Sammendrag av journal for AMA f.27.03.68
Skrevet av Rigmor Dyrkorn julen 2003 til fylkesnemda.

AMA ble henvist til meg gjennom Bergen Mødrehjem v/dr Jon-Egil Davidsen.

Diagnose: Depressiv neurose.

Varighet av behandlingskontrakten:

Hun begynte i behandling i desember i 1992 og hadde timer med varierende hyppighet til mars –95.

I februar-98 tok hun ny kontakt, og hadde igjen timer hos meg med varierende hyppighet til januar 2002. Hun flyttet da til Danmark og var der ca ½ år. Vi beholdt kontakt over telefon i de månedene hun var i Danmark, og kontakten mellom oss ble endelig avsluttet mens hun var innlagt på Solli Nervesanatorium. Hun ble innlagt der13.08.02. i forbindelse med at jeg skulle avikle min praksis, besøkte jeg henne for å gjøre en formell avslutting av kontakt 10.12.02.

Familiebakgrunn:

Opplysninger oppgitt av AMA.

AMA er eldst i en søskenflokk på 3. Far er leder av en familiebedrift. Mor har vært hjemmeværende. Hun har hatt dårlig helse og var mye borte og sengeliggende da barna var små. Barna var derfor i perioder passet av hushjelper.

Slik AMA opplevde det, var hun mye utrygg i sin barndom. Hun opplevde at far var lite tilgjengelig på grunn av hardt arbeidspress i foretningen. Samtidig opplevde hun at hun ikke kunne gå til sin mor med sine problemer og vanskeligheter. Hun hadde enfølelse av at moren ikke tålte så mye, og måtte beskyttes for det som var vanskelig. AMA hadde opplevelse av at hun måtte ta mye ansvar for sine yngre søsken. Samtidig som far var lite tilgjengelig, opplevde hun at han var streng og irettesettende, og at det var strenge regler for hvordan hun skulle oppføre seg. Hun opplevde moren som mer støttende og forståelsesfull, men at hun var svakere enn far, og at hennes meninger ikke fikk avgjørende betydning i familien.

Sosial situasjon

AMA er ugift og levde i den tid jeg hadde kontakt med henne, sammen med sin sønn, OT. Far til OT er engelsk og AMA og OT har ikke kontakt med han. Det har heller ikke lykkes norske myndigheter å få far til å betale bidrag.

AMA har i den tiden jeg har kjebt henne, følt seg mye ensom, hatt lien omgangskrets, og få stabile venneforhold. Etter at hun fikk OT, brøt hun ut av sitt tidligere miljø, et miljø som var preget av rusmisbruk. Det har vært særdeles vanskelig å etablere seg med et nytt vennemiljø i en situasjon med eneansvar for et lite barn.

AMA selv ønsket fra begynnelsen å få etablert en støttekontakt eller weekend hjem for OT gjennom sosialkontoret. Dette ville gitt henne fast og regelmessig avlastning. Men hun lot være på grunn av at hennes foreldre var sterkt i mot det. De argumenterte med at de ville stille opp og avlaste henne medOT, noe de også gjorde. De etablerte gjennom årene et godt og trygt forhold til sitt barnebarn og hadde regelmessig kontakt med ham. Likevel følte AMA hele tiden at hun hadde trengt mer avlastning enn hun fikk, og avlastning som var mer regelmessig og forutsigbar enn det hun fikk gjennom sine foreldre alene.

Økonomisk har hun hatt det meget trangt de årene jeg har kjent henne. Jeg fikk inntrykk av at hun var flink til å ha oversikt over sin egen økonomi, og at hun var i stand til å leve svært sparsommelig når situasjonen krevde det. Hennes økonomiske situasjon, tynget henne ofte, og det gjorde henne redd og usikker overfor fremtiden. Det hente flere ganger at hun måtte låne penger av sin far.

