En nestleder Hildur Larsen i Kystpartiet har oppdaget noe:
Barnelovutvalgets instilling må også ses i sammenheng med at Regjeringen i et annet lovverk vil tillate homofile å adoptere barn. Det er allerede avslørt tilfeller der barn av muslimer ble overlatt til homofile par etter barnevernets instilling. Det illustrerer det umenneskelige barna kan oppleve når barnevernet og offentlige etater får tiltvinge seg makten over foreldre og barn ved hjelp av lovverk.
Det viser at det mest skremmende med Barnelovutvalgets forslag er den totale mangelen på respekt for menneskeverd, integritet, vårt demokrati og våre menneskerettigheter.
Barnelovutvalget misbruker lovinstituttet!
Det er bare det triste med det at alle andre uttalelser om barnevernet jeg har sett fra Kystpartiet i flere år nå, har rost barnevernet til skyene og villet ha mer av samme ulla. Se f.eks
Stortingsvalget høsten 2005 – BarnasRetts oversikt
Nestlederen skriver også: "Frie voksne mennesker i et fritt land skal selv kunne bestemme hvor de vil bo, hvis landet skal kunne påberope seg et snev av demokrati." Ja, Hildur Larsen, det er bare det at mennesker er ikke frie i Norge hvis barnevernet og øvrige myndigheter vil ha tak i deres barn, ikke medmindre foreldrene gir opp barna og aksepterer at barna er statens eiendom. Forøvrig – det gjelder kanskje ikke Kystpartiet, men ihvertfall SV: SV vil at 16-åringer skal kunne stemme, men de vil ikke at de samme 16-åringer skal kunne bestemme hvor de vil bo, ihvertfall ikke hvis de vil bo hos foreldrene. Barnevernet tar til og med 17 og et halvt år gamle ungdommer med tvang, og isolerer dem fra foreldrene, uansett hvor mye de unge vil være fri. Det er det barnevernet som skal bestemme, gjerne også etter fylte 18 år.
*
Huttetu, plutselig oppdager jeg at det faktisk er den samme Hildur Larsen som tidligere har vært nominert til i-prisen på rbv i oktober 2007. Hun har uttalt dette – med påstander om hjemmene som svikter og rus og vold, og manglende ressurser i bv, osv osv:
http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?p=16047#16047
Nominasjonen var fremsatt av Mona, og Arild skrev et brev til Hildur Larsen om hennes uttalelse (ligger rett nedenfor nominasjonen). Kom hun noen gang med noe svar, Arild?
Riktignok vant hun ikke prisen, men. Det virker mystisk at hun plutselig nå skulle ha tilegnet seg noen virkelig forståelse av hvor dyptgående statens tyranni over barn og deres foreldre er.