Redd Barna Våre
5 februar 2007
Nettavisen og VG om filmingen av barnefjerning
Jeg har fått opplyst at VG har et oppslag om filmsnutten fra Vindafjord. Jeg finner den ikke på nett, men folk får kjøpe VG.
Nettavisen TV2 har to oppslag:
Filmet barnevernet i aksjon
– Dette rammer barna
Journalistene unnlater omhyggelig å nevne opplysninger jeg har fått, og som de nok også har fått:
1) Barna er underrettet på forhånd, og barna hadde da sagt: "Bra, legg ut alt på internett, så kanskje vi får komme hjem til mor."
Journalistene unnlater også å fortelle 2) at starten på saken var at barna hadde lese- og skrive-vanskeligheter og sen språkutvikling, og at barnevernet insisterer på at det skyldes morens omsorgssvikt! Det er et populært kvakksalveri i barnevernet for tiden, det, fordi de i praksis kan late som om dette er dyp vitenskap og få aksept for det i fylkesnevnd og domstoler. Ingen av mine kolleger språkforskere tar affære overfor psykologer, skolefolk og sosialarbeidere som driver med slikt spekulativt vrøvl. Jeg selv kan jo greit avvises som "ekstremist".
Merk mine ord: Vi kommer til å få flere og flere psykobabbel-saker igjen, etter at barnevernet i mellomtiden har kjørt hardt på at det er vold og rus det er så mye av.
*
Noe av det faktisk komiske ved saken er at lensmannsfolkene, som så såre fornøyd ut da barnedeportasjonen var gjennomført – etter at barna lenge hadde grått, stengt seg inne på rommene sine, og sagt "nei, nei" til lensmannsfolkene som mannssterkt prøvet å overtale og true dem – visstnok i ettertid var sånne persilleblad at de måtte ha psykolog"hjelp" for å komme over sine traumer. Barnevernerne og lensmannsfolkene vil ikke se barnas mor i øynene når de nå passerer hverandre på gaten. Moren har ikke fått tilbud om psykolog, men, som jeg sa til familien, det skal hun bare være glad for, og hun skal holde seg langt unna sånt kvakksalveri. Kriseterapi (og lignende annen psykoterapi) er nonsens, og i en del undersøkelser har det vist seg ikke bare å være uvirksomt men direkte skadelig. Det virvler opp de vonde situasjonene igjen og igjen og hindrer normalt liv. De som tjener på det er terapeutene og det offentlige, som får folk innbilt at det er "hjelp".
*
Jeg merker meg også at barneverner Iren Hebnes og statssekretær Kjell Erik Øie i Nettavisens artikler babler av gårde i kjent stil om at filmingen er en sånn belastning
for barna og kan ha negativ effekt på dem i årevis. De tier om at barnevernets og lensmannsfolkenes aksjon, og tvangsisoleringen fra moren (hun får kun treffe dem noen få timer 4 ganger i året) og fra morens familie (de får ikke lov å hilse på sin mormor eller tante hvis de ser dem på gaten), nok har en større virkning på barna. Det at det kommer frem i dagslyset hvordan de behandles av det offentlige er derimot styrkende for barna og gir dem mot.
Det som jo er skinnende klart, både når det gjelder filming (se også
En debatt om politi og presse som sporet av) og når det gjelder
offentliggjøring av navnene på folk som driver med slik deportasjon og barnefengsling, det er:
Barnevernets gjøren og laden tåler ikke dagens lys.
Det er derfor myndigheter over hele linjen er komplett negative til å la sannheten om barnevernssakene komme frem i lyset,
det er derfor fortvilede barnevernsofre som prøver å få sine saker tatt opp av ymse myndigheter avvises med at disse "ikke behandler enkeltsaker",
det er derfor myndighetene hele tiden erklærer at sakene er så "sensitive" at "barnets beste" nødvendiggjør hemmelighetsfullhet og at barna selv absolutt må "skjermes" mot å få si offentlig at de vil hjem,
det er derfor de samme myndigheter nå har vært sammenhengende "oppskjørtet" i 3 år over at noe som helst kommer frem og hvem som gjør hva, og hele tiden vil vedta lovgivning som skal gjøre slutt på enhver ytringsfrihet om det reelle innholdet av barnevernssaker.
Og dette sprøytet om påkjenninger og stigmatisering av barn i barnevernets grep, det tror folk på? Ja, journalister godtar det selvfølgelig, vi vet fra før at den arten er lydige redskaper for myndighetene i barnevernsspørsmål. Men folk flest? Hmm, jeg har over et dusin års erfaring med barneverns-galskapen, så jeg burde vite bedre enn å forundre meg.
Marianne Haslev Skånland
*