Skolegang

AMA minnes sin skolegang som vanskelig. Hun har lese/skrive vansker, og opplevde ikke at disse vanskene ble tilstrekkelig diagnostisert og behandlet på barne og ungdomskolen. Hun opplevde å bli mobbet, og har minner om at hun følte seg svært utrygg gjennom skoleårene.

Da hun fikk sin sønn, var hun i gang med enutdanning på kunstskole i Danmark, men denne måte avbrytes da hun ble psykisk syk i denne tiden, og dro hjem til Bergen.

Jeg vurderer henne til å ligge innenfor det normale variasjonsområde når det gjelder skolemessige evner. Men hennes dysleksi har hemmet henne og gjordt henne usikker når det gjelder teoretiske fag. Hun har også i enkelte situasjoner problemer med å utykke seg verbalt når hun er usikker på hvordan enkelte, mer kompliserte ord skrives og utales.

Hennes store interesse ligger imidlertid innenfor kreative fag, og hun har i den tiden jeg har kjent henne, hatt stort behov for å utrykke seg både gjennom maling, sang og musikk. Hun er også interessert i dans og drama. Derfor har hun også beklaget at hennes utdannelse i Danmark ble avbrutt, og hun har ofte uttrykt ønske om at hun en eller annen gang kunne gjenoppta den eller tilsvarende utdannelse.

Høsten 1997 begynte hun en utdanning innenfor data på Næringsakademiet i bergen. Denne utdanningen fullførte hun våren-99.

Diagnose og behandlingsforløp

Symptombildet, slik jeg så henne, bestod i at hun i perioder var lettere, til dypt deprimert. De depressive perioder var, slik jeg ser det, knyttet til motgang, skuffelser, bekymringer og tap som hun opplevde. Jeg opplevde også at stemningsleiet forandret seg til det normale ganske raskt etter at det aktuelle problemet var løst.

AMA var i den tiden jeg kjente henne, i en meget sårbar situasjon med eneansvar for et barn, hun var uten formell utdannelse, hadde dårlig økonomi, dårlig sosialt nettverk og med til dels store konflikter i forhold til sine foreldre det var derfor naturlig å legge opp til en form for støtteterapi, og timene hos meg ble i stor grad brukt til å finne løsninger på aktuelle problemstillinger som hun var oppe i til enhver tid. Samtidig arbeidet vi med å kaste lys over tidligere erfaringer og opplevelser, som gjorde henne psykisk sårbar. Ved å kaste lys over dette, kunne hun bli bedre kjent med seg selv, og hun var svært motivert for å forbedre sin mestring i situasjoner som tidligere hadde vært vanskelige. Man kan si at samtidig som vi søkte å finne svar på aktuelle problemer, arbeidet vi hele tiden med å styrke hennes personlige trygghet og kompentanse til å møte andre lignende situasjoner.

AMA hadde stort behov for å resonner rundt sine egne utfordringer, og selv finne løsninger på det hun stod ovenfor. Hun utalte ofte at timene hos meg var svært verdifulle for henne, og at hun opplevde personlig vekst og utvikling gjennombehandlingen.

Av tema som ble berørt ved samtalene, kan først og fremst nevnes:

Forhold til foreldrene

Forhold til OT

Forhold til søsken

Forhold til menn, kjærester

Forhold til venner

Forhold til skole og utdannelse

Økonomi

Jeg vil i det følgende utdype disse punktene:

Forhold til foreldrene

Forholdet til foreldrene var meget vanskelig, og var også preget av store konflikter. Samtidig som hun følte forholdet var meget vanskelig, følte hun også stor avhengighet til de i forhold til å få avlastning med OT, og i forhold til å få økonomisk hjelp når hun trengte det.

Forholdet til far var spesielt vanskelig da hun opplevde at han hjalp henne og stilte opp for henne med praktisk og økonomisk hjelp, samtidig som hun følte at han i neste omgang kritiserte og underkjente henne. Behovet for anerkjennelse fra far, var et viktig tema i samtalene våre. I løpet av den tiden jeg hadde kontakt med AMA, hadde jeg flere samtaler med foreldrene for å prøve å forbrede forholdet mellom AMA og dem. Men samtalene synes bare å ha kortvarig virkning.

