Redd Barna Våre
10 juni 2006


Nei, Bjugn-saken skal ikke først og fremst legges død

Av Marianne Haslev Skånland


***
I midten av mai 2006 brakte nyhetene melding om to rapporter fra USA som bekrefter at barna i Bjugn-saken ikke hadde vært utsatt for sex-overgrep:
Bjugn-barna fikk feil diagnose
Nekter å granske Bjugn-legene

Lokalavisen Fosna-Folket brakte flere artikler og innlegg om saken, blant annet nedenstående den 8. juni.

***

Av Ingen Bjugn-barn ble skadet i Fosna-Folket 18.05.06 virker det som om ordføreren fremfor alt vil ha Bjugn-saken lagt død. Jeg tror jeg får møte hans uttalelse med et sitat fra Rudyard Kipling (etter hukommelsen): "Et spørsmål er aldri endelig avgjort før det er avgjort riktig." Det viktige er å få sannheten frem; først da kan den bilegges.

Bjugn-sakens realiteter har vært fullt mulig og ganske lett å finne frem til i et dusin år. Det finnes for lengst grundige beskrivelser av parallelle saker i mange land, saker hvor fakta er hysteri og heksejakt, ikke sex-overgrep. Det finnes meget god, pålitelig, analyserende faglitteratur av det kvakksalveriet som sexovergreps-hysterikere driver med i land etter land. At de nye rapportene om de medisinske "funnene" i Bjugn-saken ville komme, var forsåvidt sannsynlig, for tiden arbeider stort sett til sannhetens fordel hvis den støttes av energiske mennesker som ikke vil la et moralsk onde bli stående. Men de energiske trengs, for det offentlige nettverk av et "hjelpeapparat" som behersker disse sakene, er meget omfattende, meget uvederheftig, og meget skadelig.

Det er jo slett ikke tilfelle at legen Erik Kreyberg Normann og de andre aktørene gjorde sitt beste som fagfolk tidlig på 1990-tallet, slik han nå hevder. De gjorde saktens sitt beste, men som faglig og realitetsmessig totalt uvitende, som dertil med stor glede hadde kastet seg i armene på et psyko-babbel av et sludder om seksualitet og overgrep. Det var ikke slik at det i 1993 var almen vitenskapelig fundert enighet om det som overgreps-industrien kjørte frem som "faglig". Det var bare enighet om det blant overgreps-industriens egne folk. Deres enighet var basert på mangel på kunnskap. De hadde intet akseptabelt grunnlag for sine påstander om at de var "eksperter". At våre myndigheter har autorisert dem, påberopt dem, erklært dem å være våre "fremste eksperter" er intet bevis, det er tvert imot samfunnets tragedie.

De samme kretser som kjørte frem galskapen den gang er like aktive i dag, og på akkurat samme måte. De har ikke lært noe, de gir seg ikke, men driver på med incest-dukker, fortrengte minner, "tegn" på sexovergrep, ledende forhør, og propaganda om overgrep "over alt". Bare vent, det ligger nye bølger av heksejakt i luften, ikke minst med utspring i hint berømmelige senter i Tønsberg, jf vårt nåværende barneombuds bakgrunn.

Erik Kreyberg Normann er ille i sine forsøk, på tv og i aviser, på å late som om "synet" på normalitet har forandret seg nærmest tilfeldigvis, og kanskje like gjerne kan "forandre" seg tilbake? Også en lege: Trond Viggo Torgersen, stormet som barneombud opp til Bjugn og fikk hysteriet til å vokse enda mer. Men til grunn for hysteri-bølgen som de og mange andre medisinere kastet seg på, ligger psykologiske spekulasjoner som var klart demonstrert å være uvederheftige allerede da, men som så langt fra avholdt eller avholder aktører fra å drive på, på samme uvitenskapelige og anti-vitenskapelige måte som før.

Og hva presterer legen Arne K. Myhre å uttale i VG 18.05.06? På Kringstads spørsmål: "Burde dere som var involvert ha sørget for en ny gjennomgang da ny kunnskap sådde tvil om diagnosene?" svarer han: "Det er et legitimt spørsmål, men litt komplisert. Overgrep kan ha skjedd fordi om man ikke påviser fysiske skader. Men jeg forstår at spørsmålet stilles". Den siste formuleringen er høyst nedlatende. Jaså, han "forstår". Det er sånt man sier når et barn eller en naïv sjel stiller et spørsmål som er uriktig eller uklart vinklet. Det er så langt fra tilfellet her. De sterke, uforstandige krefter som drev Bjugn-hysteriet frem brukte psykobabbel som grunnlag for å skape en sak. Til å backe psykobabbelet opp brukte man så medisinske undersøkelser som hevdet å ha funnet uomtvistelige bevis på fysiske skader etter overgrep. Man veltet i stor grad begrunnelse og bevisbyrde over på disse og brukte det som støtte for psykobabbelet. Men i det øyeblikk man ikke lenger kan skjule at de påståtte fysiske bevis er falske og at man allerede da de ble brukt, i virkeligheten visste at det var sludder - - se da faller Myhre tilbake på at overgrep liksom skulle være beviste fakta uavhengig av de medisinske funnene? A brukes som bevis for B, som så brukes som bevis for A? Man må nesten være psyko-sosio-babbel-faglig ekspert, eller lutter myndighetstro jurist, for ikke å skjønne at dette er så uvitenskapelig som noe kan være.

