Jeg blir nå invitert til mødrehjemmet for å lese deres delrapport om hvordan de oppfatter meg og hva de har "observert". Denne skal sendes Fana sosialkontor og baneverntjeneste, og selvfølgelig videre til fylkesnemda. Jeg får ikke lese den før uken etter - da er rapprten alt sendt - de tenker nå å gå til fylkesnemda med denne. Jeg informerer om det som er uriktige påstander og løgn og sier at de må innhente beviser for påstander på en bedre måte, når jeg leser den. Opphold som følge av tvangsinnleggelsen mine foreldre fortok seg på meg i Danmark med mer vil motbevise det de sier omkring min psykiske helsesitusjon.
http://www.freewebs.com/amaspsyko/
Delrapporten var en av de dokumenter som ble fremlagt som "bevis" i omsorgovertakelsessaken ved tvang Litra A i fylkesnemda i år 2004. Jeg forstår fortsatt ikke hvordan slikt er mulig.
Mødrehjemmets hovedkontakter sier at dette er hva de har observert og at jeg nå skal utskrives. Jeg har nettopp funnt bolig og innlagt bud på denne.
Leiligheten ligger i sykkelavstand fra mine foreldres hus. Min far har bestemt at denne skal jeg ha og han stiller som kauksjonist og betaler de ekstra penger jeg trenger. (Jeg har egenkaptalen, men låner tror jeg 6 tusen kr av ham, vi går til hans bankvenn og får leiligheten overdratt i mars. Den er blitt tvangssolgt får jeg da vite.)
Leiligheten er et ombygget vaskeloft (uisolert) i et gammelt hus over lensmannsbjørka på Nesttun. Den er ikke stor angående boligkvadrat - (det er skråtak over det hele) men stor nok for meg og min sønn. Han kan her få et eget barnerom. Det er mye å gjøre i leiligheten da den ikke er opppusset fra før, så tiden nå går med til å male og få flyttet inn i min egen bolig. (Selve sakdokumenter om leiligheten vil komme senere da det ennå ikke nedskrevet.)
57 uke Bergen Mødrehjem
22.01.93 Bergen Mødrehjem, dagsrapport
Mottatt 29.08.05 av Bergen Mødrehjem, fylkesarkivet, etter skriftlig forespørsel om innsyn i egne sakspapirer den 14.06.05 i henhold til § 18 og § 19 i forvaltningsloven.
Bergen mødrehjem
Dagsrapport
Dato: lørdag, 22.01.1993
Sett ring rundt: dag/kveld/natt
Navn på
mor: Agnethe
barn: OT
Ringte Agnethe og avtalte et besøk mandag 25/1 om ettermiddagen, OT var hos hennes foreldre, hadde vært der siden i går. Agnethe hadde vært på dansetrening i går og på konsert på Maxim etterpå. Da jeg ringte satt hun og malte, hadde fått opptaksoppgave fra kunstskolen. Det var mest for å se hva de krevde.
Vigdis
25.01.93 Bergen Mødrehjem, dagsrapport
Mottatt 29.08.05 av Bergen Mødrehjem, fylkesarkivet, etter skriftlig forespørsel om innsyn i egne sakspapirer den 14.06.05 i henhold til § 18 og § 19 i forvaltningsloven.
Bergen mødrehjem
Dagsrapport
Dato: mandag, 25.01.1993
Sett ring rundt: dag/kveld/natt
Navn på
mor: Agnethe
barn: OT
Ringte Agntehe, avlyste avtalen på grunn av været. Far til Agnethe var der for å montere tørketrommel. Agnethe hadde ikke kommet seg på butikken i dag. Da hun ikke klarte å kjøre barnevognen på grunn av for mye snø. Faren hadde handlet til henne. Agnethe har fått psykologtime på onsdag, hun skal kl 11:00. V passer OT. Agnethe ønsker å være her om ettermiddag, spiste middag, ønsker at Davidsen skal sjekke OT.
Vigdis
26.01.93 Bergen Mødrehjem, del rapport
Mottatt første gang ved fylkesnemndmøde 1 dag som ”tillegg”
BVT Arkiv nr 93-4530
Mottatt : 8 FEB. 1993
Gul merkelapp : 1992-1993
Mottatt 29.08.05 av Bergen Mødrehjem, fylkesarkivet, etter skriftlig forespørsel om innsyn i egne sakspapirer den 14.06.05 i henhold til § 18 og § 19 i forvaltningsloven.