AMAs foreldre bygget, som nevnt tidligere, et godt forhold til OT, noe AMA satte pris på. Men hun opplevde det også som problematisk, og følte at det av og til ble enslags konkurranse mellom henne og foreldrene om hans gunst. Foreldrene hadde økonomisk evne til å gi ham gaver og opplevelser langt utover det hun kunne, og hun følte at de av og til satte han opp imot henne ved å underkjenne de lover og regler som hun satt for han. Dette var ofte et tema i samtalene mellom AMA og meg.

Da hun var ferdig med sin datautdanning i –99, var det vanskelig å få jobb. Hennes far ga henne da jobb i familiebedriften hos han. Oppholdet der ble preget av de samme problemene som ellers, - at hun på den ene siden var takknemmelig for at han ga henne arbeid så hun kunne livnære seg, og på den andre side hadde problemer med å leve så nær sin far, og nå også som hans underordnede.

Det hele toppet seg våren 2001. bedriften som leverer utstyr til sykehus, gikk dårlig på grunn av en forestående sykehusreform, ”satt sykehusene på gjerdet” når det gjaldt å kjøpe inn nytt utstyr. Det ble nødvendig med fristiling av en del av personalet i bedriften og AMA var en av e som ble fristilt. Ekstra vondt for henne var det at hun som datter, fikk vite om fristilingen på samme måte som andre ansatte, gjennom et foretningsmessig brev. Noe som gjorde situasjonen ekstra vanskelig, var at hun hadde nettopp kjøpt nytt hus og satt med et lån som gjorde at hun var helt avhengig av å gå i jobb for å klare utgiftene. Foreldrene hadde vært delaktig i hele prosessen med å kjøpe hus, og var meget godt orientert om hennes situasjon.

Etter dette var AMA helt uforståelig når det gjaldt forholdet til sin far, og selv om faren bad om unnskyldning både muntlig og skriftlig, var hun helt urokkelig. Hun ville ikke ha noe mer med sine foreldre å gjøre. Men hun satt selvfølgelig også her i et veldig stort dilemma fordi OT var sterkt knyttet til sine besteforeldre. Hun innså klart at hun ikke hadde rett til å frata ham muligheten til kontakt med sine besteforeldre, selv om hun ikke ønsket kontakt med sine foreldre. Et ekstra poeng her, var at OT, nevnt tidligere, heller ikke har kontakt med sin far og hans familie.


Forhold til OT

Jeg fikk inntykk av at AMA var veldig glad i sin sønn og det betydde mye for henne at han hadde det bra. I samtalene delte hun mange tanker og inntrykk om hans oppvekst og utvikling, og hadde en del tema hun likte å drøfte og få råd om i samtalene.

Noe hun var sterkt opptatt av, var at han skulle få en oppvekst hvor det var vanlig å sette ord på og snakke om og bearbeide følelser, noe hun selv fortalte hun hadde savnet i sin egen oppvekst.

Hun var også opptatt av at OT ikke skulle lide på grunn av hennes dårlige økonomi.
Forhold til søsken

Selv om det ikke var et sentralt tema, snakket vi også en del om forholdet til hennes søsken, en bror og søster. Hun hadde lite kontakt med dem. Broren hadde slik jeg forstod det fjernet seg litt fra familien, var i jobb, og klarte seg bra. Søsteren hadde store psykiske problemer og var innlagt på psykriatisk sykehus flere ganger. Hun hadde etter hvert to små barn. AMA hadde veldig vondt av henne, og vondt av at hun ike selv hadde overskudd til å gi søsteren mer støtte.


