Man skal IKKE la seg "utrede" av barnevernet og dets sakkyndige, men avvise dem på flekken. Denne "loven" gjelder i hovedsak for nye barnevernssaker, mens barnevernet utreder saken eller "utreder familiens behov" som de sier. Det samme gjelder for ankesaker etter bvl § 4-12 (ev. også akuttsaker).
Når det derimot kommer til tilbakeføringssaker så er situasjonen vanskeligere. Den private part (foreldren) får ikke ta opp saken selv, men må melde fra til barnevernet slik at barnevernet kan fremme sak. Her ligger det også inne at barnevernet skal "utrede saken" før de fremmer sak for nemnda. Dersom man som foreldre nekter å la seg utrede, så risikerer man at saken blir avvist med den begrunnelse at saken ikke er tilstrekkelig opplyst. Her sitter man i ei knipe - for en utredning kan utgjøre selve dødsstøtet.
Flere av oss har gudskjelov overlevd en utredning, men altfor mange er knust og fordømt. "Uavhengig sakkyndige" fins ikke. Sakkyndige som står på departementets liste - og som blir brukt om og om igjen - ER avhengige. At de en sjelden gang utfører et anstendig arbeid gjør dem ikke mindre farlige. Det er oftest et sjansespill å bli utredet. Man kan selvfølgelig ta sjansen, fordi det er ens
eneste mulighet.
Det er absolutt uakseptabelt at folk skal bli behandlet på en sånn uverdig måte!