Redd Barna Våre
13 mars 2008
"Sorg" som psyko-diagnose
Av Marianne Haslev Skånland
Mennesker som nettopp har mistet noen av sine nærmeste, kan ha vanskelig for å få sykmelding.
Hva vil ymse myndigheter gjøre med det? Jo, de vil innføre "sorg" som
diagnose.
Etterlyser sorgmelding
Ukeavisen Ledelse, 13.03.2008
Det er slett ikke ufarlig å bruke slik diagnostisering for å få pusterom i vanskelige perioder. Gjett om det vil føre barnevernet inn på arenaen for full musikk! Det å ha opplevet tap av foreldre, søsken etc figurerer allerede som et sentralt kriterium i barnevernets "fag"litteratur – kriterium (en såkalt belastningsfaktor) for at man er uegnet som omsorgsperson, naturligvis. Med offentlig
godkjenning av sorg som "sykdom" vil det ikke bare bli sykmelding man får, nei. Man får nok automatisk barnevernet på nakken også, om man ikke har hatt det før.
Og i den saken som har aktualisert dette, skyldes sorgen at sønnen hadde tatt livet av seg. Det er jo fra før av nok til at barnevernet vil diagnostisere foreldrene. Ifølge barnevernet er det noe helt annet når et fosterbarn tar livet av seg mens det bor hos fosterforeldre. Da er det ikke "omsorgsfigurene" (fosterforeldrene) som er uegnet eller som det er noe galt med. Nei da, det er fortsatt barnets biologiske foreldre. Men de "stakkars" fosterforeldrene kan nok sikkert få sykmelding for å ha "sorg" en stund, sånn at de kan beholde fosterlønnen mens de rekreerer seg, og andre fosterbarn de har "omsorgen" for, kan skysses til avlastningshjem, som sikkert ikke føler noen sorg, men tvert imot er sprekt i form til å avlaste og tjene avlastningslønn.