Forhold til menn, kjærester

AMA hadde noen kjæresteforhold i den tiden jeg hadde kontakt med henne, men helst av kortere varighet. I samtalene snakker vi om at hun hadde vanskelig for å bli trygg på menn, at hun følte seg lett usikker og avvist, og at hun ofte følte menn tok styringen og ville dominere over henne. Det var vanskelig å stole på at kjærlighet ble gjengjeldt, og hun fikk ofte følelsen av å bli brukt og utnyttet heller enn elsket og respektert.

Hun snakket også en del om en mann hun hadde kjent over lang tid, som hun var veldig glad i. Forholdet var viktig for henne, men det så ikke ut som det var grunnlag for et mer langvarig, stabilt forhold.


Forhold til venner

Det er mitt inntrykk at AMA hadde få venner som hun kunne støtte seg til, selv om hun hadde noen venninner som hun fant en viss glede av å være sammen med. det var også praktisk vanskelig å delta i et sosialt liv, da hun som alenemor ofte måtte si nei til invitasjoner fordi hun var bundet til å være alene om kveldene.

Som nevnt tidligere, brøt AMA ut av et rusmiljø da hun fikk OT. Dette førte til at hun stod uten noe etablert vennemiljø da hun, etter fødselen, igjen begynte å få overskudd til å delta i et sosialt liv i Bergen. Hun opplevde at det er vanskelig å skifte miljø, og at det er vanskelig å bli stemplet som rusmisbruker. Hun opplevde i det store og det hele at det var vanskelig å bevege seg i utemiljøet i Bergen fordi hun stadig møtte mennesker som kjente henne fra en tidligere fase, og som hadde forventninger til henne ut fra tidligere kjennskap.

Forhold til skole og utdannelse

Som nevnt, har AMA lese/skrivevansker, som slik jeg forstår det, ikke har vært tilstrekkelig diagnostisert og behandlet i barne og ungdomsskolen. Jeg har imidlertid svært begrenset informasjon om dette, da heller ikke AMA husket så godt hva som ble gjordt fra skolens side. Hun har noen vage minner om en situasjon hvor hun hadde eneundervisning med en eldre mannlig lærer dette er minner som vekker svært vonde følelser av angst og utrygghet, utenat hun kan beskrive nøyere hvorfor.

Det ble et stort fremskritt for henne da hun i senere tid, lett kunne lære seg å ta i bruk tekstbehandling med retteprogram som gjorde at hun ble mye tryggere når det gjaldt skriftlige fremstillinger.

Som nevnt over, tok hun ny kontakt med meg våren 98, etter at hun hadde tatt en pause fra mars 95. hun var på dette tidspunkt elev ved Næringsakademiet. Den aktuelle situasjon var at hun hadde fått problemer med å fungere i en arbeidsgruppe som skolen hadde plassert henne i. I den forbindelse koblet vi inn en advokat og fikk med advokatens hjelp, skolen til å legge forholdene til rette slik at AMA klarte å fullføre skolen.

AMA er veldig interessert i data, og jeg fikk inntrykk av at hun hadde lett for å tilegne seg kunnskaper på dette felte både gjennom skolen, kurs og selvstudium.

Hennes største lidenskap synes imidlertid å ligge innenfor kreative fag, og hun snakket ofte om at hun gjerne ville ha fortsatt den utdannelsen hun holdt på med i Danmark da hun ble gravid.

Økonomi

I den tiden jeg hadde kontakt med AMA, hadde hun svært dårlig økonomi. Men selv om hun fra barndommen var vant til å ha en ganske høy levestander, virket det som hun klarte å tilpasse seg den nye situasjonen. Som før nevnt, virket det som hun hadde od struktur og plan, og gjorde store anstrengelser for å klare seg. Likevel hente det at hun fikk uventede utgifter og følte hun mistet kontrollen over økonomien. Dette gjorde henne alltid veldig deprimert og hun ble, naturlig nok, redd for hvordan hun skulle klare seg i fremtiden.

