Kai Rudi Schantz er, for oss, et nytt bekjentskap fra det, etter hvert, store miljøet mot barnevernsovergrep og andre maktovergrep, som vi finner på Facebook.

Artikkelen under er skrevet av han. Vi har hans tillatelse til å legge den inn her.


Kontradiktoriske prinsipp og rettsikkerhet i Norge

Kontradiktoriske prinsipp

Det antas som sikker rett at med "dom" menes kun en rettsavgjørelse som følger av en rettergang hvor det kontradiktoriske prinsipp er ivaretatt (Andenæs s 346-347, som igjen bygger på Castberg).

Vi kan da i henhold til logiske regler snu på dette og hevde at "dom" i rettergang der det kontradiktoriske prinsipp ikke er ivaretatt skal da ikke kunne gis kraft eller bli å betrakte som en legitim dom i gjeldende saksforhold. Men så er ikke tilfelle i Norge, dette strider mot alt av rettsregler og dette er da også en av feilene som gir fravær av rettsikkerhet i Norsk domstol.

Dette blir således også gitt støtte i generell regel om at retten ikke kan bygge sin avgjørelse på noe partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om.

Sakkyndig rapport

Det er hevet over enhver tvil at en sakkyndig rapport er et så viktig saksdokument at de skriftlige påstander og saksopplysninger som blir oversendt til retten ved denne rapporten vil klart gi grunnlag for rett til kontradiksjon. Kontradiksjon på dette dokumentet vil være mulighet til å utarbeide skriftlig dokument som blir del av saksdokumentene. Dette for å kunne gi motsvar mot hva som hevdes, og rett til å få presentere beviser mot hva du skulle mene er uriktige påstander som den sakkyndige hevder. Dette både av feilaktige faktiske opplysninger som blir presentert samt rett til å opplyse om begrunnede innsigelser mot konklusjon.

At dommer hevder man kan kommentere den sakkyndige rapporten muntlig under hovedforhandling er ikke oppfyllelse av retten til kontradiksjon!

Kontradiksjonsprinsippet

Kontradiksjonsprinsippet gir at en påstand og dens negasjon kan ikke begge være sanne samtidig og i samme henseende: ¬(P ^ ¬P). Dette betyr at om en negasjon ikke blir tillatt sendt retten eller hindret tilført saken så er Kontradiksjonsprinsippet ikke følgt. Dette da om ovenforstående prøving ¬(P ^ ¬P) av en påstand ikke er foretatt så vil domen kunne bygge på påstander som er i logisk i konflikt med sannheten. Domsavgjørelsen vil i så måtte like sannsynlig være et justismord som å være riktig.

Kontradiksjonsprinsippet er heler ikke følgt om disse påstander ikke blir både gjengitt og drøftet i domsslutningen.

Der det kontradiktoriske prinsipp ikke er ivaretatt kan man umulig være sikker på at en avgjørelse er riktig! Dette hadde romerne allerede forstått for 2000 år siden, der retten til kontradiksjon ble sett på som viktigste rettssikkerhet og absolutt om en dom skulle kunne være rett, og en dom ble annullert ved minste fravik av retten til kontradiksjon!

I Norge så krenkes ofte det kontradiktoriske prinsipp Ved at den ene part sine påstander ikke presenteres fullt, da drøftes disse ikke i domsslutning. Dette gjøres med flere metoder, det kan være med at dokumenter med utsagn eller påstander blir tilført saken på et vis som hindrer muligheten til kontradiksjon. Dette kan dommeren gjøre ved å legge føringer for at dette kun vil bli mulig med muntlig tilsvar p.g.a tid osv, eller dommer ser til at dette tilføres saken så tett opp til hovedforhandling at å komme med en negasjon med begrunnelse/beviser mot dette umulig kan bli gitt retten og tilført som skriftlig saksdokument.

Alt dette vil gjøre det mulig å presentere en klart uriktig og tvilsom dom uten at dette er synlig ut fra sakspapirer eller domsslutning. Dette ved at disse påstandene dommen bygger på fremstår som sannhet da de ikke fremstår som omdiskutert og det kommer ikke frem at det er hevdet motstridende opplysninger.

I barnefordelingssaker gjelder dette ofte den sakkyndige rapporten som presenteres som grunnlaget til de premissene som så gir støtte til domsslutningen!

Et viktig råd i barnelovsaker (alle saker der sakkyndige psykologer er involvert):

Om du ikke har klart å unngå sakkyndig i saken så er det svært Viktig å sende skriftlig motsvar på innholdet i den sakkyndige rapport. Dette ikke minst p.g.a de manglende krav til vitenskapelig metode som gis eller krav om utredningskompetanse som stilles til disse sakkyndige psykologene. Svært mange har opplevd at disse rapportene bygger på helt uriktige faktiske forhold. Noe som gir at dette er personlig synsing helt uten noe krav om at dette bygger på hverken faktiske forhold eller at konklusjonen som hevdes å være barnets beste har noe støtte i vitenskapelig kunnskap om barn! Klager på den sakkyndige rapporten topper statistikken på klagemål og er identifisert som kilde til at barns virkelig beste ikke har blitt ivaretatt av retten!

Sakkyndige psykologer

Motsvar og beviser på feil er viktig for å motgå den klare risikofaktor for urett som disse sakkyndige er kilde til. Dette da sakkyndige psykologer er gitt rolle som en vesentlig rettslig maktfaktor i barnefordelingsaker, men de er ikke underlagt noen kontroll eller kvalitetssikring. De er ikke bundet av rettslige spilleregler som advokater og dommere er bundet av. De er hevet over slike juridiske regler og krav. Som å gi begrunnelse for det som blir hevdet, heller ikke at påstander må være bygget på fakta eller begrunnes er krav de etterfølger, ikke kravet om en sannsynliggjøring av det de synser og spekulerer seg frem til!

Dette med skriftlig dokumentasjon er svært viktig all den tid Norge heller ikke har skriftlig referat (stenografi) fra rettsaker. Feil og mangler i dommeren sin gjengivelse av det som muntlig er hevdet og hva som er gitt av informasjon av parter og vitner som så drøftes domsslutningen kan således vanskelig gjøres gjeldende! Dette at Norge mangler referat fra rettsaker er også en manglende rettssikkerhet på steinalder nivå! Man er nødt å spørre seg selv om hvorfor en så viktig rettssikkerhet for norske borgere ikke er innført. For en rettskaffen dommer ville dette vært et betydelig hjelpemiddel til å kvalitetssikre rettsgrunnlaget som dommen skal bygge på. Hadde et antall dommere krevd dette vil det vært innført, man kan således anta at dette ikke er ønsket av dommerne i Norge?

Dette gir selvsagt større frihet og mulighet for dommere til å se bort fra det man ønsker, eller vri på hva som ble fortalt i retten muntlig, eller litt selektiv hukommelse slik dette tilpasses den ønskede virkelighet. Det finnes ingen sikring mot dette da det ikke finnes noe referat omkring hva som faktisk har blitt hevdet og hvilken informasjon vitner har gitt retten.. Dette er også med på å gi Norsk domstol et rettsikkerhets nivå som er på linje med andre totalitære land. Dette gir en rettslig usikkerhet med tilfeldighet som resultat, og denne manglende rettsikkerhet er en kilde til mye urett, justismord og krenkelse bli påført Norske borgere og hva enda verre er denne urett blir gitt våre barn!

_________________
Gjesteskribent hos
Redd Våre Barn
http://forum.r-b-v.net/