Arild Holta wrote:
I norske rettsaker, og gjerne ellers, så holder det med å overbevise. Man trenger ikke bevise.
Manglende vilje til å ta DNA-test er overbevisende. Ikke et logisk bevis.
Tannmerker er overbevisende. Ikke et logisk bevis.
Grunnen til at Gjenopptagelseskommisjonen for straffesaker valgte å avvise Torgersens begjæring om gjenopptagelse er nettopp fordi han bare kommer med påstander. Han har ingen nye bevis.
Det å ikke ville ta DNA-test er ikke i seg selv et bevis for at man er skyldig, men det sier litt om personen. En person som vet at han er skyldig og ikke ønsker å tilstå vil vel være noe tilbakeholdende med å avlegge en DNA-test. En person som vet at han er uskyldig ville sikkert vært glad for av avlegge DNA-test slik at han kan frikjennes. Både Erling Lorentzen og Olav Thon avla DNA-test i farskapssaker. Begge to ble frikjent nettopp fordi DNA-testen viste at de ikke var far til barnet.
At DNA-test ikke skal være pålitelig eller at den blir "tuklet med" av de ansatte på rettsmedisinsk institutt, er en form for bevisførsel som ikke er forenlig med norsk rettspraksis. O.J. Simpson i USA ble frikjent på slikt grunnlag. Forsvarerne hans klarte å så tvil om bevisene, selv om det forelå klare tekniske bevis, blant annet blodspor.