Det var også et sentralt tema hvordan hun skule klare å skaffe OT en best mulig tilværelse. Et viktig anliggende var å sørge for at han skulle slippe å skille seg ut blant kameratene på grunn av dårlig økonomi.

Det hente at hun lånte penger av sin far, noe som alltid var vanskelig på grunn av de problemene jeg har beskrevet over.
Storparten av tiden jeg hadde kontakt med henne, bodde hun i en loftsleilighet på Nesttun. Hun eide leiligheten og betalte avdrag og renter år for år, slik at hun etter noen år hadde skaffet seg en viss egenkapital. Våren 01 var hun i arbeid hos sin far, og hadde økonomisk mulighet til å selge leiligheten og kjøpe seget rekkehus. En sterk beveggrunn for å gjøre dette, var at hun ville at OT skulle få bo i et ”normalt hus” da hun opplevde at han ble ertet av kamerater fordi de bodde på et loft.

Like etter at hun hadde gjordt tilslag på huset, ble hun som nevnt tidligere, fristilt fra jobben hun hadde, og hennes økonomiske muligheter til å betale renter og avdrag på huset, var plutselig helt usikre. Hun kom da i en dyp psykisk krise både på grunn av den økonomiske usikkerheten, og på grunn av det sviket hun følte fra sin far, som meget vel kjente til hennes situasjon.

Men motgangen ville ingen ende ta, for like etter at hun hadde flyttet inn i huset ble det oppdaget omfattende sopp og råteskader ved huset. Vi koplet inn amme advokat som hadde bistått henne i saken ved Næringsakademiet, advokat Trine Rysst. Men det virket som det var lite advokaten kunne gjøre. Jeg var ikke med til møtene hos advokat, og har ikke satt meg inn i de juridiske betraktninger i saken. Men slik jeg oppfattet det, kunne AMA ikke gjøre regning med å gjøre selger av huset ansvarlig for å ha solgt et hus med store skader. Det eneste hun kunne satse på var, slik jeg forstod det, var å få restaurert huset via forsikring. I mellomtiden ville forsikringsselskaper skaffe et annet sted å bo.

Vaskene bare tårnet seg opp mer og mer i denne perioden. Selv om forsikringsselskapet skulle dekke omkostningene, ble det likevel mye ekstra omkostninger for AMA i forbindelse med denne situasjonen. Hennes budsjett var sprengt på forhånd, så der var ingenting å gå på. I tillegg var den boligen hun fikk midlertidig, helt uegnet for en gutt på 9 år. Leiligheten lå midt i Bergen sentrum, langt borte fra hans skole og lekekamerater og uten mulighet til å bevege seg utendørs alene i fritiden.

Da huset var restaurert, valgte hun å selge det og flytte til Danmark. Hun var på det tidspunkt svært dårlig psykisk.

Avslutning av kontakten

Siste periode var meget spesielt i forhold til alt det som gikk forut:

Våren 1001 så alt lysere ut enn noen sinne for AMA. Hun hadde jobb og så at hun var i stand til å kjøpe seg ny bolig. Den nye boligens beliggenhet ble nøye planlagt ut fra OT behov for geografisk nærhet til skole, lekekamerater og besteforeldre. Hennes psykiske tilstand var god, og jeg så for meg at vi snart skulle avslutte kontakten.

Jeg har over beskrevet alle de tragiske hendelsene som plutselig oppstod, først at hun mottok brev om fristilling fra jobb, og så oppdagelsen av at huset hun satset hele sin formue på, var i elendig forfatning. Det som kanskje midt oppe i det hele gikk sterkest inn på henne, var det sviket hun opplevde fra sin far som i denne sammenheng behandlet henne likt med de andre ansatte. Og dette til tross for at han kjente utmerket godt hennes økonomiske situasjon. Dette gjorde at hun ville bryte helt med ham og resten av familien.

