Jeg er en sint,skuffet,og savner mine barn. Jeg elsker barna mine,og savner di hver dag.Jeg trodde en gang barnevernet skulle hjelpe folk,hadde dårlig råd å spurte om hjelp til barnehage....Tok ikke lange tia før barna havnet i fosterhjem.Jeg bodde i Leirfjord,og hadde dårlig råd så fikk økonomisk støtte.Hele elendigheta starta da jeg ringte å klagde på sosial kontoret,pengene kom aldri når di skulle,og det hendte at di ikke kom inn før i midten av mnd.Og fordi jeg klagde på sosial kontoret ble di forbannet,og sendte bekymrings melding over gangen til barnevernet.Derfor sitter jeg i dag uten mine 4 små englebarn.Det minste barnet vårt blir 3år nå 16 Jan,forferdelig å ikke kan feire dagen med han.Jeg savner di utroligste ting ja små ting som man gjorde sammen med barna.Savner det å kunne si natta,gi di en klem,synge sammen med di,leke sammen med ungan,være ute,gå turer ja jeg savner til og med å få hjelpe di å pusse tennene.Jeg vet jeg er ei god mor,og alle som kjenner meg vet det også,men bare ikke bvernet og deres hjelpere.Synes det er forferdelig tungt uten ungan hos meg,og allt man går glipp av i oppveksten demmes,og det tyngste e å vite at barna e tatt uten noen som helst grunn,for di hadde det så fint hjemme,og så må barnevernet ødelegge små uskyldige liv....Ja det er grusomt å vite.En pitte liten trøst e at ungan helt sikkert går til sak mot Leirfjord barnevern når di blir stor.
Sender en tanke til alle i samme situasjon,til alle dere gode foreldre som elsker,og som så grusomt må sitte å savne sine barn
_________________ Leirfjordjenta
|