En mor forteller på åpen gruppe på facebook om hvordan de tre guttene ble tatt akutt av "barnevernet" med politibistand etter råd fra klinisk psykolog Bente Iren Jansen:Ikke et minutt, ikke et sekund går, uten at eg tenk på mine kjæreste barn
Tenk om at det kunne vært slik at dere ikke ble stjålet fra oss, på akuttvedtak, etter vi hadde besøk av sak kyndig Bente Iren Jansen.
Hun hadde ikke en gang giddet skrive ferdig sin lange rapport, barnevernet sa de hadde hennes ord på at dere led under grov omsorgsvikt.
Den grove omsorgssvikten var var at pappaen deres hadde vært for harhendt da han fjernet gutten vår på 7 år fra å brenne seg på glohet kaffe.
Han var også for streng, fortalte hun der Bente Jansen.
Noen år tidligere sa en annen sykologspesialist, som var her mer en den ene gangen Jansen var her, han var opp til flere ganger, over en periode av flere år- han utalte om samme faren, at han kunne bli mere tydeligere på grense setting.
Vel hva skal man følge - spør da jeg?
Jeg husker dagen som det var i går.
Jeg hadde vært på jobb, i Rana kommune.
Jobbet med demente mennesker, og andre eldre mennesker, på et eldre senter.
Gledet meg til å komme hjem til mannen som også hadde vært på jobb, som betongbil sjåfør.
Og til våre 3 gutter på da 7, 12 og 15 år.
Da jeg var nesten hjemme, nådde jeg to biler, den ene en kommune bil, den andre en politibil.
Etter som det ikke er så mange som bor i vår gate oppi skogen, så begynte hjertet mitt banke,
Jeg fikk så mange tanker på en gang, tårene trillet, og jeg kom til å huske forrige gang de kom, men da var de 3 biler, da hadde de psykiatrien også med seg, i fall noen skulle ha behov for psykiatrisk hjelp.
Det var den gangen de hentet mitt eldste barnebarn.
Da var mine 3 gutter vitne til hendelsen som ble nokså traumatisk for de.
Og nå skulle også de få oppleve, å bli tatt vekk fra alt det kjæreste de hadde.
Mor og far, storesøsken, onkelbarn, besteforeldre, skolekamerater- som de også hadde vært sammen med hele barnehagen også.
De skulle fra røve mine barn, deres liv, deres biologiske tilhørighet, de skulle skade de for livet, med sår som aldri vil gro.
Jeg har dokument på dokumet, som forteller om tidligere undersøkelser, alt er normalt, ingenting å utsette, flott utvikling, aldri bekymring.osv.
Så kommer denne Bente Jansen, og snur opp ned på livene til 3 gutter, sån på et øyeblikk.
Tenk at 1 menneske skal kunne gjøre noe slik.
Jeg har alltid vist at barnevernet, kan gjøre nettopp dette, men jeg trodde aldri dette skulle ramme mine 3 minste.
Jeg har jo hatt to barn , under barnevernet tidligere, og når man har opplevd dette en gang, så gjør man alt som står i ens makt for aldri å måtte oppleve dette igjen.
Å når jeg vet hva disse grove overgrepene gjorde for mine to eldste, så - aldri mere.
Jeg fik av flere mennesker vite, at jeg måtte passe opp for barnevernet.
Nei svarte jeg da, jeg er ferdige med de for alltid, jeg hadde jo vunnet, over de flere ganger.
Joda sa andre til meg, men de hater å tape, de kommer til å prøve å finne "noe" på dere igjen.
Neida svarte jeg, det tørr de ikke.
En annen sa til meg - Anita noen forteller at de sitter i matpausene og snakker om å ta deg igjen, de leter etter en ny grunn.
Jeg trodde ikke det var sant.
Men i dag tror jeg heller ikke det er sant!
Jeg tror ikke det er sant - det at barnevernet kan bare hente 3 velfungerende barn, fordi en sak kyndig kommer ned til de etter 1 samtale med oss og barna, og sier - "far er så slem, her må vi hente barna NÅ"
Samme far som "kunne vært litt mer tydelig på grense setting.
Alle papirer som forteller om friske velfungerende barn, før dette skjedde.
Er blitt til en papir mølje med diagnoser, på snart 2 år.
