Tone Hauglum wrote:
Her var det mye politikk.
Det er stort sett narkomane som sitter å tigger på gaten. Er det virkelig det?
Hva er det så med de synlige narkomane.
Disse menneskene etterspør en vare som er meget dyr på det illegale-markedet. En vare de er blitt avhengig av. Det blir lite til overs for nødvendighets gode som mat (riktig enæring) etc.. For å få finansiert nødvendig forbruk må de ofte skaffe inntekter fra arbeid som etter norsk lov muligens vil falle inn under straffeloven. Om en kan kalle narkomane fattige etter hva de har av "inntekt" i året er vel heller tvilsomt.
Det er et politiskt spørsmål om en skal la rusavhengige få tilgang til varen for en billig penge fra det offentlige.
Hvis en ser bort fra de utenlandske tiggerne, så er nesten alle tiggerne narkomane. Det skal litt til for å sette seg ned på gaten og tigge i full offentlighet. Du må huske på at vi har sosialhjelp. Det er ingen som ikke har penger, unntatt de utenlandske tiggerne.
Jeg er enig med deg i at narkomane egentlig ikke er fattige hvis man skal dømme etter inntekten. Problemet er at alt brukes opp på forbruk av illegale rusmidler.
Norge er i ferd med å snik-legalisere heroin. Dette vil nok føre til at enda flere blir misbrukere. Det er allerede svært mange narkomane i Norge og flere vil det bli. Dette er visst en bevisst politikk fra myndighetenes side, for da får de ansatte i sosialetaten mer å gjøre. Det øker behovet for offentlige arbeidsplasser. Dessuten kan myndighetene peke på alle de narkomane og si at vi trenger mer fordelingspolitikk da det er så mange som faller utenom. Helst hadde nok myndighetene sett at kommunene delte ut gratis heroin til de avhengige. Det kunne til og med innføres som et hjelpetiltak i barnevernet under navnet "nødvendig medisinering".
Quote:
De høyt lønte rusavhengige ser du ikke. De har råd til varen de etterspør, samt riktig enæring, men de er like fult avhengige som de en ser på gaten.
Jeg tror ikke narkomane forblir høytlønte så lenge. Det går raskt nedoverbakke.
Quote:
Skal du se fattigdom, så bør en gå å se der det er matutdeling, mange er avhengige av å få matposer fra veledighet. Det er gjerne enslige, samt alene forsørgere eller familier der bare en er i arbeid. Disse menneskene er som oftest i arbeid, men inntekten strekker ikke til mat en hel mnd..
En må være villig til å se fattigdommen.
Den absolutte fattigdom og relativ-fattigdom er to begreper.
Det at det finnes absolutt fattigdom blant individer i Norge tror jeg, individer vet ikke hvordan de skal klare seg fra uke til uke, de har ikke nødvendigvis mat hver dag.
Det er mange polakker, blant annet, som blir avvist på slike matutdelinger fordi Frelsesarmeen insisterer på at posene kun skal gå til narkomane. Jeg synes Frelsesarmeen gjør de narkomane en bjørnetjeneste. Når de får gratis mat kan de narkomane bruke hele sosialhjelpen pluss det de "tjener" på tigging på narkotika.
Quote:
Hva Jappe tiden på 80-tallet angår, så vart regjeringen informert om "krakket" som ville komme ca 5 år i forkant. En måtte ta noen upopulære grep for å unngå det. Regjeringen valgte å ikke stramme inn. Så det som skjedde det skjedde, men de var klar over at det ville skje.
Bankene solgte så gjeldsfordringer på vanlige folk, til en slikk og ingen ting til blant annet finansmannen Spetalen, som har tjent seg meget rik på nettopp dette. Hadde bankene solgt gjeldsfordringene til samme pris til den som hadde gjelden ville bilde vært anderledes.
Det er et prinsipp at lånte penger skal betales tilbake. Bankene syntes det var bedre å få en liten del av fordringene tilbake enn ingenting. De som fikk gjeldsordning tidlig på 90-tallet fikk gjelden slettet etter få år mens de som ikke fikk det sliter fremdeles med ettervirkningene.