Som dere sikkert forstår var oppholdet mitt på mödrehjem svärt traumatisk.
Her kommer enda en historie fra aglo familiesenter.
Tok med sönnen min på tur.Bare måtte ut av huset.Kom oppover veien,der mötte jeg en ansatt på tur med 3 barn i 2 til 3 årsalderen.hun sto 20 meter unna barna å ropte strengt at de skulle komme.de kom selvfölgelig ikke.de hadde det for morro,da de sto med fingrene inn i et ilderbur,(ilderen hadde unger)sier seg selv at dette kunne blitt svärt smertefullt for små fingre,derfor tok jeg barna vekk fra buret.spurte så.hva tenkte du?du må da ikke slippe dem bort til buret!hvorpå hun svarte,jeg klarer ikke pelsdyr.er så redd til og med de små.da spurte jeg,hva hadde du gjort om jeg ikke hadde kommet,å barna hadde blitt bitt?en ilder slipper ikke taket lett,den biter jo tvers igjennom?
hun svarte jeg har jo med telefon å kunne ringt etter hjelp.
Slike personer setter de til å passe små barn???for å ikke snakke om da hun sprang fra barn ned i ettårsalderen ute alene pga at det kom en katt.der satt de å lekte på veien opp til byggefeltet alene.PÅ GRUNN AV EN KATT...
Det var så ille at et av barna som hadde hamster jaget den ansatte rundt på mödrehjemmet med hamsteren,mens hun skrek i panikk..
Ikke for å kritisere de som er redde for slikt,alle er vi redde for noe.Men poenget var at de dömte oss for forskjellige tvangsnevroser som de mente vi hadde.Men ingen av oss sprang fra barna vi passet.en overkommer frykten når det er barn innvolvert,GJÖR MAN IKKE????

ps tenkte jeg måtte pröve å leke hobbypsykolog slik som de gjorde å pröve sette diagnose på dem.