Helsestasjonen fungerer som barnevernets forlengede arm. Helsestasjonen samarbeider med barnevernet om innhenting av opplysninger om barn og foreldre. Mange ansatte på helsestasjonene, både helsesøstre og leger, har slik nesegrus beundring for barnevernet at de villig påtar seg barnevernets rolle.

Helsestasjonen igangsetter også sine egne undersøkelser. Foreldre blir som ledd i disse undersøkelsene, utsatt for forhør når de er på helsestasjonen. Spørsmålene har en typisk barnevern-vinkling. Istedenfor fokus på barnet er fokus på foreldrene, som blir spurt ut om personlige forhold som ikke berører barnets helse. Det letes etter tegn på omsorgssvikt. Slik går helsestasjonen barnevernets ærend.

Alle barn blir rutinemessig innkalt til helsestasjonene. Dermed kan barnevernet fortsette å overvåke og kontrollere foreldre via helsestasjonen. Helsestasjonen trer inn der hvor barnevernet glapp. Ved hjelp av journalen blir nye ansatte informert om foreldrenes status slik at de er forutinntatt allerede ved første møte. Slik spres kjennskapen til en barnevernsundersøkelse fra ansatt til ansatt stikk i strid med lovens intensjon.

Istedenfor høflig vennlighet blir foreldrene møtt med aggressiv og nedlatende utspørring om forhold som ikke har noe med barnets helse å gjøre. Og journalen blir sannsynligvis oppdatert med nye vurderinger av foreldrenes psyko-sosiale helse. Det tas ikke hensyn til at både barn og foreldre blir stigmatisert. Dette kunne vært unngått dersom opplysninger om en barnevernsundersøkelse ble slettet fra helsestasjonens pasientjournal.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)