Redd Våre Barn
11 juni 2014, med tillegg 12 juni 2014
Marianne Haslev Skånland:
Svindelen om barn som kidnappes fra NorgeNorsk lovgivning har over år gjort det stadig verre å flykte for familier med barn som barnevernet vil ha makten over. Men det er ikke slik det fremstilles. Den offentlige versjonen presenterer bildet av en konflikt mellom foreldre, hvorav den ene bor i Norge og vanligvis er norsk, mens den andre er av utenlandsk opprindelse. I Norge er det kanskje ført barefordelingssak som har gitt omsorgen til forelderen i Norge, men den andre finner seg ikke i dette og bortfører barna, gjerne til sitt hjemland hvorfra det er vanskelig å få barna utlevert til Norge. I noen av disse sakene er det en reell kidnapping som ikke er til barnas beste, i andre saker neppe.
I lovgivningen er det imidlertid ikke bare snakk om foreldre. Ulovlig kidnapping regnes det som når en person tar et barn bort fra 'den som har den lovlige omsorgen'. Dette er ikke en alltid en forelder, men derimot barnevernet når barnevernet har fått gjennomslag i fylkesnevnd / domstolene for omsorgsovertagelse (og det får de svært rutinemessig, uansett hvor dårlige grunner de angir og uansett hvor klart det kan bevises at de lyver).
Disse to typene saker: en barnefordelingskonflikt hvor en forelder søker å ta barnet vekk fra den andre og forsvinne til utlandet, og en barnevernssak hvor én eller begge foreldre forsøker å få sitt barn tilbake fra barnevernet, er i realiteten helt forskjellige. I de aller, aller fleste barnevernssaker er den familie-berøvelsen barnevernet påfører barn, så tragisk og skadelig for barnet at det er vanskelig å betrakte foreldre som vil gjøre alt for å gjenforenes med barna, som farlige forbrytere, selv om norsk lov definerer dem som det.
Både norske myndigheter og den servile norske pressen
blander sammen ymse typer 'legitime omsorgspersoner' og ulike grunner til at barn blir tatt til utlandet. Norske myndigheter blander med all sannsynlighet med vilje, pressen med uforstand. All flukt fra Norge fremstilles som redselsfulle overgrep mot barn. Dette er svindel. Rimeligvis gir det god propaganda-effekt: når nordmenn flest hører om 'kidnapping av uskyldige barn til det fryktelige utlandet', tenker de på den stakkars forelderen som sitter igjen i 'verdens beste land for barn: Norge', eller de forestiller seg at foreldre som barnevernet har rykket barna bort fra, er skrekkelige voldsmenn som ikke skjønner hvordan behandling og oppdragelse av barn 'skal være'.
Og det er barnevernets makt myndighetene og deres lovgivning er mest opptatt av og setter ubegrensede ressurser av politi og penger inn på å håndheve. Hvem av to foreldre som strides om barna, som skal ha dem, opptar dem mindre.
*
Gårsdagen 10 juni 2014 ga et typisk eksempel på pressens fordummede og fordummende behandling av slike saker. To småpiker som gikk av en skolebuss, ble tatt av tre menn, to av dem maskerte, som forsvant med pikene i en bil. Den tredje hindret ekteparet som pikene skulle hjem til, i å varsle politiet en halvtimes tid, hvoretter han også forsvant.
Så kommer fremstillingen i norske nyhetsmedier. Ikke først, men langt om lenge, kommer det frem at de to ikke var på vei hjem til sin familie, nei, de var plassert i fosterhjem, og det var fosterpersonene som ble holdt tilbake fra å varsle politiet. Pikene er fra Tsjetsjenia, og man antar at den tredje mannen var deres far, som med hjelp av venner prøver å få dem tilbake fra norsk barneverns grep.
Da politiet blir varslet, blir det mega-oppstyr. Faren, døtrene og de andre blir etterlyst i inn- og utland for 'kidnapping', med bilde av faren og på en måte som om han omtrent skulle være en etterlyst drapsmann.
Somaja (8) og Rajana (6) bortført på vei fra skolen i Kongsvingertv2, 10 juni 2014
Pressemelding vedrørende bortførte barnKongsvinger kommune, 10 juni 2014
Jentene kom hit for et halvt år siden og gled veldig godt inn på skolenDagbladet, 10 juni 2014
- Skal være sett i Norge
Men politiet frykter at de bortførte jentene er fraktet ut av landetDemokraten, 11 juni 2014
Bistandsadvokat: - Jeg er bekymret for barnaAftenposten, 11 juni 2014
Politiet: - Har fått mulige observasjoner av jentene på vei ut av Norgenrk, 11 juni 2014
Skolen der de har gått, avlyser en festlighet siste skoledag før ferien og setter i gang en slags krisebehandling av andre elever og deres foreldre (består den i å forsikre hvor snille barnevernet er?). Fosterfamilien får 'hjelp' av kommunens kriseteam. Det har ennå ikke vært fylkesnevndssak med stadfestelse av omsorgsovertagelse, pikene må derfor være tatt på akuttvedtak, men avisene blander øyensynlig fylkesnevndssak sammen med en straffesak som det hevdes faren står foran. Dramatiske oppslag i avisene sier at faren er 'anklaget' for omsorgssvikt. Det svever gjennom luften at faren er 'mistenkt' for å være voldelig, og det sies merkelig nok også at han er 'tiltalt for omsorgssvikt' (er det pressen eller politiet som ikke har klart for seg hva en 'tiltale' er, eller er lovverket gått helt over styr i terminologien?). Mannens advokat sier "- Han er ikke tiltalt. Han er under etterforskning fordi barnevernet har anmeldt for omsorgssvikt."