Dagbladets leder Lærdom av Bjugn-saken prøver seg med å hevde: "Vitenskapelig basert kunnskap er ofte midlertidig kunnskap" og tilskynder snusfornuftig sakkyndige i rettssaker å ha dette klart for seg. Nonsens! Det disse folkene driver med, er ikke kunnskap og har aldri vært det. Det er rent tankespinn i rommet. Mye av det stammer fra kvakksalveren Freud, som blant annet er typisk anti-vitenskapelig i at hans "metoder" og påstander legger opp til at hvem som helst kan påstå hva som helst og dekke seg bak selverklært ekspertise, fordi psykoanalyse ikke stiller noe som helst krav til empiri, bevis, avkreftbarhet. Men Dagbladet har stort sett vært døve og blinde til forslag om å beskjeftige seg med den måten alkymi og svartekunster rir psyko-sosiale profesjoner. Vi behøver ikke å lete etter grunnen; journalister og redaktører er ikke så vanskelige å bedømme.

*

Nå var ikke de aktørene det offentlige kjørte frem de eneste "sakkyndige" i Bjugn-saken. Forsvaret benyttet blant annet en virkelig sakkyndig: vitnepsykologen Astrid Holgerson, med ca 250 rettssaker bak seg, med et klart blikk og stø på foten, og meget viktig: ikke det spor redd for å stå oppreist og tale sludrete etablissement- og journalist-meninger lukt imot. Kanskje det blant annet var henne juryen hørte på? Hun gjennomgikk blant mye hva et par av Norges såkalte topp-psykologer, samt en klinisk pedagog fra Nic Waals Institutt (som alle fortsetter sin virksomhet nå også), presterte. Av dette kan man lese noen små svisker i "Bjugn-saken - en sakkyndigskapt tragedie?" (fins bl.a. på nettstedene Rettsnorge her og BarnasRett her). Av innholdet merk særlig:

"Domstolens psykologsakkunniga i Bjugn-målet, Elisabeth Backe-Hansen och Knut Rønbeck, har inte företagit en allsidig och förutsättningslös genomgång av relevant vetenskaplig litteratur rörande sexuella övergrepp mot barn (se separat lista över utelämnad betydelsefull litteratur på området). De sakkunniga har ej heller kritiskt granskat kvalitén på de referenser rörande övergrepp i daghem som de godtyckligt valt att åberopa som stöd för sina slutsatser."

"Hela Ruuds förhör är ett enda långt exempel på manipulering och målinriktad påverkan. Ruud är den som formulerar de hypotetiska antagandena och försöker få Svea att hålla med om att det kan ha varit på det eller det sättet, om något hänt. - - Inga utsagepsykologiska realitetskriterier uppfylls i Ruuds förhör med Svea. Svea uttalar över huvud taget inte någon spontan utsaga som kan knytes till sexuella handlingar vare sig med Ulf Hammern eller någon annan. Hon uttrycker heller inga negativa känslor gentemot Ulf Hammern – tvärtom."

*

Men tragisk nok er ikke Bjugn-saken noe unntak i det hele tatt. Den er et nokså typisk eksempel på hvordan rettsapparatet og deres "sakkyndige" på psyko-sosial-medisinske områder skader befolkningen istedenfor å tjene den. Gjennom en årrekke har vi sett gjennomført et antall saker befengt med så alvorlige mangler at de aldri skulle vært reist for en domstol. Hvem er det som skaper en uholdbar sak for domstolen? Er det påtalemyndighetene, eller er det deres eller rettens elastiske sakkyndige? Eller er dommere og justismyndigheter de hovedansvarlige? Hva med politikerne som lar folk forfølges?

Det må komme et opprør nedenfra.


*
  

  
Redd Barna Våre
21. juli 2006


Lege Kreyberg Normann fortsetter å forvri problemstillingene

Sist week-end hadde VG et grundig oppslag om justismordene produsert av overgreps-industrien, og mandag den 17. en leder om Erik Kreyberg Normanns befatning med Bjugn-saken. I går den 20. juli fulgte så en kronikk av Kreyberg Normann selv. Han uttaler blant annet at det er viktig å opptre ryddig - som om VG's Hans Kringstad ikke har gjort det?

