig fosterhjems- og institusjonsplassering i andre konvensjonsland."Barneloven angår primært forhold mellom et barns to foreldre i relasjon til barnet, skjønt barnevernet gjør ofte sitt ytterste for å blande seg inn og bestemme der også, og slett ikke alltid til barns beste. Det sentrale for dem som er utsatt for barnevernet, er imidlertid barnevernsloven, og de tilfellene hvor barnevernet planlegger eller har fått gjennomslag for at
barnevernet selv er lovlig innehaver av 'foreldreansvaret'.
Som man vil forstå, vil bestemmelsene nå medføre at Norge kjører på overfor andre lands myndigheter med krav om at barn skal føres tilbake til Norge hvis de har "hatt opphold her". Man vil nå meget lettere kunne tvinge dette igjennom, trenger antagelig ikke engang å føre rettssak om det, jf
saken Norge drev for å få en polsk pike utlevert fra foreldrene tilbake til institusjon i Norge.
I saken
India / Stavanger trakk det norske barnevernet først saken ut i flere måneder før barnas tilkalte onkel, farens bror, fikk ta barna med tilbake til India, og norske utenriksmyndigheter lot barnevernet bestemme dette, trass i sterk pågang fra India opp til den indiske statsministeren. (Norge har altså gitt barnevernet full suverenitet og avslår å styre barnevernet på noen måte. I denne saken sa Jonas Gahr Støre, den gang utenriksminister, med en latter at hele Norges utenrikshandel med India hadde ligget i hendene på Stavanger barnevern.) I prosessen med å få barna fri fra norske fosterhjem og tilbake til India ble det lagt blyhardt press på barnas mor Sagarika, som barnevernet grunnløst hadde stemplet som psykisk syk, for å få hennes underskrift på at hun fraskrev seg alle rettigheter til å føre sak i India. Tilbake i India ble hun meget fiendtlig behandlet av onkelen og mannens øvrige familie, som da hadde barna. Avtalen mellom dem og Stavanger barnevern har muligens vært at de skulle holde moren totalt borte fra barna. Da Sagarika lyktes i å få kompetent hjelp fra jurister, medisinere og lokalt barnevern i India, slik at hun fikk barna tilbake, kom barnevernssjef Toresen i Stavanger med en uttalelse til avisene om at det gjorde det uaktuelt å slippe fra seg barn til andre land i fremtiden.
I en sak
Malaysia / Sverige ble det grundig poengtert fra Sveriges side at det svenske barnevernet fremdeles hadde myndigheten over barna, også etter at de hadde gitt tillatelse til at barna skulle få returnere til Malaysia. Svensk sosialtjeneste skulle ha ukentlige rapporter fra Malaysia:
"the Malaysian Welfare Department had been providing weekly reports to the Sweden Social Services to keep authorities there informed of all four children’s well-being, as required.", og ville kunnet gripe inn hvis de fant det for godt. Antagelig var det en avtale Malaysia måtte gå med på da vise-utenriksministeren reiste til Sverige for å få barna hjem.
*
De siste avsnittene i Bufdirs redegjørelse taler egentlig for seg selv:
"Endringene i barnevernloven innebærer at det kan treffes vedtak om omsorgsovertakelse når et barn har vanlig bosted i Norge, selv om barnet oppholder seg i utlandet. Endringen kan hindre at foreldre unndrar seg et barnevernvedtak ved å reise fra Norge.
Det er også vedtatt å innføre en bestemmelse som gir mulighet til frivillig fosterhjems- og institusjonsplassering i andre konvensjonsland."Haag-konvensjonen vil gi Norge større makt, både juridisk og i praksis. Denne makten kommer Norge til å bruke til
ytterligere å utbre vårt Vestlige 'barnevern' i andre land, særlig i troskyldige stater som tror de nordiske 'velferdsstater' er mønstergyldige.
Norge kommer til å gjøre det økende vanskelig å ta med barn til utlandet i det hele tatt hvis barnevernet i det hele tatt er begynt å beskjeftige seg med familien, og foreta økende overvåking. Norsk barnevern driver allerede, i regi av sjømannskirkene, uformell virksomhet på steder i utlandet hvor det oppholder seg mange nordmenn, som i Spania og Thailand. De rapporterer hjem.
Norge kommer til å gjøre det økende vanskelig å få utregistrert seg av det norske folkeregisteret hvis man lykkes i å ta barna med seg og dra. Slik kan norske myndigheter påberope seg at barnet bare "oppholder seg i utlandet" og fremdeles "har vanlig bosted i Norge".
I de tilfeller der det andre landet (foreldrenes hjemland) forsøker å få barna utlevert fra Norge, kommer Norge til å forlange at i så fall skal barna ikke få ha noe med sine foreldre eller slekt der å gjøre, men skal installeres i fosterhjem godkjent av norsk barnevern eller på institusjon i det andre landet. Norge kommer, som Sverige i Malaysia-saken, til å være meget aktive med å overvåke at så skjer, og kommer til å gå på med utleveringskrav hvis barnas liv i det andre landet ikke blir slik det norske barnevernet vil.