Jeg slutter meg naturligvis til rådet om ikke å la seg utrede. En utredning vil alltid gi barnevernet fundament for, eller bli brukt av barnevernet til, å påstå omsorgssvikt og uegnethet.
Eneste alternativ der er å si at man kun er villig til å la seg utrede av Joar Tranøy.
Man må også la være å snakke med barnevernet eller noen andre som rapporterer til barnevernet – skolepersonale, barnehagepersonale, helsestasjon, leger, sykepleiere .....
Pumamor, du vet det jo selv: Når noen sier det jeg sier nå, tenker vedkommende forelder: "Jamen jamen, jeg har jo intet å skjule, alt er jo i orden, da kan jeg jo få forklart hvordan det virkelig er - - - og hvis jeg nekter, vil vel det kunne brukes mot meg."
Ganske riktig, alt sammen. Men alt man forklarer og forteller, DET vil bli brukt mot en, det. Og det på langt verre vis enn å forholde seg taus.
Du vet sikkert også at mitt eneste råd egentlig er: Flykt. Ikke stol på at man ved en tilfeldighet klarer seg igjennom hele den fryktelige prosessen. Pakk en eneste koffert og dra til utlandet med barna uten å la noen få vite noe på forhånd. Emigrer. Finn en jobb, meld permanent utflytting fra Norge. Jeg vet det ikke er lett, men så ille er jo situasjonen at det er det eneste som gir rimelig god sikkerhet for at man ikke blir ødelagt. Det må gjøres FØR barnevernet har fått i gang sak for fylkesnevnden, og FØR de har fattet akuttvedtak og har hentet barnet. Hvis man gjør åpenbare forberedelser som barnevernet får vite om, tar de barna på flekken, og da er det for sent.
Du, pumamor, har jo sagt det samme så klart så klart:
viewtopic.php?p=9031#9031Hvis dette ikke gjelder deg selv men en annen, så hils den moren fra oss, vi ønsker det beste for henne og barna uansett hva hun velger å satse på.
Marianne