Denne er rettet direkte til Linda.
Har selv vært veileder for nye sosionomer og barnevernspedagoger. De sa det samme som du sier, men når jeg var med som støtte for en av mine "klienter" og traff disse menneskene, hadde tonen blitt temmelig annerledes
Under opplæringen hadde jeg påpekt viktigheten at klienter har med seg målsmann,(noe loven gir RETT til!), var de enige. Da jeg kom som målsmann, ble jeg regelrett forsøkt kastet ut
Trist for dem så hadde vi gjort hjemmeleksa vår og henviste bare til norsk lov. Ikke det at det hjalp så mye, de turet fram akkurat som jeg var redd for
Så mitt råd er at du bruker din energi på noe mer fornuftig. Plag "ditt" barnevern med brev, telefoner og finn ut hvilke rettigheter du har. Med plaging mener jeg selvsagt ting du/dere etter loven har rett til. Klag også over enhver oversitting av svarfrister.
Om ungen(e) ikke er hjemme hos deg/dere, skriv brev eller ring selv om dere får høre at ungen blir så urolig av det. Kommer brev i retur, ta vare på det uten å åpne en evnetuell konvolutt. Alt slikt kan bli gode bevis om saken skal opp igjen. Da kan dere ikke beskyldes for å ha "glemt barnet"
Som om det er mulig
Bruk også din energi på å informere andre om hva som har skjedd. Selvsagt uten at ungen(e) navngis.
Gå på din lokale politiker og fremlegg saken din, om du kan.
Skriv i lokalaviser også uten barnas navn. Saksbehandlere behøver du ikke skjule. De er offentlige tjenestemenn. Jamfør Fredrikstadsaken. Den saken finner du på
www.barnasrett.no
Eksempler på hva som kan tenke seg å bli barnevernspedagoger finner du her:
http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID= ... evernet%22
Spesielt earthquake er en skam om h*n klarer skolen! Det er vel ikke slikt du vil asossieres med?
Lykke til