Hordaland fylkeskommune
Bergen Mødrehjem
NY ADRESSE
BERGEN MØDREHJEM
Bønesstølen 13
5062 BØNES
Tlf: 05-123300
DEL RAPPORT FRAOPPHOLD PÅ BERGEN MØDREHJEM FOR
Agnethe f.: 27.03.68 med sønn
OT f.: 16.03.92
Rapporten omhandler perioden fra 02.02.92. og frem til 31.12.92.
Mor flyttet inn på Bergen Mødrehjem 02,02.92.
Hun fødte en sønn16.03.92. gutten var ved fødsel 3250 gram 52 cm.
BAKGRUNN FOR INNSØKNING:
Mor f.: 27.03.68 ble søkt inn på Mødrehjemmet av Fana sosialkontor ved Unni Grønås i november 91.
Ved innsøkning bodde mor f. 27.03.68 hos sine foreldre. Mor gav uttrykk for at hun var svært engstelig for å miste kontrollen etter at hun hadde hatt et psykisk sammenbrudd i Danmark i januar –91. i den forbindelse var mor innlagt ved et psykriatisk sykehus i København. Oppholdet varte i 1 ½ mnd. Da oppholdet ved det psykriatisk sykehuset var over, reiste hun tilbake til sine foreldre i Norge. Mor hadde en kort tid kontakt med poliklinikken ved Solli sykehus.
Ved innsøkning hadde mor ingen plass å bo etter fødsel. Mors foreldre hadde gitt uttrykk for at mor ikke kunne regne med at de ville stille opp når barnet ble født. Mors foreldre rådet mor i utgangspunktet til å ta abort da de utfra mors psykiske helse var bekymret for hvordan mor ville mestre en omsorgssituasjon for et barn.
Mor f. 27.03.68 hadde vært gjennom en abort tidligere som hun opplevde som svært traumatisk. Hun gav utrykk for at hun var bestemt på å bære fra barnet – men hun var engstelig for at hun kunne få et nytt sammenbrudd.
Mor gav og uttrykk for at hun var engstelig for at overgangen til å bli mor ville oppleves som et for stort ansvar for henne.
MÅLSETTNING FOR OPPHOLDET VED MØDREHJEMMET:
I samarbeid med Fana sosialkontor v/Unni Grønås og mor ble følgende målsetting laget:
Mor skal ha den daglige omsorgen for barnet sitt.
Mor skal i løpet av oppholdet få kunnskap om barn og barns behov.
Mor skal få hjelp til å innarbeide gode rutiner og døgnrytme i forhold til seg og sitt barn.
Mor skal få hjelp til å styre sin økonomi og til å sette opp budsjett.
Mor skal få hjelp til å planlegge og praktisk tilrettelegge overgang til egen bolig.
Mor flyttet inn på Mødrehjemmet 02.02.92.
Termin for fødsel var 02.03.92. den første perioden av mors opphold ble brukt til fødselsforberedelser sammen med en av mødrehjemmets barnepleiere. Mor fikk og hjelp til å forbedre/gjøre i stand klær og utstyr til barnet. Sammen med barnets mormor og barnepleier på mødrehjemmet så mor filmer som handlet om ulike fødsler. Mor ønsket å ha sin mor tilstede på fødselen og var positiv til at barnets mormor var villig til dette. Mor gav utrykk for i samtaler at hun opplevde dette som en støtte.
I samtaler med hovedkontaktene gav mor uttrykk for at hun var usikker på om det var rett for henne å beholde barnet. Hun var usikker på om hun ville bli glad i barnet sitt og om hun maktet å gi barnet det trengte.
Det var problematisk for mor å drøfte slike tanker med foreldrene da hun mente hun ikke ville få noen forståelse for disse tankene. Dette utfra at mor opplevde at hennes foreldre mente at dersom hun bar fram barnet måtte hun også påta seg ansvar for barnet.
Mor ble lagt på kur mandag 16.03.92, etter at hun hadde gått to uker over tiden. Hun fødte en gutt samme dag – og guttens mormor var med på fødselen.