AMA ble i denne perioden meget dårlig, dypt deprimert og ga noen ganger uttrykk for at hun ønsket å ta sitt eget liv. Hun ga uttrykk for at hun følte seg sviktet, fornedret og forrådt at hun ikke klarte å bo i Bergen lenger. Jeg hadde hyppig kontakt med henne og vurderte stadig om det var behov for innleggelse på grunn av suicidalitet. Hun var meget sterkt i mot å bli innlagt på et psykriatisk sykehus, noe jeg vurderte at jeg måtte respektere og prøve å unngå så langt som mulig.

Hun bestemte seg for å flytte til Danmark. Jeg var skeptisk til denne flyttingen, men innså at jeg ikke kunne stoppe henne. Vi avtalte å holde kontakt over telefon.

Gjennom telefonsamtalene fikk jeg inntrykk av at tilværelsen i Danmark var bedre for henne enn å fortsette å bo i Bergen. Men situasjonen var slett ikke lett, spesielt vanskelig var det å klare seg økonomisk og det ble veldig vanskelig for OT å tilpasse seg i ny skole med nytt språk etc. ulykkene fortsatte å forfølge henne også der bl.a. ved at en ny innkjøpt moped ble stjålet utenfor huset hennes. Mopeden var noe hun hadde satset penger på for å løse problemet med at hun bodde så langt fra butikker etc.

Etter at jeg var kommet fra sommerferie i august 02, ble jeg kontaktet av AMA som uten at jeg viste det, var kommet tilbake til Bergen. Hun var kommet tilbake på grunn av vanskene med OT og bodde midlertidig i en sokkelleilighet i sine foreldres hus. Jeg vuderte henne igjen som meget dårlig og sterk suicidal, og følte jeg ikke kunne ta behandlingsansvar for henne alene. Hun lot seg da frivillig innlegge ved Solli Nervesanatorium 13.08.02.

Som nevnt tidligere, besøkte jeg henne på sykehuset 10.12.02 for å avslutte kontakten formelt da jeg stod i ferd med å avslutte min psykolog praksis.

Oppsummering og vurdering

Kontakt mellom AMA og meg var hele tiden basert på, og regulert ut fra AMAs egne ønsker. Hun var meget strukturert med hensyn til å møte til de avtaler vi hadde satt opp, eventuelt gi beskjed hvis hun ble forhindret.

Jeg opplevde at jeg fikk god kontakt med AMA og at forholdet var preget av tillitt og stor grad av fortrolighet. Den tvil, skeptisk og mistro som hun ga utykk for spesielt i forholdet til sin far, opplevde jeg aldri i forhold til meg. Hun uttrykte flere ganger at timene var av stor verdi for henne, og at hun vokste og modnet som person gjennom denne kontakten. Jeg vurderte det også slik.

De tragiske hendelsene som inntraff sommeren 2003, rammet henne meget hardt og hun ble igjen meget dårlig. At hun igjen ble meget dårlig, ser jeg som en naturlig reaksjon på de ekstreme påkjenningene hun gikk gjennom.

Som nevnt over, var jeg i gang med å avvikle min praksis for å gå over i en annen jobb da hun var innlagt ved Solli nervesanatorium høsten 02. Jeg avsluttet kontakten formelt i desember –02. Under samtalen vurderte jeg henne som fortsatt meget dårlig. Henne situasjon synes nå å være ytterligere forverret da barnevernet hadde begynt å ta opp en sak for å vurdere hennes omsorgsevne overfor OT.

Min vurdering under siste samtale med henne, var at hennes situasjon var vanskeligere enn noensinne og jeg fryktet at det ville ta meget lang tid før hun eventuelt igjen ville klare å bygge seg opp igjen psykisk, sosialt og økonomisk.

_________________
AMA

Skriver på en bokserie under tema "Når barnevernet dreper med loven i hånden"...
Internettside der saksdokumentasjon som benyttes oppdateres regelmessig:

http://www.freewebs.com/amasbvt/