Ikke blåøyet om familiesenter

Målfrid Schartau Viken:
Hun var 3 barns mor og hadde havnet i barnevernets søkelys. Dette er hennes historie
Trude Helen Hole, 7 september 2017

I motsetning til alle, og især myndigheter og politikere, som tror såkalte mødrehjem og familiesentre er en "hjelp", er dette en realistisk historie, om vilde Mødrehjem i Horten.

"Hun var 3 barns mor og hadde havnet i barnevernets søkelys. Dette er hennes historie: Jeg ble tvunget til å legge meg «frivillig» inn på Vilde Mødrehjem i Horten da min datter knapt hadde rukket å bli to døgn. Det vil si at barnevernstjenesten kom uanmeldt inn på fødestuen da min datter var nesten 24 timer med en kontrakt jeg måtte signere der og da, hvis ikke ville de ta det nyfødte barnet mitt fra meg. Så da skrev jeg under på det. Om man kan kalle dette frivillig, så har barnevernstjenesten og jeg svært forskjell syn på hva begrepet frivillig betyr."

"Den første uken man er der, er man så heldig å få være i barsel. Det vil si at du da er overlatt til deg selv med redselen din inne i den skitne leiligheten med det nyfødte barnet ditt. Det er ingen som serverer deg varm suppe eller spør om du trenger en hvil etter tre gråtenetter på rad, men du slipper ihvertfall å delta på det obligatoriske opplegget som består av sanggruppe, kjøkkentjeneste der du lager mat til beboere og personal, vasking av fellesareal, baking og «utredning» av en sakkyndig. Det eneste du må stille opp på, er når noen fra personalet skal se på at du steller, ammer og bader barnet ditt."

. . . ...

"Hver innlagt familie har vært sitt rom. Vi får ikke lov til å være sammen med andre innlagte inne på rommet. Dette må foregå ute i en stue der den ene veggen er en glassvegg, slik at personalet til enhver tid kan se til hva vi driver med, eller overhøre hva det snakkes om. For det er mye på Vilde det ikke er lov å snakke om. Som om hvordan det egentlig er å være der, opplevelser man har av negativ art av barnevernet, og om hvor redd man er.

Utad skal man være takknemlig for å være så heldig å få lov å være der. Det er det man blir fortalt på inntaksmøtet, altså at man er heldig. At det brukes vanvittige summer på akkurat deg og barnet ditt. Døgnprisen på Vilde var for meg og jenta mi i 2014 ca 4.500 kr. Gang det med hundre dager…"


"Det tas barn nesten hele døgnet. Fra kl. 08.00 på morgningen til kl. 22.00 på kvelden. Det er ingen forvarsel, men man lærer seg etterhvert at når det plutselig kryr av barnevernsfolk der som man ikke har sett før, og man får beskjed om å gå inn på rommet sitt, så er det et barn som skal tas. Da sitter man der skrekkslagen og lurer på hvem det er denne gangen, mens hjertet banker så fort og hardt at det nesten ikke er mulig å puste. Det eneste du hører er en mamma som gråter, skriker eller roper ut sin fortvilelse og smerte. Og så blir barnet hennes kjørt vekk av de fra barnevernet, og mammaen må bli igjen for å vaske ut av rommet hun har bodd på med barnet sitt."

"Til sist vil jeg opplyse om at denne mammaen fikk ta med seg sin nydelige datteren hjem igjen. Og hun vant til og med over barnevernet i fylkesnemnda. Dette på tross av sakkyndig fra Vilde som hadde dette og si om mammaens datter: «det er svært viktig at (datteren sitt navn) får et godt forhold til barnevernet, for hennes barn igjen skal jo være i barnevernet»…."

Det beretningen beskriver, er tortur.

Om Målfrid Schautau Viken sies det at hun er utdannet spesialsykepleier i rus og psykiatri, med tilleggsutdannelsene traumebasert omsorg og sinnemestringsterapeut. Hun arbeider tett med mennesker i krise.

*

Hele beskrivelsen er såpass graverende at jeg synes det ville være viktig hvis det fantes uavhengig verifikasjon, av så mange detaljer som mulig. Vi har tidligere hørt negative beskrivelser fra mennesker som har vært presset til å bo på Vilde eller andre slike institusjoner under trussel om at ellers vil deres barn blir tatt fra dem. Finnes det flere direkte bekreftelser når det gjelder Vilde, særlig på mangelen på privatliv og frihet, og på hvordan "diagnostisering" etc foregår?

Fra John Hollens bok Formynderterror. Historien om en barnevernsak kjenner vi til graverende forhold ved Viktoriasenteret i Trondhjem. Jf Averøy-saken.

  

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net