Denne artikkelen gir et godt innblikk i helsesøstrenes hang til å sette diagnose på familie:
http://www.sykepleien.no/article.php?articleID=775
På den positive siden står det å lese:
Helsestasjonens ressurser er et frivillig tilbud til foreldre og barn. Som et eksempel sier helsesøster:
- Utgangspunktet er respekt for deres familie, deres forhold. Besøket på helsestasjonen er en service - skal ikke være en kontroll, en plikt. Viktig at familien ikke skal føle seg kontrollert.
På denne bakgrunnen ser vi det som et paradoks når helsesøster sier:
- Om de ikke møter opp, og følger helsestasjonenes tilbud, ser vi det som et varsku på at noe er galt. Vi har standardiserte brev; etter fjerde tilbudsbrev sender vi en innkalling til foreldrene - de har møteplikt. Om foreldrene ikke møter opp, prøver vi å ordne til et hjemmebesøk. Lykkes ikke dette, er neste skritt en bekymringsmelding.
Dette paradokset fører til at enkelte brukere opplever helsestasjonens tilbud som et tvangsmessig kontrolltiltak. Særlig for grupper som har et stort behov for hjelp, men selv ikke ser det, er det en fare for at de får denne opplevelsen. En slik opplevelse kan føre til en negativt forhold til helsestasjonen. Det vil svekke helsestasjonens mulighet til å yte hjelp og veiledning. Blant annet forteller en helsesøster om familier som slutter å møte fordi helsestasjonen har «trødd dem for nære». De flytter ofte, får mange adresseforandringer og blir derfor vanskelig å nå for hjelpeapparatet.