Redd Barna Våre
9 desember 2006



Gjør barnevernet feil?


Vi som er kjent for arbeid mot barnevernsovergrep blir jevnlig kontaktet av nye familier som er utsatt for pågang fra barnevernet. Historiene som disse familiene kan fortelle har oftest betydelige fellestrekk. Ett av dem er at familien sier at barnevernsarbeidernes og deres sakkyndiges påstander og vurderinger av barna og barnas pårørende, er feil.

Er det slik? Nei, ikke i den forstand at det beror på avvik i saksbehandlingen utført av akkurat de aktørene i den saken. I den enkelte sak hvor vi ser at familier blir behandlet skrekkelig, er det nettopp ikke noe uheldig feilskjær innenfor profesjoner som stort sett er sunne og fornuftige.

La oss se på et helt annet område: husbygging. Der finnes det et sunt grunnlag av faktisk, faglig viten om hvordan hus må konstrueres for ikke å ramle sammen, for ikke å slippe inn iskald trekk, for ikke å forskyve seg og bli skjeve. De som arbeider med husbygging, har å forholde seg til slik viten. Hvis man da er utsatt for en byggmester som bygger et hus som trekker, blir skjevt, og ramler sammen, sier man at dette huset er feil konstruert. Man mener ikke at all byggekunst er feilaktig.

Når det gjelder barnevern, har barnevernet en kolossal oppbygning av ideologi og prinsipper og formodninger, men det hviler ikke på noen basis av vitenskap og fakta. Profesjonens fagutøvelse er ikke sunn og fornuftig i sitt grunnlag. I de aller fleste barnevernssaker handler barnevernet i tråd med sine "barnefaglige" prinsipper og rutiner.

Det er et feilspor å prøve å fokusere på at det i den enkelte sak er begått "feil" fra barnevernets side. I løpet av de 13-14 årene jeg har beskjeftiget meg med barnevernssaker, har jeg igjen og igjen støtt på denne oppfatningen hos barnevernets ofre: De legger vekt på å få frem at de ikke er dårlige og at barna ikke vil bort fra dem, slik barnevernet hevder, men at saken beror på feil. Det tar ofte svært mye tid å få disse barnevernsofrene til å begynne å ta kontakt med andre og lese og sette seg inn i tilstrekkelig mange andre saker til at de får sin egen sak i perspektiv. Men hvis de gjør det, ser de faktisk at det ikke dreier seg om "uheldige feil" i praksisen i akkurat deres sak. Tvert imot er nesten alle saker påfallende like.

Det er hele etatens grunnlag som er feil. Og hvis man leser barnevernets lærestoff, ser man at dette grunnlaget er fullt penslet ut der. Sånn som hver enkelt opplever barnevernets herjinger, sånn skal det ifølge barnevernets opplæring være. Det er faktisk ikke særlig stor forskjell på teori og praksis. Derimot er det adskillig forskjell mellom det barnevernet gjør og det de sier de gjør. Men også dette er de opplært til.

Et grunnprinsipp hos barnevernet er for eksempel at barn skal holdes varig borte fra foreldrene i alle tilfeller hvor barnevernet ikke regner foreldrene som "egnet". Og det er det barnevernet gjør, samt fremstiller seg som heltemodige martyrer til barnets beste. Det spiller ingen rolle for dem hva slags argumenter de bruker for å få det til. Familiene blir forvirret, fordi de tar barnevernets argumenter alvorlig, og prøver å motbevise dem. Man har vanskelig for å fatte at barnevernets argumenter ikke er alvorlig fremsatt, men bare et skalkeskjul for å oppnå det de vil: å trette familien ut, stille den sjakkmatt, få barna i sin makt.


*

Marianne Haslev Skånland

*

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net