MORS FORHOLD TIL SITT BARN:
Mor ammet barnet de to første månedene av guttens liv. Etter ca. to måneder opplevde mor at gutten krevde mer melk enn det hun kunne gi ham. Hun begynte da å gi gutten tillegg.
Personalet fulgte mor når hun gav måltider og stell den første tiden. I stell og badesituasjoner var det god kontakt mellom mor og barn. Gutten smilte, gav gode blikk – kontakt, pludret og vist tydelig velvære i samspillet med mor.
Da mor startet med å gi gutten flaske var det lite kommunikasjon mellom mor og barn. Personalet observerte at mor gav gutten flaske uten å bruke ord eller lyder i løpet av måltidet. Da mor ble konfentrert med disse observasjonene gav hun uttrykk for at hun ikke snakket med gutten eller gav ham oppmerksomhet fordi mor opplevde at det forstyrret gutten.
Mor hadde en jevn og god døgnrytme på gutten. Han fikk måltider og stell til faste tider. Fra gutten var ca. 1 mnd. Benyttet mor seg av lekestuetilbudet på Mødrehjemmet. Hun leverte gutten kl. 09:30 til personalet som da hadde gutten i to timer på lekestuen.
I samtaler med hovedkontaktene sine gav mor uttrykk for at det å ha et barn 24 timer i døgnet var vanskelig for henne, og hun var usikker på om hun ønsket å beholde gutten sin. Mors tanker og følelser rundt barnet ble drøftet i flere samtaler. Mor var opptatt av at barnet skulle få det best mulig – men var usikker på om hun kunne gi barnet det beste.
Mors følelsesmessige uavklarhet i forhold til sitt barn preget den daglige omsorgen til barnet. Mor hadde god kontakt med barnet i bade/stekk situasjoner og barnet gav tydelig respons til mor form av blikk – kontakt, smil, pludring osv.
I måltider og i andre samværsituasjoner med barnet var mor lite aktiv i forhold til barnet sitt. Dette gav seg bl.a. utslag i at mor brukte lite eller ikke noe språk i samvær med barnet. Barnet ble lagt i lekegrind eller satt i en baby stol i våken tistand uten særlig kontakt med mor. Mor tok barnet med på trilleturer i nærmiljøet.
Mor fikk tilbud om Orion – filming av en av Mødrehjemmets miljøterapeuter. Orion er en metode for å styrke samspillet mellom mor og barn. Det blir brukt videofilming som et hjelpemiddel for mor til å se barnet og for å styrke det positive i samspillet.
Mor gav utrykk for at denne type veiledning var lite utbytterik for hennes del. Hun opplevde at situasjonene ble kunstige og at barnet ofte var trøtt under filming, og at hun selv ble kunstig fremfor videokameraet.
I juli/august –92 observerte personalet atmor virket svært trist og til dels deprimert. Det ble og observert at barnet virket rist, smilte og pludret lite og var til dels lite aktiv motorisk i forhold til alder.
Dette gav grunnlag for bekymring i forhold til mors evne til å stimulere barnet og å gi respons til barnet. Personalet vurderte at det var viktig å ta dette opp med mor. Det var på dette tidspunkt ( i august - 92) bestemt at mor og barn skulle flytte i en av mødrehjemmets treningsleiligheter på Bønes. Da bekymringen for guttens videre utvikling var stor ble det bestemt at flytting til treningsleilighet bare kunne skje dersom mødrehjemmet og fana sosialkontor hadde tett og hyppig kontakt med or og barn i treningsleiligheten. Mor var ening i dette. Mor selv ønsket videre kontakt med mødrehjemmet da hun gav utykk for at hun hadde behov for støtte i forhold til den daglige omsorgen for gutten.
Det ble laget en kontrakt med mor i forhold til opphold i treningsleiligheten fra 15.09 – 92 og med varighet i 12 mnd.
OVERGANG TIL TRENINGSLEILIGHET:
I kontrakten ble det laget en særskilt avtale for perioden 15.09 – 15.12.92:
Mors hovedkontakter vil foreta et hjemmebesøk pr. uke i løpet av perioden.