Hva med Kreyberg Normanns egen ryddighet? Svar: Han fortsetter enda en gang på den samme linje som har vært totalt ødeleggende for en fornuftig håndtering av Bjugn-saken og andre tilsvarende saker.

Han sier at han utallige ganger har spurt seg selv om han kunne gjort noe annerledes. Man må undres på hva, ettersom hans resonnementer jo fortsetter i samme spor som før. Han snakker igjen og igjen i sin kronikk om hvordan man skal behandle og undersøke barn som har vært utsatt for sex-overgrep. Han nevner overhode ikke at hans oppgave har vært å finne ut hvorvidt barn hadde vært utsatt for overgrep.

Kreyberg Normann anfører at han deltok på internasjonale konferanser og søkte i litteraturen. Spørsmålet er hvilke konferanser og hvilken litteratur. Markedet har svømmet over av kvakksalver-litteratur som nettopp unngår å sette kritisk fornuft inn mot allehånde påstander og mistanker, og av konferanser som har pisket opp stemningen ved å hevde høye overgrepstall og underslå at ikke all seksuell kontakt er overgrep. (To seksåringer som leker med hverandres kjønnsorganer, begår de overgrep mot hverandre? Ifølge mange eksperter: ja. Det bærer rett tilbake til en hysterisk seksualmoral hvor befolkningen forledes til å frykte alt mulig.)

Kreyberg Normann viser til forskjeller mellom USA og England. Javel ja.

Overgreps-industrien eksploderte vel først og fremst i USA, hvor tallrike mennesker ble satt i fengsel i årevis og fikk sine liv helt ødelagt på basis av anklager som har vist seg fullstendig gale. Flere store barnehage-overgrepssaker herjet. I en av dem dømte retten blant annet en gammel dame som satt i rullestol. Riktignok har man til en viss grad fått slått galskapen tilbake, blant annet fordi FBI og forsikringsselskaper begynte å gripe tak i det som er kjernen i de fleste slike saker og absolutt i den "terapien" som tilbys "ofrene": "hjelpe"apparatets inntekter av å skape seg saker. Det er svindel, og da fins det svindlere som tjener på det.

Apropos terapi-svindel: "Terapien" for barna i Bjugn besto ifølge "fagfolkene" i at de skulle møtes, sammen med sine foreldre, for å leke i sandkasse, synge allsang, og spise boller og brus. Dette har det altså vært alvorlig planlegging av, med mange eksperter involvert og betalt, selvsagt. Ingen må imidlertid tro at lek i sandkasse i regi av barne"eksperter" er ufarlig. Det finnes en hel ideologi av tøys om at "fagfolk" kan "diagnostisere" barn på basis av hvordan de leker i sandkasse utstyrt med forskjellige figurer. Diagnosene er de vanlige: incest, omsorgssvikt, traumatiske minner, sykelig tilknytning. Alt som er hendig for barne-industriens aktører fordi det gir dem anledning til å gripe inn og foranstalte "tiltak".

I England har det også vært et mangfold av tragiske, falske saker som har ødelagt livet for mange, ikke minst for barn som er blitt tatt av barnevernet for å "redde" dem fra foreldre som ble påstått åvære overgripere. I England har de vært på ferde, Fürniss og Bentovim, to særdeles farlige leger, som har spunnet opp en rekke saker. Bentovim er en gang blitt konfrontert med hva han har påstått om "tegn" og "unormalitet" hos barn som har vært utsatt for sex-overgrep. Spørreren ba ham opplyse hvor mange barn på det hospitalet hvor Bentovim arbeidet, som hadde vist sånne tegn. Svaret var: Ingen. (Det er saktens ikke så greit å lyve om sånt, for det eksisterer jo pasient-journaler som ville vise at det var løgn.)

Apropos tegn, ja: Det er tilnærmet full rulle igjen med små "Bjugn-saker" i Norge for tiden. For noen dager siden ble jeg kontaktet av en far som var blitt utsatt for en incest-beskyldning fra barnets mor. Barnevernet hadde backet opp denne beskyldningen og påstått at den var bevist. Hvordan? Jo, barnet hadde blitt tatt inn på den "barnefaglige eksperts" kontor. Der lå det en dukke i form av en liten ape på sofaen. Barnet tok opp apen og var visst fascinert av den. Den "barnefaglige" uttalte da at aper er symbol for seksualitet, og derfor var det å ta den opp, fullgodt bevis. Dette var i vårt naboland men blir tatt på alvor av myndigheter her også - det er god forbindelse over landegrensene mellom alle disse som gjør seg yrke av å tusse til barns alminnelige liv.

Forsiktig nå, alle foreldre! Forsiktig med å ta med barna til en viss park i Kristiansand. Hvis de blir for interessert i Julius & co, er løpet kjørt.


Marianne Haslev Skånland

*