Jeg kjørte etter de helt hjem.
Min mann var da og hentet barna til sine besteforeldre som bor i nabo huset, de hadde vært der, i og med at vi hadde jobb den dagen.
Det var siste gangen de så sine besteforeldre, det skulle ta 1,5 år til neste gang.
Vi fikk sån ca 10 minutter til å si adjø, til våre kjereste gutter.
Jeg fikk tid til å skrive noen ord på et ark til de, og pakke et skifte med klær til de hver.
De skulle nå et fly.
Jeg var i sjokk, klarte ikke gjøre noe, jeg var handlings lammet.
Jeg holdt om de , kunne ikke si nok mange ganger hvor glad jeg var i dem, at snart var de hjemme igjen.
Politiet sto hele tiden klar til å gripe inn om det skulle skje noe, men jeg ville eller ønsket ikke skade mine barn ytterligere, ville ikke at de skulle frykte for hva som skjedde med mor og far om vi ble pågrepet av politiet.
Vi ble ikke det, enda det var omtalt som vold i hjemmet.
Det ble jo anmeldt også men henlagt, de fant ingen bevis på, etter mange avhør, av både oss, familien og barna på at noen hadde vært voldelig.
De ble kjørt til fly plassen, der ble de skilt.
Det viste ikke vi, og ikke de heller.
Den eldste gutten er i dag hjemme, han var heldig.
De flyttet han 4 ganger, før han endelig fikk komme hjem.
De to yngste er de som har hatt det verst.
De ble først flyttet i samme beredskapshjem, så ble de skilt, fordi de tok skade av å bo sammen.
Så fant ikke barnevernet fosterhjem til den eldste, og da flyttet de like godt de to yngste sammen igjen.
Den yngste blir omtalt som stille og innesluttet, han gråter ofte, både i fosterhjemmet og , skole, fritid.
Fosterfaren kan finne på å slå med skistav, for å få han til å yte bedre i ski sporet, slå med knyttet neve ved middagsbordet om han ikke hører etter, og en gang hadde han fosterfaren kastet han i gulvet og sparket han i skrittet.
Dette var ikke vold, og i følge barnevernet så hadde dette aldri skjedd.
Det ble ikke anmeldt, barnevernet kjøpte ny sykkel til gutten, så var alt i orden igjen.
Storebror, han gjorde ikke lekser på flere mnd, kom det frem i lagmanns retten.
Fosterforeldrene sin forklaring på det, var at han var så stor at det regnet de med at han gjorde.
Selv etter flere meldinger fra skolen om at han ikke gjorde lekser.
En gutt som hadde 13 femmere før han kom dit.
Han er ikke der lenger, men er falt i karakterer.
Begge guttene er tynne og har gått ned flere kilo, etter at barnevernet tok de fra hjemmet.
Hva de har måtte gå gjennom, fordi hun der sak kyndige kom hit 1 dag, ja det er en tragedie.
Og nå har jeg sikkert bare fått med meg en del av det de har opplevd.
De har grått, de har villet rømme hjem, de har savnet venner, brødre, søstre , besteforeldre , tanter og onkler.
Barnevernet gjør ingenting for å oppfylle guttenes behov eller ønsker.
De har aldri på to år hatt samvær med søsken, ikke med besteforeldre.
Ingen i familien får komme ut til de med gaver, det må sendes.
Fostermor sier til guttene at de skal bo der til de blir 18.
Hun sier også til guttene at hun tror ikke på noe av det mammaen deres sier, det er bare løgner.
Hun på barnevernet sier at vi ikke kan komme i konfirmasjon til den eldste, for det passer seg ikke for fostermor.
Men - til barnets beste?
Er det da fostermor det skal passe for?
Er ikke konfirmasjon en familiedag, å jeg glemte det- biologisk familie er ikke familie.
Og barnet, ja det er bare et oppdrag, ja da må det vel være fostermor det handler om, eller pengeboka til fostermor.
Og pengeboka til Bente Jansen.
Og så var det dette med prestisje hos barnevernet da.
Men til barnets beste?
Og hvor skjedde det omsorgsvikt?
mvh Anita Haug
Board index » JUSS OG NÆRLIGGENDE » >> Lovløsheten i det såkalte barnevernet » >> ''Sakkyndige'' rapporter
