Redd Barna Våre
10 juli 2006


Barnevernet reparere eget skadeverk?

I VG fredag 7 juli 2006 hadde Farid Bouras i organisasjonen Ungdom mot Vold en kronikk "God tanke – feil retning" om oppfølging av straffedømte ungdommer. Han kommenterer justisminister Knut Storberget og barne-minister Karita Bekkemellems forslag om å holde ungdommene ute av fengslene og overlate iverksettelse av straffereaksjoner og oppfølging til barnevernet.

Bouras skriver: "Men vi minner om at blant ungdom som er straffedømt, har mange av dem allerede vært i befatning med Barnevernet. Det er paradoksalt at man ønsker å overføre samfunnsdømte ungdommer til en institusjon som i utgangspunktet ikke har kunnet ivareta deres interesser ved å forebygge at de i første omgang havnet i uføre. ..... Manglende effektivitet i byråkratiet og institusjonalisering bidrar til å skape kriminalitet."

Stort bedre kan det neppe uttrykkes. Her har vi øyensynlig en realistisk person som bruker sin erfaring til å trekke fornuftige konklusjoner.

Forsknings-litteraturen vedrørende hvordan det statistisk sett går med tidligere barnevernsbarn, kan fullt ut bekrefte hans konklusjon: at barnevernet er ineffektivt. Ja mere til: Det går ikke stort bedre med barn som sendes i fosterhjem enn med dem som sendes på institusjon. Og dette gjelder også barn som tas fra foreldrene som bitte små. Barnevernet er ganske åpenbart selve produsenten av asosialitet og kriminalitet i forferdende grad.

Vi trenger ikke egentlig å lete så lenge etter grunnen, vel? Hele barnevernets ideologi går ut på å "fristille" barn fra sin familie. Hele barnevernets opplæring har som kjerne en manglende forståelse for viktigheten av å styrke og backe opp foreldre og annen familie, og av å ikke berøve et barn eller en ungdom båndene til dem, mens man hysterisk hevder at disse båndene kun er "konstruerte", at de er uttrykk for "sykelig avhengighet" og "utrolig lojalitet", at de når som helst kan erstattes av "tilknytning" til hvem som helst av fosterpersoner og barnefaglig personale.

Bouras ser det riktignok slik at et hovedproblem er at disse ungdommene blir "satt på anbud ved at de blir overført til private bedrifter og stiftelser som tjener penger på disse ungdommenes livssituasjon. ... Det vi ser er en ungdomsindustri." Jeg har motforestillinger på dette punktet. Jeg ser ingen forskjell på private og offentlige aktører i barneverns-industrien slik jeg har sett den. Det mest grunnleggende problem er etter mitt skjønn hele den underminering av familiefølelser som alle kategorier i denne industrien driver.

Men diskusjonen om privat/offentlig er ikke det mest vesentlige. Bouras' kronikk bør leses av flest mulig. Jeg finner den ikke på nett; VG legger visst ikke ut sine kronikker elektronisk. Men Dagbladet refererer til hans uttalelse den 9. juli i "Tur-retur barnevernet" – en tittel som også er en god karakteristikk av hvor Storberget-Bekkemellems tiltak fører hen. Dette er en artikkel av den typen hvor avisen inviterer til kommentarer, og Noralf Aunan har vært inne og postert et utmerket forslag. Les selv!

*

Marianne Haslev Skånland

*