Mor og barn skal hver onsdag fra kl. 09:00 – 12:00 komme på Mødrehjemmet.
I tillegg til dette skulle mor og barn ha hjemmebesøk av sin kurator etter nærmere avtaler.
Mor sørget selv for å ordne praktiske ting i forhold til flytting til treningsleilighet. Hun fikk noe hjelp av sine hovedkontakter til gardinkjøp og noe annen handling.
Mor brukte sine foreldre til barnevakt for barnet slik at hun fikk tid til å utstyre leiligheten og ordne i stand for seg selv og barnet. Mor og barnet flyttet til treningsleiligheten 11.09.92. etter en periode med to – tre overnattinger i leiligheten.
MØDREHJEMMETS OBSERVASJONER AV MOR OG BARN I TRENINGSLEILGHET OG PÅ MØDREHJEMMET:
Mors hovedkontakter observerte at mor hadde en fortsatt god og jevn døgnrytme i forhold til gutten sin. Hun mestret og på en tilfredstilende måte å holde rent og ryddig i leiligheten. Mor gav utrykk for at hun opplevde en følelsesmessig endring i forhold til gutten. Hun sa det var utenkelig å ikke ha gutten videre. Mor fortalte at hun så positiv utvikling hos gutten, han laget mere lyder, virket mer interessert i leker og var etter mors vurdering mer aktiv.
Personale observerte og en positiv endring hos gutten. Mor var mer aktiv i forhold til gutten – pratet til han og tilrettela for mer aktiv i forhold til gutten – pratet til han og tilrettela for gutten ved for eks. finne leker som hun brukt i samspillet med gutten. Gutten gav mye blikk – kontakt i samspillet med mor – laget lyder og smilte. Personalets vurdering i løpet av perioden er at gutten har hatt en klar positiv utviking og at det er god kontakt i samspillet mellom mor og barn. Gutten har i dag en motorisk utvikling som forventet etter alder. Han virker tilfreds i samspillet md sin mor.
MOR OG BARNS SOSIALE NETTVERK:
Mor har i løpet av hele perioden hun har vært innskrevet på mødrehjemmet hatt mye kontakt med sine foreldre. Mor gir uttrykk for at foreldrene har endret seg i forhold til barnebarnet. De gir støtte i form av barnevakt og praktisk hjelp. I utgangspunktet hadde mor forståelse av at hennes foreldre ikke ønsket å stille opp – men mor opplever at det har endret seg.
Likevel er det en del konflikter mellom mor og hennes foreldre. Mor opplever til tider at hun blir dominert og overstyrt av sine foreldre – og at de til tider lovermer enn de kan holde f. Eks. når det gjelder barnevakt.
Mor opplever at hun sliter med skyldfølelse og til dels takknemlighetsgjeld til sine foreldre, da hun har vært avhengig av at spesielt hennes far har ordnet opp i vanskelige situasjoner i livet hennes. Eks. i forbindelse med mors psykiske sammenbrudd i Danmark.
Foruten mors foreldre har mor hatt kontakt ed sine besteforeldre og søsken i løpet av oppholdet. Mor har hatt lite eller ingen kontakt med venner, da hun selv sier at hennes gamle venner har tilhørighet i et til dels rusbelastet miljø som mor ikke ønsker kontakt med.
Mor har hatt sporadisk kontakt med AAN i løpet av oppholdet.
MORS FORHOLD TIL AVTALER:
Mor har innordnet seg etter gjeldende regler og bestemmelser ved mødrehjemmet og overholdt alle avtaler hun har inngått med sine hovedkontakter. Mor har og deltatt på pliktig undervisning og møter i løpet av oppholdet.
MORS PSYKISKE HELSE I LØPET AV PERIODEN:
Personalet har til tider opplevd at mor har virket deprimert og lei seg.
Mor gir utrykk for at hun i perioder siden hun var tenåring har hatt depresjoner i større eller mindre grad.
I slutten av november – 92 tok mor kontakt med sine hovedkontakter på mødrehjemmet og gav utrykk for at hun var svært deprimert og hadde behov for hjelp. Mor sa hun bare gråt og at hun ble delvis handlingslammet og passiv. Hun mestret å gi gutten mat og stell – men hun var engstelig for at hennes tilstand ville virke negativt på gutten.
