Redd Barna Våre
27 juni 2006


Myndighetene "avdekker", men lar barne"vernet" fortsette


BarnasRett.no har lenket til en avslørende artikkel fra Telemark:
Avdekket 21 lovbrudd
Fylkesmannen avdekket 21 avvik fra reglene om tvang da seks barneverninstitusjoner i Telemark ble kontrollert i fjor. (Telemarksavisa 27.06.06)

Tilsynets undersøkelse denne gang gjaldt ulovlig tvang overfor beboere og unnlatelse av å informere pårørende om rettigheter i den forbindelse.

"Ransaking av beboers rom uten lovlig adgang, at barn ikke får legetilsyn ved akuttplassering, skjerming/isolasjon på feil grunnlag, husregler i strid med loven, hytteturer som tvangstiltak, at beboere ikke informeres om klageadgang ved bruk av tvang og at klageadgangen heller ikke gjøres kjent for beboeres foresatte, er noen av avvikene som Fylkesmannen peker på."

En del avvik fra det lovlige er akkurat som i 2004, da de samme ulovligheter ble påpekt, blant annet:

"At beboere automatisk blir isolert på et skjermingsrom etter rømming, kroppsvisitasjon uten at det foreligger begrunnet mistanke om at beboer oppbevarer rusmidler eller farlige gjenstander, generelt forbud mot mobiltelefon under deler av behandlingen, for streng begrensning i beboeres adgang til å forlate institusjonen, urinprøver som ikke er i tråd med forskriften og for strenge begrensning i forhold til besøk hos beboere."

Fylkesmannens ser dette som "alvorlig", får vi høre. Men ifølge hans rådgiver er det "ikke overraskende".

*

Nei, med det vi vet om barnevernet er det ikke overraskende for oss heller. Jeg har følelsen av at uansett hvor mange år som går, kommer jeg i grunnen til å kunne gjenta det samme (se for eksempel Heller fengsel enn barnevernet), for intet reelt gjøres for å stoppe barnevernet. Vi legger blant annet merke til fylkesmannens troskyldige (?) uttalelse om at det drives "behandling" på sånne steder. Behandling? Hvilken behandling? Det drives indoktrinering mot foreldre, og tvang.

Hytteturer som tvang har flere beboere på slike steder fortalt om, for flere år siden. Blant annet én, som kunne berette at han ble tatt opp på fjellet sammen med 4 voktere, som spiste biff mens han fikk lapskaus. Han hadde fortalt dette under en åpen barnevernshøring i Bergen (som senere frenetisk ble "lukket" og begravet av politikerne med unntak av FrP, jf Noen debattinnlegg i kjølvannet av rapporten om Bergens barnehjem og Barnehjem før og nå). Fra høringen måtte han reise tilbake til en Ungplan-institusjon hvor han var plassert. Der ble han øyeblikkelig fratatt lydbånd-kassetten med opptak fra høringen. Forøvrig hadde barnevernet på forhånd intenst prøvet å hindre at han fikk uttale seg. Hans senere utvikling har i atskillig grad bekreftet det vi vet om at barnevernets "omsorg" knapt er samfunnsgavnlig. Han var opprinnelig tatt grunnet "omsorgssvikt", muligens fra sin far, mens moren i mange år hadde søkt ham men ble nektet å få vite hvor han var.

En enda mere grotesk sak gjaldt en av drapsmennene på Stena Saga-båten for ca 10 år siden. Han hadde også vært tvangsplassert på barnevernsinstitusjon, på Hamar, og led forferdelig under det. Det eneste han ville, var å få være hos sin mor.

Barnevernets aksjoner mot barn er fengsling og overgrep mot sentrale menneskerettigheter. Ekstra ille er det a) fordi myndighetene lar det fortsette år etter år, og b) fordi det langt fra bare er hardbarkede ungdomskriminelle som holdes fanget på denne måten. Men at mange blir kriminelle og sosialt mistilpasset av lidelsene i barnevernets grep, er sikkert.

På institusjoner med ulovlig tvang plasserer man unge mennesker og rene barn som ikke har gjort noe kriminelt eller unormalt, men hvis foreldre barneverns-industrien hevder ikke er gode nok. Det kan for eksempel være barn/unge som av evner og interesser ikke liker skolen, og som derfor skulker. Noe mer alvorlig skal ikke til. Hvis de da nekter å følge barnevernets opplegg om at foreldrene er årsaken, ikke skolen, og at det er foreldrene de skal bort fra, og hvis de derfor motsetter seg fosterhjem, skysses de på institusjon med låste dører, og blir påprakket voktere til og fra skolen, som sørger for at de heller ikke kan søke hjem derfra. Tvangen fortsetter inntil de ikke orker å opponere mot lidelsene lenger.

De som er tatt av barnevernet uten skyld hverken hos seg selv eller sine foreldre blir naturligvis ekstra hårdt overvåket, for de vil ringe til foreldrene, de vil flykte, de vil hjem, og med god grunn.

Det har vært påpekt i dommer fra Den Europeiske Menneskrettighetsdomstol i Strasbourg også. Artikkel 8 i Europakonvensjonen (se Europakonvensjonen - nordiske versjoner) fastslår at det er en menneskerettighet å få respekt for sitt familieliv og privatliv, deriblant sin korrespondanse. Med telefonkontakt stiller det seg på samme måte. Se for eksempel Margareta og Roger Andersson mot Sverige.

Men all denne piningen kommer naturligvis til å fortsette. Det har pågått i all den tid. Nordmenn vil ha det sånn. De som roper i nød når deres egen familie rammes, blir mistrodd, foraktet, og krenkende behandlet.

*

Marianne Haslev Skånland

*