Jaha. 'Omsorgssvikt' er blitt et like magisk ord i dagens Norge som 'barnets beste'. Like udefinerte er de begge to. - Er det fortsatt noen som lurer på hvorfor folk som har vært utsatt for barnevernet, fylkesnevndene og rettsapparatet i barnevernssaker, beskriver det de har gjennomgått som en hekseprosess?
*
Det er ikke første gang fortvilede familier desperat prøver å få sine barn ut av barnevernets kontroll og i sikkerhet i utlandet. Noen lykkes godt, som i den polske saken om en pike som norsk barnevern forfulgte endog til Polen, hvor Norge startet rettssak for å få henne utlevert igjen til norsk tvang (
Dom i Polen: 9-årig pike skal IKKE utleveres til Norge).
Om de tsjetsjenske pikene: "Iren Johnsen Dahl legger ikke skjul på at jentene ble bortført med makt, ... – Dette er to jenter vi legger til grunn er bortført mot sin vilje." Men bare vent: Selv hvis pikene skulle få lov å uttale seg og skulle si at deres vilje er å komme hjem til foreldrene, kommer det aldri til å influere på politiets, rettsapparatets og barnevernets handlemåte. Den polske piken sa bastant at hun ville til sine foreldre. Det betød null niks for den norske barnevernslederen og norske myndigheter. Norge harpet fremdeles på 'kidnapping' og brukte tid og penger på å prøve å tvinge henne tilbake til Norge! Den utrolige barnevernslederen sa det som det er - i Norge: " - Hvis vi mente at jenta ville ta skade av det, hadde vi ikke fremmet det kravet. Vi tror ikke hun får noen bedre omsorgsbetingelser i Polen, sier lederen for barnevernet i Andebu i Vestfold, Mona Thormodsrud."
'Omsorgsbetingelser' ! Med andre ord: Foreldre er irrelevante for barn etter dagens norske ideologi (om Raundalen-utvalget se
en kommentar til "Fosterfamilien som ikke burde være fosterfamilie"). Dette gjentas og gjentas av myndighetene og deres talekor pressen. Fortsatt mange som ikke har oppdaget det?
12 juni 2014 Aha, i artikkelen fra nrk i listen ovenfor kommer farens advokat John Christian Elden med et viktig krav: "Forsvarer for faren, John Christian Elden, mener politiet må frafalle siktelsen om bortføring, ettersom foreldrene juridisk sett fortsatt hadde omsorg for barna."
Jeg har i erindringen en sak hvor et noe større barn var tatt ved akuttvedtak og plassert på en institusjon, men hvor hun flyktet til utlandet sammen med sine foreldre før fylkesnevndssaken var åpnet, og skrev et brev til fylkesnevnden hvor hun avviste barnevernets påstander og sa at hun selv valgte å reise fra landet og slutte seg til foreldrene. Fylkesnevnden henla da barnevernssaken.
Jeg undres også om ikke denne Høyesterettskjennelsen er relevant:
HR-2013-115-U: Barnevernsrelatert kjennelse fra Høyesterettavsagt 22 januar 2013
Se spesielt punktene 20-22 i kjennelsen:
(20)
Utvalget legger etter dette til grunn at begrepet omsorg må forstås på samme måte etter barnevernloven. Det vil si at det må foreligge et vedtak om omsorgsovertakelse etter § 4-12 eller § 4-8, jf. § 4-16 om når omsorgen går over på barnevernet.
(21)
I denne saken er det truffet et midlertidig vedtak etter § 4-6 annet ledd, som lyder slik: « Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. »
(22)
Ut fra ordlyden, og plasseringen i loven, er dette ikke omsorgsovertakelse i formell forstand. Det er heller intet i forarbeidene som tyder på at man har ment å oppfatte det som en omsorgsovertakelse. Utvalget viser også til Ofstad/ Skar, Barnevernloven, 1999, der det på side 67 sies følgende: « Et midlertidig vedtak etter § 4-6 annet ledd har som formål å sikre et barn som ellers er uten forsvarlig omsorg. Det midlertidige vedtaket innebærer imidlertid ikke at omsorgsansvaret formelt sett overføres til barneverntjenesten. Det må derfor legges til grunn at en akuttplassering ikke i seg selv gir barneverntjenesten adgang til å igangsette omfattende utredninger eller behandling av barnet uten at dette skjer i samarbeid med foreldrene. »