Mødrehjemmet hadde fra 25 november – 92 og frem til ca. 15 desember kontakt med mor opptil 5 ganger pr. uke enten ved hjemmebesøk eller i telefon. Fana sosialkontor forrtok og hjemmebesøk i denne perioden for å sikre at barnet ble tilfredstillende ivaretatt.
Mor fikk hjelp til å søke psykolog og det ble etablert samtalebehandling hos psykolog Rigmor Dyrkorn. Dette er en kontakt fremdeles har og som mor gir uttrykk for oppleves positivt.
Mor opplevde en endring av tilstanden sin i midten av desember, og hun fikk et større overskudd i forhold til sin sønn.
OPPSUMMERING:
Personalet observerte og fikk klar forståelse av at mor de fire – fem første månedene av guttens liv slet i forhold til gutten sin. Hun var i tvil om hun ønsket å fortsatt ha omsorgen for sin sønn. Dette ble bl.a. tydelig i samspillet mellom mor og barn: Det var lite kommunikasjon og både mor og barn virket trist. Gutten pludret lite, var lite aktiv md å utforske leker og sine omgivelser og an var lite motorisk aktiv.
Etter at mor ble gjort oppmerksom på personalets observasjoner, og samtidig ble gitt råd og veiledning om hvordan hun kunne aktiv stimulere gutten sin observerte vi en positiv endring hos gutten: Han laget mer lyder, og smilte mer i samspillet mellom mor og andre. I kontakten med mor og barn i treningsleiligheten fra sept. – 92 ble det observert at den positive kontakten i forholdet mellom mor og barn fortsatte og gutten har hatt en utvikling som forventet etter alder.
Da mor opplevde en krise i nov. –92 ba mor om hjelp. Hun begynte aktivt å jobbe med sine egne problemer hos psykolog. Mor var i forbindelse med sin egen krise i november spesielt opptatt av at gutten skulle bli ivaretatt på en best mulig måte. Mor har tydeliggjort at hun hadde behov for støtte og hjelp – og vist at hun har kunne gjøre seg bruk for hjelpen.
Mor har og aktivt jobbet med sitt eget nettverk spesielt etter flytting i treningsleilighet. Hun har deltatt på dansetrening 1 – 2 ganger pr. uke og hun har meldt seg på malekurs.
VIDERE PLANER:
I perioden fra januar –93 og frem til august –93 er målet at vi skal støtte og hjelpe mor i den daglige omsorg for gutten.
Mor skal få støtte til å planlegge en etablering utenfor mødrehjemmet. Dette innebærer at vi i den neste perioden vil jobbe sammen med mor for å få:
Bolig
Barnehage til barnet
Skole eller kurstilbud for mor
Vi ser det og som viktig at mor fortsatt får arbeide med sine egne problemer i form av samtale behandling hos psykolog.
Det er og viktig slik mødrehjemmet vurderer det, at mor fortsatt arbeider for å styrke sitt og barnets sosiale nettverk. Vi ser det som positivt at mor selv har tatt initiativ til å arbeide med dette.
For at mor fortsatt skal mestre omsorgen for gutten på en tilfredstillende måte vurderer vi det som viktig at sosialkontoret sammen med mor og mødrehjemmet arbeider for å opprette et weekendhjem for barnet. Dette vil sikre mor en fast avlastningsordning som gjør at hun opplever at hun har overskudd til å mestre den daglige omsorgen for gutten på en god måte.
KONKLUSJON:
Mødrehjemmet vurderer at mor f. 27.03.68 er en person med mange resurser, og som med støtte og hjelp har arbeidet seg frem til et positivt forhold til sin sønn f. 16.03.93
Vi vurderer at mor er i stand til å mestre den daglige omsorgen for gutten og at hun er i stand til i langt større grad enn tidligere å se guttens behov.
Vi mener at mor har vist at hun kan nyttiggjøre seg mødrehjemstilbudet ved selv å be om hjelp til beste for barnet og seg selv.
Bønestølen den, 26.01.93
Gerd Gåskjenn
Miljøarbeider
Signert
Vigdis I. Helle
Barnepleier
Signert
Tove H. Estar
Styrer
Signert
Stempel:
Bergen Mødrehjem