"Hanne" skriver:
Jeg tilbragte mine første måneder på det som i 1972 fremdeles het Aline Spedbarnssenter. Selvsagt husker jeg ikke et kvidder av det, men jeg er veldig, veldig glad for at det fantes den gang, og at jeg ble godt tatt vare på til mamma og pappa hentet meg.
Kommentar: Nå var det vel strengt tatt ikke mamma og pappa som hentet deg etter at du var gitt opp eller tvangsfjernet fra "mor", men jeg skal la denne "bagatellen" ligge.
Aline konsentrasjonsleir er idag stedet hvor barn og mor blir tvangsfjernet fra hverandre, gjerne med uniformert politi i bakhånd klar til å kaste seg over mor og svinebinde henne dersom hun gjør motstand.
At dette motbydelige stedet fremdeles eksisterer skyldes først og fremst våre inkompetente og maktkåte politikere som fortsetter å bevilge penger. Majoriteten av de som har vært innom Aline, har ikke noe godt minne. Det er et heslig sted hvor sår barnegråt kan høres. Barna som gråter har blitt skilt fra sine foreldre med vold og politimakt.
Aline er arbeidssted for en mengde sinker av noen psykologer. Her samles bunnskrapet av psykologene, de som ikke får seg jobb andre steder.