Redd Barna Våre
25 april 2007
Arbeid i barnevernet som bevis på fredsommelighet?
En kommentar
Av Marianne Haslev Skånland
I avisen i dag har vi en helsearbeider, tidligere barnevernsarbeider, som hadde drukket noen øl og ville på fotballkamp. Han kommer opp i tumult hvor det er slåssing, løper fra stedet, blir pågrepet og puttet i arresten, får ikke vite noe og får ikke anledning til å kontakte noen.
Politiet slipper ham etter 12 timer løs uten anmeldelse, men uttaler til avisen at det alltid er god grunn for alt de gjør. (Vel, Bergens-politiet har før vært oppe i bruduljer angående hva de gjør og hvem de arresterer.) Det ser av historien, slik mannen selv forteller den til avisen, ut til at han er uskyldig og bare har prøvet å komme unna opptøyene.
Men han angir sitt arbeid som argument/bevis for at han ikke er voldelig, og her kan vi stoppe og reflektere et lite øyeblikk:
... jeg løp rett i armene på en sivil politimann som pågrep meg. Han dirret av adrenalin da han tok tak i meg, forklarer 30-åringen.
...
– Det virker som deres iver tar litt for mye overhånd. Jeg har aldri hatt noe med casual-miljøet å gjøre, jeg er aldri straffedømt, jeg jobber i helsevesenet og jeg har mange år i barnevernet bak meg. Jeg tar minst like sterk avstand fra dette voldsmiljøet som politiet.
*
Mange års arbeid i barnevernet som betryggende evidens for at man ikke dirrer av adrenalin når man pågriper barn og foreldre som intet har gjort? Som pålitelig evidens for at man ikke feiltolker barnas og foreldrenes redsel og forsøk på å komme unna som "manglende samarbeid" og "voldelig motstand mot offentlig tjenestemann som gjør jobben sin" ???
Tallrike foreldre og barn kan fortelle noe annet.
Ble angrepet, havnet selv på glattcelle
Stian Kaurel (30) løp for å unngå bråk da han ble angrepet av to Vålerenga-supportere. Han løp i armene på en politimann, ble pågrepet, påsatt håndjern og sendt på glattcelle.