Redd Barna Våre
09.05.2007
Overgrep utført av barnevernet ligger ikke i fortiden!
Av Marianne Haslev Skånland
Så er turen kommet til Trondhjem med rapport om overgrep og vanskjøtsel på barnehjem:
Voldskultur ved barnevernsinstitusjone
De offentlige aktørene representert ved kommunaldirektør for oppvekst Jorid Midtlyng (jf
her) og ordfører Rita Ottervik, virker opprørt og sjokkert. Det er visst kommet overraskende på dem. Artikkelens forfatter Rolf Ivar Svensli passer på å nevne at det dreier seg om "forholdene ved barnevernsinstitusjoner nesten fram til vår tid".
Nesten?
Hvorfor er de sjokkert og opprørt? Hvorfor har de måttet vente på en rapport?
De kunne, og burde, ha tatt lærdom om fortiden ved å granske nåtiden. Livet er akkurat like vondt og ødeleggende for følelseslivet og katastrofalt farlig for barn som hele tiden tas av barnevernet i dag, og plasseres på institusjoner og i fosterhjem, isolert fra sin familie,
oftest uten den fjerneste legitime grunn. Grunnen er barnevernsindustriens egeninteresse, ikke barns beste.
Men å ta ansvar for barnevernets overgrep i dag avslår de hele tiden hårdnakket, politikerne og kommunefunksjonærene. Når barnevernsofre som står midt oppe i barnevernets ødeleggelse av deres familie og deportasjonen av deres barn, roper i sin nød til de samme politikere og byåkrater, da "kan de ikke gå inn i enkeltsaker". Da holder politikerne og byråkratene sin hånd over barnevernet, da er de den beskyttende sjef for de stakkars ansatte. Som han sa, kontorsjefen i Lindås kommune nord for Bergen: "Jeg kan jo ikke gjøre noe med barnevernslederen, for jeg er hans sjef."
Selvfølgelig kan, og
skal, kommunale og fylkeskommunale og statlige administratorer, og hver eneste politiker som er valgt som en av befolkningens representanter, gå inn i enkeltsaker. De er ansvarlige for det som gjøres mot befolkningen, det er det de har sine stillinger og posisjoner for. De skal tjene befolkningen. De går da også inn i enkeltsaker når det passer dem. Det er når det blir "vanskelig" for deres selvfornøydhet, at de trotter ut floskelen om at de ikke kan.
Medias dilettanteri er en del av bildet. Den almindelige journalist og redaktør backer opp det offentlige Norges forstillelser og unnlatelser, og stiller aldri betimelige spørsmål. Det er så synd så synd, alt det uforståelige i fortiden. Ikke nå.
Ynkelig løper de alle fra sitt ansvar. Det er så meget mer behagelig å ta for seg det som skjedde for lenge siden, og late som om det selvsagt ikke er slik i dag. For all del må man ikke granske nåtidens saker, hvor det er ganske enkelt å påvise overgrep og vanskjøtsel fra det offentlige. Slik granskning ville gjøre det for ubehagelig.
Alle de sjokkerte og overraskede politikerne og funksjonærene i Trondhjem som ellers – de er æreløse.